Bulevirtid

Hepatitt D (delta)-virus er et inkomplett RNA-virus som trenger hepatitt B surface antigen (HBsAg) proteiner for å være smitteførende. Bulevirtid binder seg til og derved deaktiverer natrium/taurokolat co-transporterende polypeptid (NCTP) på blodsiden av hepatocytt-membranen. NCTP-blokade av bulevirtid forhindrer opptak av både hepatitt D (HDV) og hepatitt B viruspartikler i hepatocytter, mens NCTPs hovedfunksjon er opptak av gallesyrer. Bulevirtid synes å redusere intrahepatisk delta-antigen i betydelig grad samt reduksjon av proinflammatoriske transkripter i en biopsistudie (Allweiss , J Hepatol, 2024).

Høygradig bundet til plasmaproteiner. Bulevirtid er et peptid som omdannes ved nedbryting til mindre peptider og aminosyrer. Ingen CYP-mediert metabolisme eller renal utskillelse av bulevirtid. Halveringstid 4–7 timer.

Kronisk HDV-infeksjon hos voksne med kompensert leversykdom, basert på påvisning av sirkulerende HDV RNA (plasma eller serum).

2 mg subkutant ca. hver 24. time, enten som monoterapi for HDV-infeksjon eller samtidig med parallell behandling av HBV-infeksjon med nukleosid- eller nukleotidanalog. Behandlingsvarighet vurderes av lege med behandlingserfaring med virushepatitt.

Kvalme, hodepine, fatigue, kløe og artralgi er vanlig forekommende. Økning av eosinofile granulocytter og gallesyrer i blod.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling.

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler.

Amming: Opplysninger mangler. Teoretisk minimal overgang til morsmelk.

Seponering av bulevirtid kan gi reaktivert hepatitt. Oppfølging kreves med henblikk på slik reaktivering med å følge transaminaser og virusnivå.

Orientering om mulige vanlige bivirkninger. Instruksjoner og oppfølging fra spesialist må følges, spesiell advarsel mot selv-seponering av pasient på bulevirtid.

Bulevirtid (Hepcludex) Behandling av kronisk hepatitt D