Hopp til hovedinnhold
Logo for Norsk Legemiddelhåndbok

Antiandrogener til onkologisk bruk

Revidert:
09.09.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfattere:

Martina Moter Erichsen og Magnus Wilberg Rebnord

Antiandrogene forbindelser med ikke-steroid struktur som virker som kompetitive reseptorblokkere (bikalutamid, flutamid, enzalutamid, apalutamid og darolutamid) eller som androgensyntesehemmere (abirateron).

Brukes i behandling av prostatakreft, for mer detaljert bruk vises det blant annet til «Nasjonale faglige retningslinjer for behandling av prostatakreft, sist oppdatert 17.11.2020» samt underkapitlene til de respektive medikamentene. Hovedbehandlingen ved metastasert prostatakreft består i livslang kjemisk kastrasjon enten ved GnRH antagonister eller GnRH analoger. Alternativt kirurgisk kastrasjon med bilateral orkidektomi (dette gjøres i praksis ikke lenger). Kastrasjonsbehandlingen kontinueres selv ved kastrasjonsresistent prostatakreft som defineres som sykdomsprogresjon på tross av s-testosteron i kastrasjonsnivå (<1.7 ng/L). GnRH analoger vil alene gi en initial økning av s-testosteron som kan føre til en forbigående oppblussing av sykdomssymptomene. For å motvirke dette kombineres behandlingen innledningsvis med første generasjon antiandrogen (bikalutamid eller flutamid).

Kort oppsummert er endokrinbehandling ved prostatakreft aktuelt ved følgende indikasjoner:

  1. Neoadjuvant/adjuvant behandling med enten GnRH-analog + første generasjon antiandrogen eller GnRH antagonist konkomitant med kurativ strålebehandling ved intermediær eller høyrisiko prostatakreft i henholdsvis 6 mnd eller minst 2 år. Ved ekstra høy risiko og lokoregional prostatakreft anbefales strålebehandling kombinert med kastrasjon + abirateron i 2 år. Øker totaloverlevelsen.
  2. Androgen blokade kan også kombineres med «salvage strålebehandling».
  3. Metastatisk hormonfølsom prostatakreft (GnRH analog/antagonist, + eventuelt tillegg av abirateron alternativt monoterapi med bikalutamid).
  4. Kastrasjonsresistent prostatakreft. Kjemisk kastrasjon + enzalutamid, zytiga eller apalutamid.

De vanligste bivirkningene ved ovennevnte hormonbehandling er tretthet, svette og hetetokter, nedsatt libido og impotens. Gynekomasti ses spesielt hvis en kun gir første generasjons antiandrogen alene. Disse får gjerne profylaktisk strålebehandling mot brystene før oppstart behandling for å redusere risikoen for denne bivirkningen.

Andre bivirkninger: Anemi, ødem, anoreksi, dyspepsi, kvalme, diaré, svimmelhet, kløe, økning i levertransaminaser/hepatitt. Forandret hårvekst.

Obs. ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Overfølsomhet ved tidligere bruk.

Leverfunksjonen.

Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje. Prostatakreft - handlingsprogram.

Legemidler

Abirateron

Revidert:
09.09.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfattere:

Martina Moter Erichsen og Magnus Wilberg Rebnord

Hemmer av androgenbiosyntese. Abirateronacetat er et prodrug som hydrolyseres til den aktive komponenten abirateron, som hemmer enzymkomplekset CYP17 selektivt. Dette enzymet uttrykkes i og er nødvendig for androgenbiosyntese i testikler, binyrer og prostatatumorvev. CYP17-hemning medfører også økt produksjon av mineralkortikoider i binyrene som kan forårsake hypertensjon, hypokalemi og væskeretensjon. Samtidig bruk av et glukokortikoid (prednisolon 5 eller 10 mg) hemmer ACTH og medfører redusert forekomst og alvorlighetsgrad av disse bivirkningene. 5 mg er å foretrekke, men hvis det tilkommer bivirkninger som ovenfor beskrevet kan en øke til 10 mg.

Behandling med abirateron reduserer serum-testosteron til nivåer under deteksjonsgrensen når det gis sammen med GnRH-analog (eller orkiektomi).

