Budesonid (tarm)

Se Glukokortikoider for lokal bruk ved inflammatoriske tarmlidelser

Potent glukokortikoid med lokal effekt og svært liten systemisk virkning. Intensjonen med budenosid-multimatriksstruktur (MMX) er at legemiddelet frigjøres i hele kolons lengde.

Biotilgjengeligheten er 10–20 % ved både peroral og rektal tilførsel. Se for øvrig SPC for respektive preparat. Utvidet frisettingsteknologi av MMX karakteriseres ved en multimatriksstruktur dekket av gastroresistent drasjering som oppløses i tarmsystemet ved pH over 7.

1. Depotkapsler: Crohns sykdom i ileum og oppstigende kolon
2. Depottabletter: Mild til moderat ulcerøs kolitt hos voksne
3. Enterogranulat: Crohns sykdom i ileum eller oppadstigende kolon. Aktiv kollagen kolitt.
4. Klyster: Ulcerøs kolitt i endetarm, sigmoideum og nedadgående del av kolon. Proktitt
5. Stikkpille: Ulcerøs kolitt i endetarm, sigmoideum og nedadgående del av kolon. Proktitt
6. Smeltetablett: Eosinofil øsofagitt hos voksne. Se SPC for Jorveza^®

1. Depotkapsler og depottabletter: 9 mg daglig. Tas som en enkeltdose før frokost. Kan være fordelaktig å tappe gradvis ned før seponering med en tabl hver annen dag.
2. Depottabletter: 9 mg hver morgen i opptil 8 uker. Fordelaktig å trappe gradvis ned før seponering.
3. Enterogranulat: 9 mg (en dosepose) en gang daglig, en halv time før frokost. Granulatkornene svelges hele med litt væske. Fordelaktig å trappe gradvis ned før seponering.
4. Klyster: Ett klyster (2 mg) hver kveld i ca. 4 uker. Klysteret skal holdes så lenge som mulig, helst over natten.
5. Stikkpille: 4 mg, en daglig i 8 uker.
6. Smeltetablett: Daglig dose 2 mg budesonid, gitt som én 1 mg tablett om morgenen og én om kvelden. vanlig behandlingstid er 6 uker. For pasienter som ikke responderer i løpet av 6 uker, kan behandlingen forlenges til opptil 12 uker.

Som for Glukokortikoider for systemisk effekt og lokal injeksjon, se nedenfor.

Felles for Glukokortikoider for systemisk effekt og lokal injeksjon:

Toksisitet for gruppen: Akutt toksisitet selv ved høye doser utgjør ikke et klinisk problem. Akutt overdose kan muligens forverre underliggende sykdom som ulcus, elektrolyttforstyrrelser, infeksjoner og ødem.

Klinikk for gruppen: Gjentatte store doser metylprednisolon har gitt leverpåvirkning. Andre symptomer er ev. hyperglykemi og ketoacidose. Bradyarytmier, ventrikulære arytmier og hjertestans er observert ved intravenøs tilførsel av store doser metylprednisolon og deksametason.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert. Ev. symptomatisk behandling.

Enterogranulat: levercirrhose