Polypeptidhormon fra α‑cellene i pankreas. Viktigste virkning er nedbrytning av leverglykogen med frigivelse av glukose til blodet, men det har også andre metabolske effekter i lever og hemmer motilitet og sekresjon i gastrointestinaltraktus. I høye doser inotrop virkning på hjertet. Effekten på hypoglykemien er kortvarig og avhengig av at det er tilstrekkelig glykogen i leveren.

Biotilgjengeligheten er ca. 30 % ved intramuskulær tilførsel. Metaboliseres ved enzymatisk nedbrytning hovedsakelig i leveren og nyrene, men også i blod og andre organer substansen distribueres til. Inaktiv metabolitt. Utskilles via nyrene. Halveringstiden er 3–6 minutter.

Nesepulver: Absorberes passivt gjennom neseslimhinnen. Etter 5 minutter sees normalt en effekt på glukosenivåene hos både voksne og barn (≥4 år) med diabetes type 1. Gjennomsnittlig T_maks er 15 minutter for voksne, og 15-20 minutter for barn ≥4 år. T_1/2 ca 38 minutter.

Pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning:

1. Behandling av hypoglykemi hos pasienter med diabetes når det ikke lykkes å tilføre karbohydrat per os
2. Overdosering med adrenerge betareseptorantagonister

Nesepulver (Baqsimi^®): 

Alvorlig hypoglykemi Voksne, ungdom og barn ≥1 år med diabetes mellitus: Anbefalt dose er 3 mg administrert i ett nesebor.

Spesielle pasientgrupper

• Nedsatt lever-​/​nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig.
• Spedbarn og barn 0-<1 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått.
• Eldre: Ingen dosejustering nødvendig. Svært begrensede data på sikkerhet og effekt hos pasienter ≥65 år, og ingen data fra pasienter >75 år.

Tilberedning​/​Håndtering Endosebeholderen inneholder kun én dose, og skal derfor ikke klargjøres eller testes før bruk. Legemidlet er allerede klar til bruk og er kun til engangsbruk.

Administrering Kun til nasal bruk, og skal bare gis i ett nesebor. Skal administreres så snart som mulig når alvorlig hypoglykemi oppdages. Se pakningsvedlegg (https://www.felleskatalogen.no/medisin/pasienter/pil-baqsimi-amphastar-678389?avsnitt=pil-pasient-info) for fullstendig bruksanvisning. Ikke trykk på stempelet før innføring i neseboret. Det er ikke nødvendig å inhalere eller puste dypt inn etter dosering.

Se DMP legemiddelsøk glukagon for utdypende og oppdatert preparatomtale.

1. Pasienter med økt risiko for alvorlig hypoglykemi bør ha glukagon tilgjengelig, og de nærmeste bør være instruert i bruken. Dette gjelder særlig i situasjoner hvor det kan ta tid å få tak i helsepersonell som kan gi glukose intravenøst om insulinsjokk inntrer. Gis subkutant, intramuskulært eller intravenøst. 1–2 mg subkutant til voksne og barn > 10 år. Ved injeksjon bør pasienten legges i stabilt sideleie pga. fare for brekninger. (Helsepersonell bør gi intravenøs injeksjon av konsentrert glukose som gir en raskere og sikrere effekt ved alvorlig hypoglykemi)
2. Barn: 1 mg (barn over 25 kg eller eldre enn 6–8 år) eller 0,5 mg (barn under 25 kg eller yngre enn 6–8 år)
3. Ved betareseptorantagonistforgiftning gis 10 mg glukagon intravenøst. Dosen kan gjentas eller følges opp med intravenøs infusjon 5–20 mg/time i glukose 50 mg/ml (se Glukagon i antidotlisten)
4. Nesepulver: Anbefalt dose er 3 mg administrert i ett nesebor. Kun til nasal bruk, og skal bare gis i ett nesebor. Ikke trykk på stempelet før innføring i neseboret. Det er ikke nødvendig å inhalere eller puste dypt inn etter dosering. Se pakningsvedlegg for fullstendig bruksanvisning.

Langvarig kvalme, oppkast.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Ingen toksisitet ved peroral eksponering.

Voksne: 10 mg i.v. har vært godt tolerert.

Klinikk: Forbigående kvalme og brekninger (kort halveringstid). Ev. hyperglykemi (ofte ikke behandlingskrevende) og hypokalemi.

Behandling: Symptomatisk behandling. Følg glukose og elektrolytter ved store overdoser.

Feokromocytom

Graviditet: Ingen kjent risiko ved bruk under graviditet.

Amming: Høy molekylvekt hindrer overgang til morsmelk. Kan brukes av ammende.

Oppløsning som inneholder partikler skal ikke brukes.