Maksimal plasmakonsentrasjon etter ca. 2 timer i fastende tilstand. Gitt vanlig variasjon i måltiders innhold og sammensetning, kan inntak sammen med måltider medføre svært varierende eksponering. Legemidlet skal derfor ikke tas sammen med mat. Metaboliseres primært i lever ved sulfatering, hydroksylering og oksidering. To hovedmetabolitter, abirateronsulfat og N-oksidabirateronsulfat. Gjennomsnittlig halveringstid i plasma er ca. 15 timer. Eliminasjon: 88 % via feces og ca. 5 % via urin. Hovedforbindelsene i feces er uendret abirateronacetat og abirateron (hhv. ca. 55 % og 22 % av den gitte dosen).

Brukes sammen med prednison eller prednisolon til:

  1. Behandling av nydiagnostisert, høyrisiko, metastaserende, hormonfølsom prostatakreft (mHSPC) hos voksne menn, i kombinasjon med androgensuppressiv behandling (ADT). Se Metodevurderingsoversikt med ditto lenker nedenfor.
  2. Behandling av metastaserende, kastrasjonsresistent prostatakreft (mCRPC) hos voksne menn med ingen eller lette symptomer etter manglende effekt av androgensuppressiv behandling, hvor kjemoterapi fortsatt ikke er klinisk indisert.
  3. Behandling av mCRPC hos voksne menn med sykdomsprogresjon under eller etter et docetaksel-basert kjemoterapiregime.

1000 mg tas som enkeltdose én gang daglig. Tablettene bør tas minst to timer etter måltid. Matinntak anbefales tidligst én time etter inntak av tablettene. Administreres sammen med en lav dose prednison eller prednisolon. Den anbefalte dosen av prednison eller prednisolon er 5 mg daglig ved mHSPC eller 10 mg daglig ved mCRPC.

Bør unngås ved moderat og alvorlig nedsatt leverfunksjon og ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.
Ved utvikling av levertoksisitet under behandling (ALAT eller ASAT > 5 ULN) bør behandlingen stoppes. Behandlingen kan gjenopptas etter normalisering av transaminaser er tilbake til baseline, men da med redusert dose på 500 mg x 1. S-transaminaser bør måles minst annenhver uke i 3 måneder og deretter månedlig. Hvis levertoksisitet gjenoppstår ved redusert dose på 500 mg daglig skal behandlingen seponeres.
Hos pasienter som utvikler alvorlig levertoksisitet (ALAT eller ASAT > 20 x ULN) skal behandlingen seponeres og behandlingen skal ikke gjenopptas.

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser.
Ved overdosering bør generelle støttetiltak iverksettes, inkludert overvåking for arytmi, hypokalemi og tegn og symptomer på væskeretensjon. Leverfunksjonen kontrolleres. Se også gruppeomtale:

Felles for Enzyminhibitorer:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Relativt lav akutt toksisitet.
Klinikk for gruppen: Gastrointestinale symptomer, hodepine, ev. takykardi, hypertensjon og leverpåvirkning. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Ved abirateron/prednisolon må man spesielt være oppmerksom på interaksjon med metoprolol, væskeretensjon/forverring av hjertesvikt og transaminasestigning. De vanligste grad 3-4 bivirkningene i COU-AA-302 studien var hjertebivirkninger (8% vs 4% i placebogruppen), ALAT stigning (6% vs <1%) og hypertensjon (5% vs 3%).

De vanligste bivirkningene er perifert ødem, hypokalemi, hypertensjon, diaré, økt ALAT/ASAT og urinveisinfeksjon. Blant vanlige og mindre vanlige bivirkninger er det rapportert følgende: hjertesvikt, angina pectoris, hjertearytmi (bl.a. atrieflimmer og -takykardi), binyreinsuffisiens, hypertriglyseridemi, hematuri, myopati, rabdomyolyse, dyspepsi, utslett samt økt risiko for frakturer.

Sterkt nedsatt nyrefunksjon og moderat til sterkt nedsatt leverfunksjon. Før behandling må hypertensjon være kontrollert og hypokalemi må korrigeres. Forsiktighet ved alvorlig eller ustabil angina pectoris, nylig hjerteinfarkt eller ventrikkelarytmi. Sikkerhet hos pasienter med venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon < 50 % eller hjertesvikt i NYHA-klasse III eller IV er ikke fastslått. Redusert bentetthet kan forverres ved behandling med abirateron. Hos pasienter behandlet med prednison eller prednisolon som utsettes for uvanlig stress, kan en økt dose av glukokortikoider være indisert før, under og etter stressituasjoner. Forsiktighet anbefales hvis abirateron gis sammen med legemidler som aktiveres eller metaboliseres av CYP2D6. Sterke hemmere eller induktorer av CYP3A4 skal unngås eller brukes med forsiktighet (se DMP interaksjonssøk).

