Redusert glukosefrigjøring fra leveren (redusert glukoneogenese), mulig nedsatt glukoseabsorpsjon fra tarmen og økt følsomhet for insulin og glukoseopptak i perifert vev. Avhengig av en restsekresjon av insulin. Kan redusere plasma-triglyseridnivå. Gir sjelden hypoglykemi, hyperinsulinemi eller vektøkning. Se også Perorale blodglukosesenkende midler.

Biotilgjengeligheten er 50–60 % ved peroral tilførsel. Denne reduseres noe ved samtidig inntak av mat. Metformin metaboliseres ikke. Utskilles via nyrene ved glomerulær filtrasjon og tubulær sekresjon. Halveringstiden er 1,5–6 timer.

Førstevalgsmiddel hos alle med type 2-diabetes, men ikke hos slanke pasienter med betydelig nedsatt insulinproduksjon. Metformin er godkjent til bruk hos diabetespasienter med moderat nedsatt nyrefunksjon (GFR fra 30-59 ml/min *), samt til pasienter med stabil, kronisk hjertesvikt. * EMA 14.10.2016.

"Off label"-indikasjoner; diabetesforebygging, overvekt/vektreduksjon, polycyctisk ovariesyndrom - se Relis database 2009; spm. nr. 5742.

Vanlig vedlikeholdsdose av metformin er 0,5–2 g i døgnet selv om de tåler 3 g. Døgndoser > 0,5 g fordeles på 2–3 doser. Oppstart med 0,5 g om morgenen og gradvis økning i løpet av 1–2 uker anbefales. Maksimal anbefalt dose for metformin er 3 g daglig, fordelt på 3 doser. Gastrointestinale bivirkninger kan unngås ved å ta dosen ved måltid og øke dosen langsomt. Ved bivirkninger reduseres dosen. Ved nedsatt nyrefunksjon er anbefalt startdose 500 mg en gang daglig, og maksimal dose er 1000 mg daglig fordelt på to doser.

Toksisitet: Alvorlig laktacidose kan forekomme ved terapeutiske doser og samtidig nedsatt nyrefunksjon (vanligst ved midlertidig nedsatt nyrefunksjon grunnet interkurrent sykdom som diaré og oppkast).
Barn: Vurder å gi kull ved alle inntak hos barn. >500 mg oppfølging sykehus. 6,5 g til 16-åring ga ingen symptomer.
Voksne ikke-brukere uten nedsatt nyrefunksjon: <5 g forventes ingen eller lette symptomer. Lav terskel for oppfølging med blodprøver fra ca. dobbel terapeutisk dose, spesielt ved symptomer som kan indikere laktacidose (se klinikk), med unntak av lette GI-symptomer.

Klinikk: Utvikling av alvorlig laktacidose er hovedproblemet. GI-symptomer er vanlig. Andre symptomer er hovedsakelig sekundære til lactacidosen: Elektrolyttforstyrrelser, hypotermi, kompensatorisk hyperventilering, CNS-depresjon, kramper, hypotensjon, takykardi, ev. arytmier, sirkulasjonssvikt og hypoglykemi.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Følg laktat-, syre-/base-, glukose- og elektrolyttstatus. Laktacidosen er ofte vanskelig å korrigere med bikarbonat alene ved redusert nyrefunksjon, og dialyse blir ofte nødvendig for å fjerne akkumulert metformin og samtidig korrigere acidosen. Symptomatisk behandling. Lav terskel for kontakt med Giftinformasjonen.

Alvorlig melkesyreacidose (laktacidose) er sjelden og forekommer nesten utelukkende hos eldre pasienter med hjerte‑, nyre‑ og/eller leversykdom, alkoholoverforbruk, og/eller dårlig ernærings‑ og allmenntilstand. Gastrointestinale bivirkninger (anoreksi, kvalme, magesmerter, diaré) er relativt alminnelige, særlig initialt, og er doseavhengige. Malabsorpsjon av vitamin B₁₂ forekommer sjelden.

Graviditet: Det har kommet tilstrekkelig sikkerhetsdokumentasjon til at metformin brukes i behandling av gravide når livsstilsråd ikke er tilstrekkelig. De fleste studiene gjelder behandling i 2. og 3. trimester. Amming: Overgang til morsmelk er minimal.

Generelt bør andre blodsukkersenkende behandlinger enn insulin nulles ved innleggelse i sykehus, særlig ved alvorlig sykdom. Eldre pasienter har ofte nedsatt nyrefunksjon. Hos eldre pasienter bør derfor GFR kontrolleres før start og i oppfølging. Intravaskulær bruk av jodholdige kontrastmidler kan føre til nyresvikt som kan føre til akkumulering av metformin og risiko for melkesyreacidose. Hos pasienter med eGFR >60 ml/minutt/1,73 m² må metforminbehandlingen seponeres før eller ved begynnelsen av undersøkelsen. Behandling med metformin må ikke startes opp igjen før 48 timer etter undersøkelsen, og først etter at nyrefunksjonen er kontrollert og ikke funnet dårligere. Hos pasienter med moderat nedsatt nyrefunksjon (eGFR 45-60 ml/minutt/1,73 m²) må metforminbehandlingen avsluttes 48 timer før bruk av jodholdige kontrastmidler og ikke gjenopptas tidligere enn 48 timer etter undersøkelsen, og kun etter at nyrefunksjonen er kontrollert og ikke funnet dårligere.

Vær spesielt nøye med oppfølgingen av pasienter med økt risiko for akutt nedsatt nyrefunksjon. Det gjelder for eksempel ved dehydrering eller oppstart av behandling med ACE-hemmere, A₂-blokkere eller ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs). I disse akutte tilfellene bør behandling med metformin stanses midlertidig.

Diabetisk ketoacidose, diabetisk prekoma, nedsatt leverfunksjon og alkoholmisbruk, nyresvikt, nedsatt nyrefunksjon eller akutte tilstander som kan påvirke nyrefunksjonen, som f.eks. dehydering, alvorlig infeksjon eller sjokk, og akutte eller kroniske sykdommer som kan gi vevshypoksi, slik som hjerte- og lungesvikt, nylig hjerteinfarkt. Faren for laktacidose øker med avtagende nyrefunksjon og metformin er derfor kontraindisert ved CrCl <30 min/ml eller eGFR <30 ml/min/1,73 m².

Nyrefunksjon. Kontroll av vitamin B₁₂ en gang i året da langvarig behandling med metformin kan resultere i nedsatt absorpsjon av vitamin B₁₂.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen.