Chikungunyavaksine

Chikungunyavirus-utbrudd forekommer hovedsakelig i tropiske og subtropiske områder i den fuktige varme tiden i Latin-Amerika og i Asia. Viruset overføres hovedsakelig via myggarten Aedes og det er også rapportert om tilfeller fra Afrika, Mellom-Amerika og i Sør-Europa. De fleste tilfellene som er diagnostisert i Norge er smittet i Karibien. Den viktigste forebygging mot chikungunyafeber er myggstikkprofylakse.

Sykdommen er ofte mild eller asymptomatisk, men kan føre til feber, verkende ledd, hodepine muskelsmerter og utslett som oftest går over av seg selv i løpet av 1–2 uker. Enkelte kan få leddsmerter som kan vare i flere måneder. Personer som er utsatt for alvorlig sykdom er spedbarn, eldre personer og pasienter med immunsvikt og hjertesykdom. Det er tilgjengelig to forskjellige vaksiner mot chikungunyafeber til forebygging hos immunfriske ungdommer og voksne. Vaksinene erstatter ikke myggstikkprofylakse.

To chikungunyavaksiner er tilgjengelige: en levende, svekket virusvaksine, Ixchiq^®, og en proteinvaksine, Vimkunya^®. Ixchiq^® inneholder levende, genmodifisert, svekket stamme av chikungunyaviruset. En dose etter rekonstituering 0,5 ml inneholder ikke mindre enn 3 log₁₀ TCID₅₀ infeksiøse enheter. Vimkunya^® inneholder tre ulike chikungunyaproteiner som sammen danner viruslignende partikler (VLP) som er bundet til adjuvansen aluminiumhydroksid. 

Aktiv immunisering for å forebygge chikungunyafeber hos immunfriske personer ≥12 år som skal oppholde seg over tid i den fuktige varme tiden i myggområder der chikungunyasmitte forekommer og hvor det er en reell risiko for smitte og der kontraindikasjoner er utelukket.

Ixchiq^® pulver og væske etter rekonstituering til injeksjon, en dose a 0,5 ml, kun til intramuskulær injeksjon i deltamuskelen innen 2 timer etter rekonstituering. 

Vimkunya^® suspensjon, en dose a 0,8 ml, kun til intramuskulær injeksjon i deltamuskelen. Vaksinen skal vendes forsiktig rett før bruk for å få en homogen suspensjon. 

Vaksinene må ikke settes intravenøst, intradermalt eller subkutant.

Lokale reaksjoner som smerte og ømhet på injeksjonsstedet og feber, hodepine, kvalme, muskel- og leddsmerter som går over i løpet av noen dager.

Alvorlige bivirkninger er sjeldne, og begge vaksinene er underlagt særlig overvåkning.

Ixchiq^®: Vaksineviremi er påvist hos 90 % i 3 dager etter vaksinasjon, men er ikke påvist etter 2 uker etter vaksinasjon. Alvorlige bivirkninger er rapportert hos eldre personer over 65 år og personer med immunsvekkelse og kardiovaskulær sykdom, diabetes, kronisk nyresykdom mm. Disse bivirkningene inkluderer forverring av kronisk tilstand og nevrologiske hendelser.

Felles for Vaksiner:

De fleste er lette og forbigående som smerte og hevelse på injeksjonsstedet, moderat feber, utslett o.l.

Ved parenteral vaksinasjon må man, uavhengig av vaksinetype, være forberedt på alvorlige allergiske reaksjoner og andre komplikasjoner (se Anafylaktiske reaksjoner). Slike reaksjoner er sjeldne og kan skyldes den aktive komponenten i vaksinen, adjuvans eller at vaksinen inneholder rester av næringsmedier brukt under fremstillingen, forurensninger, konserveringsmidler eller antimikrobielle midler. Anafylaksiberedskap er nødvendig.

Helsepersonell som i sin yrkespraksis får mistanke om alvorlig bivirkning etter vaksinasjon har plikt til å melde dette så snart det blir kjent. Elektronisk meldeskjema: www.melde.no Melding om bivirkning etter vaksinasjon til FHI, Statens legemiddelverk og RELIS kan også gjøres ved å fylle ut skjema med vedlegg som epikrise, journalnotat og annet som sendes per post i lukket konvolutt merket BIVAK til: Folkehelseinstituttet (BIVAK), Pb 222 Skøyen, 0213 Oslo Opplysningene blir registrert i nasjonalt bivirkningsregister med referansenummer og i Folkehelsas bivirkningsregister over vaksiner (BIVAK). Persondata blir avidentifisert før meldingen overføres internasjonale bivirkningsdatabaser. Etter noen uker får melderen et vurderingssvar tilbake. De internasjonale kriteriene for klassifisering av årsakssammenheng: sikker, sannsynlig, mulig, usannsynlig, ikke klassifisert, ikke klassifiserbar, ingen sammenheng og ukjent er utarbeidet av WHO og hentet fra Lancet 2000;356:1255-1259 Ved å melde alvorlige og uventede bivirkninger bidrar en til tryggere legemiddelbruk. Det er bedre å melde en gang for mye enn for lite og om det blir flere meldinger på samme pasient, skal ikke det by på problemer. Vanlige, ikke alvorlige, forbigående bivirkninger som er kjent er det ikke nødvendig å melde.

FHI: Bivirkninger etter vaksinasjon (vaksinasjonsveilederen)

DMP: Hvordan helsepersonell kan melde bivirkninger

Overfølsomhet for virkestoffet eller noen av hjelpestoffene i vaksinen. Personer med immunsvikt eller immunsuppresjon på grunn av sykdom eller behandling f.eks. ved malignitet, kjemoterapi, immunsuppressiv behandling m.m. skal ikke tilbys den levende svekkede virusvaksinen.

Se også Forsiktighetsregler/kontraindikasjoner generelt for Vaksiner.

Felles for Vaksiner:

Graviditet: Gravide bør ikke få levende, svekkede virusvaksiner f.eks. rubellavaksine og gulfebervaksine. Det er imidlertid ikke påvist fosterskade pga. vaksinasjon av gravide. Utilsiktet vaksinering av gravide innebærer derfor ikke at abort tilrås. Den ikke-levende influensavaksinen kan gis til gravide. Toksoider eller inaktiverte vaksiner medfører ikke økt risiko for gravide og fosteret. Erfaringsgrunnlaget for enkelte vaksiner er imidlertid lite, og i enkelttilfeller må smitterisiko være avgjørende for om man skal vaksinere eller ikke. Vaksiner mot poliomyelitt (den inaktiverte) og stivkrampe er godt dokumenterte, og disse anses ufarlige i svangerskapet.

Amming: Amming er ikke kontraindikasjon for å gi inaktiverte vaksiner.

Vaksinene bør ikke gis til personer med akutt infeksjonssykdom eller feber. Vaksinene bør gis med forsiktighet til personer som står på antikoagulerende medikamenter eller har koagulasjonsforstyrrelser eller trombocytopeni.

Ixchiq^®: skal kun gis når det er betydelig risiko for å bli smittet med chikungunya og etter nøye vurdering av de potensielle risikoene og fordelene. Personer som har fått Ixchiq^® skal ikke gi blod før minst 4 uker etter vaksinasjon. 

Se også Forsiktighetsregler/kontraindikasjoner generelt for Vaksiner.