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Kvinner som er eller kan være gravide. Sterkt nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C). Bruk av abirateronacetat med prednison/prednisolon i kombinasjon med Radium-233 (Xofigo) er kontraindisert. Studier tyder på økt risiko for frakturer og tendens til økt mortalitet hos asymptomatiske eller lett symptomatiske prostatakreftpasienter.

Serum-transaminaser bør måles før oppstart av behandling, annenhver uke de første tre behandlingsmånedene og deretter hver måned. Blodtrykk, serum-kalium og tegn til væskeretensjon bør kontrolleres hver måned.

Ryan CJ, Smith MR, Fizazi K, et al. Abiraterone acetate plus prednisone versus placebo plus prednisone in chemotherapy-naive men with metastatic castration-resistent prostate cancer (COU-AA-302): Final overfall survival analysis of a randomises, double-blind, placebo-controlled phase 3 study. Lancet Oncol. 2015 Feb;16(2):152-60.

Smith M, Parker C, Saad F, et al. Addition of radium-223 to abiraterone acetate and prednisone or prednisolone in patients with castration-resistant prostate cancer and bone metastases (ERA 223): a randomises, double-blind placebo-controlled, phase 3 trial. Lancet Oncol. 2019. Mar;20(3):408-419.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Abirateron Sandoz Sandoz - København
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Abirateron: 500 mg

56 stkC

H-resept

19 446,70
Abiraterone Accord Accord Healthcare S.L.U.
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Abirateron: 500 mg

56 x 1 stkC

H-resept

19 446,70
Abiraterone Glenmark Glenmark Arzneimittel GmbH
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Abirateron: 500 mg

56 x 1 stkC

H-resept

19 446,70
Abiraterone glenmark Glenmark
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Abirateron: 500 mg

56 x 1 stkC

H-resept

-
Abiraterone Qilu QILU PHARMA SPAIN S.L.
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Abirateron: 500 mg

56 stkC

H-resept

19 446,70
Abiraterone Stada Stada Arzneimittel AG
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Abirateron: 500 mg

56 x 1 stkC

H-resept

19 446,70
Zytiga Janssen-Cilag International N.V.
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Abirateron: 500 mg

56 stkC

H-resept

19 446,70

Bikalutamid

Revidert:
09.09.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfattere:

Martina Moter Erichsen og Magnus Wilberg Rebnord

Bikalutamid er et racemat, den antiandrogene virkning skyldes nesten utelukkende den R-enantiomere formen.

Absorpsjonen er god, men langsom ved peroral tilførsel. Data for biotilgjengelighet er mangelfulle. Den aktive enantiomeren (R-formen) metaboliseres i utstrakt grad, hovedsakelig i leveren ved oksydasjon og konjugering (glukuronidering). Aktiv metabolitt. Utskilles via nyrene. S-enantiomeren elimineres raskere enn den aktive R-enantiomeren, som har en lang plasmahalveringstid (6–10 dager). Ved steady state utgjør R-formen 99 % av sirkulerende bikalutamid. R-formen er 99,6 % proteinbundet. Det er holdepunkter for at R-enantiomeren elimineres langsommere fra plasma hos personer med alvorlig nedsatt leverfunksjon.

Felles for Antiandrogener til onkologisk bruk:

Brukes i behandling av prostatakreft, for mer detaljert bruk vises det blant annet til «Nasjonale faglige retningslinjer for behandling av prostatakreft, sist oppdatert 17.11.2020» samt underkapitlene til de respektive medikamentene. Hovedbehandlingen ved metastasert prostatakreft består i livslang kjemisk kastrasjon enten ved GnRH antagonister eller GnRH analoger. Alternativt kirurgisk kastrasjon med bilateral orkidektomi (dette gjøres i praksis ikke lenger). Kastrasjonsbehandlingen kontinueres selv ved kastrasjonsresistent prostatakreft som defineres som sykdomsprogresjon på tross av s-testosteron i kastrasjonsnivå (<1.7 ng/L). GnRH analoger vil alene gi en initial økning av s-testosteron som kan føre til en forbigående oppblussing av sykdomssymptomene. For å motvirke dette kombineres behandlingen innledningsvis med første generasjon antiandrogen (bikalutamid eller flutamid).

