Breksukabtagenautoleucel

Genetisk modifisert autologt cellebasert legemiddel som
består av T-celler, omprogrammert ex vivo ved hjelp av en retroviral vektor. De omprogrammerte T-cellene bindes til maligne celler som uttrykker CD19 og normale B-celler, med påfølgende T-celleaktivering, proliferasjon, ervervelse av effektorfunksjoner, samt sekresjon av inflammatoriske cytokiner og kjemokiner.

Antall anti-CD19 CAR-T-celler i blodet er assosiert med objektiv respons.

Etter infusjon viser anti-CD19 CAR-T-celler en innledende hurtig ekspansjon, etterfulgt av en reduksjon til nesten baselinenivåer innen 3 måneder. Tmax for anti‑CD19 CAR-T-celler er ≤15 dager. Median C_maks i blod hos responderende MCL- og ALL-pasienter var hhv. 97,5 og 38,4 celler/µl.

For utdypende, se SPC.

Spesialistoppgave.

• Voksne med residivert eller refraktær mantelcellelymfom (MCL) etter 2 eller flere runder med systemisk behandling inkl. Brutons tyrosinkinasehemmer (BTK-hemmer).
• Voksne ≥26 år med residiverende eller refraktær B-prekursor akutt lymfoblastisk leukemi (ALL).

Sykehusinnkjøp. Anbefalinger onkologiske og kolonistimulerende legemidler, se side 12 og 14, sist oppdatert 04.10.2024 2407 Onkologi.

Spesialistoppgave. Preparatnavn, batchnr. og pasientnavn arkiveres i 30 år. Behandlingsstedet må ha tilgang til en ekstra dose tocilizumab ≤8 timer etter hver foregående dose.

For forberedende behandling (lymfodepleterende kjemoterapi) med syklofosfamid og fludarabin, se SPC.

Profylaktisk bruk
av systemiske kortikosteroider anbefales ikke.

Overvåkning etter infusjon, se SPC pkt 4.2 side 4.

Cytokinfrigjøringssyndrom (CRS), immuneffektorcelle-assosiert nevrotoksisitetssyndrom (ICANS), sekundære maligniteter, tumorlysesyndrom mfl..

Svært vanlige: Anemi, febril nøytropeni, leukopeni, lymfopeni, nøytropeni, trombocytopeni, abdominalsmerter, diaré, forstoppelse, kvalme, oppkast, orale smerter, feber, frysninger, smerter, utmattelse, ødem, bradykardi, takykardi, utslett, CRS, hypogammaglobulinemi, bakteriell infeksjon, infeksjoner (uspesifisert patogen), soppinfeksjon, virusinfeksjon, blødning, hypertensjon, hypotensjon, dyspné, hoste, hypoksi, pleuraeffusjon, motorisk dysfunksjon, muskel-skjelettsmerter, afasi, encefalopati, hodepine, ICANS, nevropati, svimmelhet, tremor, nyresvikt, angst, delirium, insomni, hyperglykemi, hypofosfatemi, hypomagnesemi, redusert appetitt, hypokalemi, hypokalsemi, hyponatremi, økt ALAT, økt ASAT, økt konjugert bilirubin, økt urat.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Symptomatisk behandling.

Graviditet: Graviditetsstatus hos fertile kvinner skal undersøkes før behandlingsoppstart. Det kan ikke gis anbefalinger om hvor lenge prevensjon må brukes etter behandling. Se preparatomtalene for lymfodepleterende kjemoterapi ang. prevensjon. Ingen data om bruk hos gravide. Ingen reproduksjons- eller utviklingstoksisitetsstudier hos dyr. Dersom transduserte celler passerer placenta, kan de gi fostertoksisitet, inkl. B-cellelymfocytopeni. Ikke anbefalt til kvinner som er eller kan bli gravide og ikke bruker prevensjon, pga. manglende data. Gravide skal informeres om mulig risiko for fosteret. Graviditet etter behandling må diskuteres med behandlende lege. Måling av immunglobulinnivåer og B-celler hos nyfødte skal vurderes.

Amming: Utskillelse i morsmelk er ukjent. En risiko for spedbarn som ammes kan ikke utelukkes.

Fertilitet: Data mangler.

Levende vaksiner, Se SPC.

Cytokinfrigjøringssyndrom (CRS), immuneffektorcelle-assosiert nevrotoksisitetssyndrom (ICANS), sekundære maligniteter, tumorlysesyndrom mfl..

Levende vaksiner og kortikosteroider, se pkt 4.5 i SPC.

DMP interaksjonssøk for ATC: L01XL06.

Iht. behandlende avdeling.

På grunn av potensialet for nevrologiske hendelser, inkludert endret mental status eller krampeanfall,
skal pasienter ikke kjøre bil eller bruke tunge eller potensielt farlige maskiner i minst 8 uker etter
infusjon eller til nevrologiske bivirkninger er opphørt.

Nye metoder: Tecartus.