Cefiksim

Felles for Cefalosporiner:

Cefalosporinene tilhører gruppen betalaktamantibiotika. De er baktericide og lite toksiske. Som andre betalaktamantibiotika virker de ved å binde seg til penicillinbindende proteiner (PBP) og hemme celleveggsyntesen. For alle betalaktamantibiotika gjelder at bakteriedrapet er tidsavhengig og at den postantibiotiske effekten er kortvarig. Det er derfor avgjørende at konsentrasjonen av midlene holdes høyere enn minste hemmende konsentrasjon (MIC) i lengst mulig tid.

Cefiksim er et tredjegenerasjons cefalosporin med noe bedre effekt mot gram-negative bakterier enn første- og andregenerasjons cefalosporiner.

Hos voksne og barn > 6 måneder er cefiksim indisert ved akutt bakteriell bihulebetennelse, akutt mellomørebetennelse, faryngotonsillitt, akutt bakteriell forverring av kronisk bronkitt, samfunnservervet lungebetennelse, ukomplisert urinveisinfeksjon og akutt nyrebekkenbetennelse. Cefiksim skal bare forskrives når førstehåndspreparater ikke kan brukes på grunn av bivirkninger eller mikrobiell resistens.

Hodepine, gastrointestinale bivirkninger, utslett, forhøyede leverenzymer. Se også generelt under Cefalosporiner.

Voksne og barn > 12 år: 400 mg x 1 daglig eller 200 mg x 2 daglig (hver 12. time)

Barn <12 år: 8 mg/kg kroppsvekt/dag (maks 400 mg/dag) som enkeltdose eller to doser. 

Behandlingsvarighet vil avhenge av alvorlighetsgrad, men oftest 7-14 dager. Ukomplisert urinveisinfeksjon hos kvinner: 3 dager.

Dosen reduseres ved nedsatt nyrefunksjon <20 ml/min.

Biotilgjengelighet etter oral dosering 40-50 %, påvirkes ikke av måltider. C_max etter 3-4 timer. Halveringstiden er ca. 2-4 timer og 50 % utskilles uendret i urin.

Felles for Cefalosporiner:

Toksisitet for gruppen: Lav akutt toksisitet. Høye doser parenteralt har gitt nevrologiske symptomer hos personer med nedsatt nyrefunksjon.
Barn: < 2 g cefaleksin eller cefuroksim forventes ingen eller lette symptomer. 2,5 g cefaleksin til 3-åring ga hematuri og krystalluri.
Voksne: < 2 g cefiksim ga ingen eller lette symptomer.

Klinikk for gruppen: Se Betalaktamantibakterielle midler, penicilliner. I tillegg ev. koagulopati og forverring av allerede nedsatt nyrefunksjon.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert. Symptomatisk behandling.

Overfølsomhet overfor virkestoffene eller hjelpestoffene. Overfølsomhet overfor ethvert cefalosporin. Alvorlig overfølsomhet overfor andre betalaktamantibiotika. Se preparatomtale (SPC) for detaljer.

Felles for Cefalosporiner:

Kjent allergi mot cefalosporiner og straksallergi overfor penicilliner eller karbapenemer. Kryssallergi mellom cefalosporiner og penicilliner forekommer hos 5–7 %. Hvis et cefalosporin gis til en penicillin- eller karbapenemallergiker, må det initialt gis en liten prøvedose og pasienten må overvåkes nøye i 10–20 minutter. En anafylaktisk straksreaksjon er livstruende. (Behandling se Anafylaktiske reaksjoner.)

Ved kombinasjonsbehandling med aminoglykosider, polymyksin B, kolistin og høydosert slyngediuretika skal nyrefunksjonen overvåkes pga risiko for ytterligere nedsatt nyrefunksjon.

Nifedipin kan øke biotiligjengeligheten til cefiksim med opptil 70 %.

Felles for Cefalosporiner:

Ceftriakson og enkelte andre cefalosporiner kan fortrenge bilirubin fra serum-albumin. De bør derfor ikke brukes til nyfødte med gulsott eller pasienter med hypoalbuminemi eller acidose. Spesiell forsiktighet hos premature. Nedsatt nyrefunksjon øker risikoen for alvorlige, doserelaterte bivirkninger.

Graviditet: Mangelfulle data på bruk av cefiksim hos gravide. Cefiksim bør derfor unngås hos gravide hvis ikke nytteverdien oppveier risikoen.

Amming: Ukjent om cefiksim utskilles i morsmelk.

Felles for Cefalosporiner:

Graviditet: Generelt anses cefalosporiner som trygge under graviditet. Begrenset klinisk erfaring med nyere midler.

Amming: Generelt anses cefalosporiner som trygge under amming. Overgang til morsmelk er minimal. Kan brukes av ammende. Begrenset klinisk erfaring med nyere midler.