Kort oppsummert er endokrinbehandling ved prostatakreft aktuelt ved følgende indikasjoner:

  1. Neoadjuvant/adjuvant behandling med enten GnRH-analog + første generasjon antiandrogen eller GnRH antagonist konkomitant med kurativ strålebehandling ved intermediær eller høyrisiko prostatakreft i henholdsvis 6 mnd eller minst 2 år. Ved ekstra høy risiko og lokoregional prostatakreft anbefales strålebehandling kombinert med kastrasjon + abirateron i 2 år. Øker totaloverlevelsen.
  2. Androgen blokade kan også kombineres med «salvage strålebehandling».
  3. Metastatisk hormonfølsom prostatakreft (GnRH analog/antagonist, + eventuelt tillegg av abirateron alternativt monoterapi med bikalutamid).
  4. Kastrasjonsresistent prostatakreft. Kjemisk kastrasjon + enzalutamid, zytiga eller apalutamid.

Monoterapi: 150 mg daglig. Kombinasjonsterapi med GnRH-analog eller kirurgisk kastrering: 50 mg x 1. Behandlingen skal startes innenfor 1 uke før administrasjon av en GnRH-analog eller samtidig med kirurgisk kastrasjon.

Felles for Antiandrogener til onkologisk bruk:

De vanligste bivirkningene ved ovennevnte hormonbehandling er tretthet, svette og hetetokter, nedsatt libido og impotens. Gynekomasti ses spesielt hvis en kun gir første generasjons antiandrogen alene. Disse får gjerne profylaktisk strålebehandling mot brystene før oppstart behandling for å redusere risikoen for denne bivirkningen.

Andre bivirkninger: Anemi, ødem, anoreksi, dyspepsi, kvalme, diaré, svimmelhet, kløe, økning i levertransaminaser/hepatitt. Forandret hårvekst.

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Voksne: Doser på 200 mg/dag har vært tolerert i studier.

Klinikk: Kvalme, magesmerter, diaré og leverpåvirkning. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Felles for Antiandrogener til onkologisk bruk:

Obs. ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Overfølsomhet ved tidligere bruk.

Nedsatt leverfunksjon. Pasienter som har galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (lapp-laktasemangel) eller glukose-galaktase-malabsorbsjon skal ikke bruke bikalutamid. Forsiktighet utvises ved samtidig bruk av legemidler som metaboliseres over CYP3A4.

Felles for Antiandrogener til onkologisk bruk:

Leverfunksjonen.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Bicalustad Stada Arzneimittel AG
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Bikalutamid: 50 mg

30 stkC-
Bicalutamide Bluefish Bluefish Pharmaceuticals AB
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Bikalutamid: 150 mg

100 stkC

Blå resept

5 477,70
Tablett

Bikalutamid: 150 mg

30 stkC

Blå resept

1 668,70
Tablett

Bikalutamid: 50 mg

100 stkC

Blå resept

5 477,70
Tablett

Bikalutamid: 50 mg

30 stkC

Blå resept

1 668,70
Casodex Laboratoires Juvisé Pharmaceuticals
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Bikalutamid: 150 mg

100 stkC

Blå resept

5 477,70
Tablett

Bikalutamid: 50 mg

100 stkC

Blå resept

5 477,70
Casodex Orifarm AS
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Bikalutamid: 150 mg

98 stkC

Blå resept

5 368,90

Enzalutamid

Revidert:
09.09.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfattere:

Martina Moter Erichsen og Magnus Wilberg Rebnord

Ved enzalutamid må en være spesielt oppmerksom på interaksjoner med mange vanlige legemidler, slik at det bør gjøres en interaksjonsanalyse før initiering av behandling. Må være oppmerksom på risiko for funksjonstap inkludert fatigue, økt søvnbehov, redusert matinntak, negativ kognitiv påvirkning (hukommelse og konsentrasjon), falltendens og senket krampeterskel. Dosereduksjon kan i mange tilfeller bedre toleransen samtidig som sykdomskontroll opprettholdes.

  1. Som monoterapi eller i kombinasjon med androgen deprivasjonsbehandling til behandling av voksne menn med høyrisiko biokjemisk residiverende (BCR) ikke-metastatisk hormonsensitiv prostatakreft (nmHSPC) som er uegnet for redningsstrålebehandling.
  2. Til behandling av voksne menn med metastatisk hormonsensitiv prostatakreft (mHSPC) i kombinasjon med androgen deprivasjonsbehandling. Til behandling av voksne menn med høyrisiko ikke-metastatisk kastrasjonsresistent prostatakreft (CRPC).
  3. Til behandling av voksne menn med høyrisiko ikke-metastatisk kastrasjonsresistent prostatakreft (CRPC).
  4. Til behandling av voksne menn med metastatisk CRPC som er asymptomatiske eller mildt symptomatiske etter svikt av androgen deprivasjonsbehandling, der kjemoterapi ennå ikke er klinisk indisert.
  5. Til behandling av voksne menn med metastatisk CRPC med sykdomsprogresjon under eller etter behandling med docetaksel.

Felles for Antiandrogener til onkologisk bruk:

Brukes i behandling av prostatakreft, for mer detaljert bruk vises det blant annet til «Nasjonale faglige retningslinjer for behandling av prostatakreft, sist oppdatert 17.11.2020» samt underkapitlene til de respektive medikamentene. Hovedbehandlingen ved metastasert prostatakreft består i livslang kjemisk kastrasjon enten ved GnRH antagonister eller GnRH analoger. Alternativt kirurgisk kastrasjon med bilateral orkidektomi (dette gjøres i praksis ikke lenger). Kastrasjonsbehandlingen kontinueres selv ved kastrasjonsresistent prostatakreft som defineres som sykdomsprogresjon på tross av s-testosteron i kastrasjonsnivå (<1.7 ng/L). GnRH analoger vil alene gi en initial økning av s-testosteron som kan føre til en forbigående oppblussing av sykdomssymptomene. For å motvirke dette kombineres behandlingen innledningsvis med første generasjon antiandrogen (bikalutamid eller flutamid).

Kort oppsummert er endokrinbehandling ved prostatakreft aktuelt ved følgende indikasjoner:

  1. Neoadjuvant/adjuvant behandling med enten GnRH-analog + første generasjon antiandrogen eller GnRH antagonist konkomitant med kurativ strålebehandling ved intermediær eller høyrisiko prostatakreft i henholdsvis 6 mnd eller minst 2 år. Ved ekstra høy risiko og lokoregional prostatakreft anbefales strålebehandling kombinert med kastrasjon + abirateron i 2 år. Øker totaloverlevelsen.
  2. Androgen blokade kan også kombineres med «salvage strålebehandling».
  3. Metastatisk hormonfølsom prostatakreft (GnRH analog/antagonist, + eventuelt tillegg av abirateron alternativt monoterapi med bikalutamid).
  4. Kastrasjonsresistent prostatakreft. Kjemisk kastrasjon + enzalutamid, zytiga eller apalutamid.

Potent androgenreseptorantagonist og kompetitiv hemmer av androgenenes binding til androgenreseptorene, hemmer nukleær translokasjon av aktiverte reseptorer og hemmer assosiasjonen mellom den aktiverte androgenreseptoren og DNA, også ved tilfeller av overekspresjon av androgenreseptoren og ved prostatakreftceller som er resistente mot antiandrogener. Behandling med enzalutamid reduserer prostatakreftcellenes vekst og kan indusere kreftcelledød og tumorregresjon. Det er ikke vist androgenreseptor-agonistaktivitet i prekliniske studier.

Sammenlignet med placebo viste en studie at enzalutamid økte median total overlevelse signifikant fra 13,6 mnd til 18,4 mnd (”intent-to-treat”-analyse).

Maks. plasmakonsentrasjon 1-2 timer etter peroral administrasjon. Oral absorpsjon av enzalutamid er estimert til å være minst 84,2 %. Gjennomsnittlig halveringstid etter en enkelt dose er 5,8 dager. Ved daglig peroral administrasjon akkumuleres enzalutamid om lag 8,3 ganger i forhold til en enkelt dose.

Antatt omfattende ekstravaskulær distribusjon, og studier indikerer at enzalutamid og dets aktive metabolitt passerer blod/hjerne-barrieren. Både enzalutamid og dets aktive metabolitt bindes i stor grad til plasmaproteiner (≥ 95 %).

Clearance hovedsakelig via lever og dannelse av aktiv metabolitt som er like aktiv som enzalutamid og sirkulerer med om lag samme plasmakonsentrasjon som enzalutamid. CYP2C8 spiller en viktig rolle i eliminasjonen av enzalutamid og dannelsen av aktiv metabolitt. Ved klinisk bruk er enzalutamid en sterk induktor av CYP3A4, og moderat induktor av CYP2C9 og CYP2C19, men har ingen klinisk relevant effekt på CYP2C8.

Anbefalt dose enzalutamid er 160 mg (4 kapsler á 40 mg) i en enkelt peroral dose daglig og kan tas uavhengig av måltid. Kapslene svelges hele med vann, og bør tas til samme tid hver dag. Medisinsk kastrasjon med en LHRH-analog skal fortsettes under behandling av pasienter som ikke er kirurgisk kastrerte. Ved toksistet ≥3 eller utolererbare bivirkninger, bør behandlingen stanses i 1 uke eller til symptombedring til ≤2, og deretter gjenopptas med samme eller lavere dose (120 mg eller 80 mg) hvis tilrådelig. Samtidig bruk av CYP2C8-hemmere bør unngås. Hvis samtidig bruk likevel er påkrevet skal enzalutamid dosen reduseres til 80 mg 1 gang daglig.

Svært vanlige: hetetokter, asteni/fatigue, hypertensjon og fraktur. Vanlige: hjerteiskemi, angst, nedsatt hukommelse, tørr hud, pruritus, fall. Mindre vanlige: leukopeni, nøytropeni, epilepsianfall, visuelle hallusinasjoner, kognitiv forstyrrelse. I tillegg er det rapportert myalgi, muskelspasmer, muskelsvekkelse, ryggsmerter.

Felles for Antiandrogener til onkologisk bruk:

De vanligste bivirkningene ved ovennevnte hormonbehandling er tretthet, svette og hetetokter, nedsatt libido og impotens. Gynekomasti ses spesielt hvis en kun gir første generasjons antiandrogen alene. Disse får gjerne profylaktisk strålebehandling mot brystene før oppstart behandling for å redusere risikoen for denne bivirkningen.

Andre bivirkninger: Anemi, ødem, anoreksi, dyspepsi, kvalme, diaré, svimmelhet, kløe, økning i levertransaminaser/hepatitt. Forandret hårvekst.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 360 mg og 600 mg har gitt kramper.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder EKG. Symptomatisk behandling.

Felles for Antiandrogener til onkologisk bruk:

Obs. ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Overfølsomhet ved tidligere bruk.

Underlagt særlig overvåkning for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning.

Det bør utvises forsiktighet når enzalutamid administreres til pasienter som tidligere har hatt epilepsianfall eller som har andre predisponerende faktorer pga økt risiko for epilepsianfall. Det er også sett sjeldne tilfeller av posterior reversibelt encefalopati-syndrom (PRES). Seponering anbefales ved utvikling av PRES.

Nylig kardiovaskulær sykdom: Kliniske studier utelukket pasienter med nylig myokardinfarkt (i løpet av siste 6 månedene) eller ustabil angina (siste 3 månedene), hjertesvikt NYHA-klasse III eller IV, unntatt venstre ventrikkel ejeksjonsfraksjon (LVEF) på ≥ 45%, bradykardi eller ukontrollert hypertensjon. Dette bør tas med i betraktning ved forskrivning.

Enzalutamid er en potent enzyminduktor (CYP3A4, CYP2C9 og CYP2C19) og kan medføre redusert effekt av mange vanlige legemidler. Ved oppstart av behandling med enzalutamid bør det derfor foretas en gjennomgang av samtidig legemiddelbruk. Samtidig bruk med warfarin og kumarinlignende antikoagulasjonsmidler bør unngås.

Grupper av legemidler som kan bli påvirket av CYP-induksjon omfatter, men er ikke begrenset til: analgetika, antibiotika, kreftlegemidler, antikoagulasjonsmidler, antiepileptika, antipsykotika, betablokkere, kalsiumkanalblokkere, hjerteglykosider, kortikosteroider, antivirale legemidler mot HIV, hypnotika, statiner som metaboliseres via CYP3A4 og tyreoideapreparater. Det fulle induksjonspotensialet inntreffer muligens ikke før omkring én måned etter behandlingsstart, men induksjonseffekter kan likevel være synlig tidligere.

Se DMP interaksjonssøk.

Felles for Antiandrogener til onkologisk bruk:

Leverfunksjonen.

Beer TM, Armstrong AJ, Rathkopf DE, et al. Enzalutamide in metastatic prostate cancer before chemotherapy. N Engl J Med. 2014;371:424-33.

SPC

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Xtandi Astellas Pharma Europe BV
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Enzalutamid: 40 mg

112 stkC

H-resept

36 121,10

Flutamid

Revidert:
09.09.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfattere:

Martina Moter Erichsen og Magnus Wilberg Rebnord

Felles for Antiandrogener til onkologisk bruk:

Antiandrogene forbindelser med ikke-steroid struktur som virker som kompetitive reseptorblokkere (bikalutamid, flutamid, enzalutamid, apalutamid og darolutamid) eller som androgensyntesehemmere (abirateron).

Farmakokinetiske parametre er ufullstendig dokumentert og utført kun med flutamid i monoterapi. Absorberes raskt og fullstendig ved peroral tilførsel. Metaboliseres i stor grad via CYP1A2 til aktiv hovedmetabolitt (2-hydroksyflutamid) som bidrar i betydelig høyere grad til den farmakologiske effekten enn modersubstansen. Plasmakonsentrasjonen av 2-hydroksyflutamid er ca. 30 ganger høyere enn av modersubstansen. Utskilles hovedsakelig via nyrene. Halveringstiden i plasma er ca. 8 timer for flutamid og ca. 9 timer for den aktive metabolitten.

Felles for Antiandrogener til onkologisk bruk:

Brukes i behandling av prostatakreft, for mer detaljert bruk vises det blant annet til «Nasjonale faglige retningslinjer for behandling av prostatakreft, sist oppdatert 17.11.2020» samt underkapitlene til de respektive medikamentene. Hovedbehandlingen ved metastasert prostatakreft består i livslang kjemisk kastrasjon enten ved GnRH antagonister eller GnRH analoger. Alternativt kirurgisk kastrasjon med bilateral orkidektomi (dette gjøres i praksis ikke lenger). Kastrasjonsbehandlingen kontinueres selv ved kastrasjonsresistent prostatakreft som defineres som sykdomsprogresjon på tross av s-testosteron i kastrasjonsnivå (<1.7 ng/L). GnRH analoger vil alene gi en initial økning av s-testosteron som kan føre til en forbigående oppblussing av sykdomssymptomene. For å motvirke dette kombineres behandlingen innledningsvis med første generasjon antiandrogen (bikalutamid eller flutamid).

Kort oppsummert er endokrinbehandling ved prostatakreft aktuelt ved følgende indikasjoner:

  1. Neoadjuvant/adjuvant behandling med enten GnRH-analog + første generasjon antiandrogen eller GnRH antagonist konkomitant med kurativ strålebehandling ved intermediær eller høyrisiko prostatakreft i henholdsvis 6 mnd eller minst 2 år. Ved ekstra høy risiko og lokoregional prostatakreft anbefales strålebehandling kombinert med kastrasjon + abirateron i 2 år. Øker totaloverlevelsen.
  2. Androgen blokade kan også kombineres med «salvage strålebehandling».
  3. Metastatisk hormonfølsom prostatakreft (GnRH analog/antagonist, + eventuelt tillegg av abirateron alternativt monoterapi med bikalutamid).
  4. Kastrasjonsresistent prostatakreft. Kjemisk kastrasjon + enzalutamid, zytiga eller apalutamid.

1 tablett tre ganger i døgnet med 8 timers intervall. Behandlingen bør starte ca. 4 dager før behandlingen med GnRH-analogen for å motvirke oppbluss av sykdommen. Total androgen blokade: Behandling bør pågå inntil progresjon av sykdommen. Neoadjuvant behandling: Behandlingen startes 2–3 måneder før strålebehandling og fortsetter under hele stråleterapien. Ved nedsatt lever- eller nyrefunksjon, se spesiallitteratur.

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Økt risiko hos pasienter med leversykdom.

Barn: < 250 mg forventes ingen eller lette symptomer.

Voksen: Rapportert om overlevelse uten sekveler etter enkeltdose på 5 g.

Klinikk: Leverpåvirkning, gastrointestinale symptomer, hodepine og tretthet. Ev. antabuslignende symptomer og methemoglobinemi. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Se gruppeomtalen under. Dessuten alvorlige fotosensitivitetsreaksjoner i huden.

Felles for Antiandrogener til onkologisk bruk:

De vanligste bivirkningene ved ovennevnte hormonbehandling er tretthet, svette og hetetokter, nedsatt libido og impotens. Gynekomasti ses spesielt hvis en kun gir første generasjons antiandrogen alene. Disse får gjerne profylaktisk strålebehandling mot brystene før oppstart behandling for å redusere risikoen for denne bivirkningen.

Andre bivirkninger: Anemi, ødem, anoreksi, dyspepsi, kvalme, diaré, svimmelhet, kløe, økning i levertransaminaser/hepatitt. Forandret hårvekst.

Felles for Antiandrogener til onkologisk bruk:

Obs. ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Overfølsomhet ved tidligere bruk.

Nedsatt leverfunksjon, redusert nyrefunksjon. Kun indisert til bruk hos menn. Forsiktighet ved redusert hjertefunksjon pga. risikoen for væskeretensjon. Pasienter som har galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (lapp-laktase-mangel) eller glukose-galaktase-malabsorbsjon skal ikke bruke flutamid.

Apalutamid

Revidert:
09.09.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfattere:

Martina Moter Erichsen og Magnus Wilberg Rebnord

Se Antiandrogener til onkologisk bruk.

Selektiv androgenreseptor (AR)-hemmer som bindes direkte til det ligandbindende domenet til AR. Apalutamid hindrer nukleær translokasjon av AR, hemmer DNA-binding, hemmer AR-mediert transkripsjon og mangler androgenreseptoragonistaktivitet. Apalutamidbehandling reduserer tumorcelleproliferasjon og øker apoptose, noe som medfører potent antitumoraktivitet. Hovedmetabolitten N-desmetylapalutamid viser 1/3 av apalutamids aktivitet in vitro.

Absorpsjon: Median Tmax er 2 timer (1-5 timer). Absolutt biotilgjengelighet er ca. 100%. Administrering sammen med et fettrikt måltid gir ingen klinisk relevante endringer i Cmax og AUC hos friske. Median Tmax forsinkes med ca. 2 timer sammen med mat.
Proteinbinding: Apalutamid og N-desmetylapalutamid er hhv. 96% og 95% bundet til plasmaproteiner, primært serumalbumin.
Halveringstid: CL/F for apalutamid er 1,3 liter/time etter en enkeltdose, og øker til 2 liter/time ved steady state etter dosering 1 gang daglig. Gjennomsnittlig effektiv halveringstid for apalutamid er ca. 3 dager ved steady state.
Metabolisme: Apalutamid metaboliseres hovedsakelig av CYP2C8 og CYP3A4 til N-desmetylapalutamid. Apalutamid og N-desmetylapalutamid metaboliseres videre av karboksylesterase til en inaktiv karboksylsyremetabolitt. Bidraget fra CYP2C8 og CYP3A4 ved apalutamids metabolisme anslås til hhv. 58% og 13% etter en enkeltdose, men forventes å endres ved steady state pga. apalutamids induksjon av CYP3A4 ved gjentatt dosering.
Utskillelse: Primært via urin, hovedsakelig som metabolitter. Etter en oral enkeltdose ble 89% gjenfunnet 70 dager etter dosering; 65% i urin (1,2% av dosen som uendret apalutamid og 2,7% som N-desmetylapalutamid) og 24% i feces (1,5% av dosen som uendret apalutamid og 2% som N-desmetylapalutamid).

  • Til voksne menn til behandling av ikke-metastaserende, kastrasjonsresistent prostatakreft (nmCRPC) som har høy risiko for å utvikle metastaserende sykdom.
  • Til voksne menn til behandling av metastaserende, hormonsensitiv prostatakreft (mHSPC) i kombinasjon med androgendeprivasjonsterapi (ADT).

Voksne (inkl. eldre) menn: Behandlingen skal innledes og overvåkes av legespesialist med erfaring innen medisinsk behandling av prostatakreft. Anbefalt dose er 240 mg (4 tabletter) 1 gang daglig. Medisinsk kastrasjon med gonadotropinfrisettende hormonanalog (GnRHa) skal fortsette under behandlingen hos pasienter som ikke er kirurgisk kastrert. Ved toksisitet grad ≥3 eller uakseptabel bivirkning skal doseringen utsettes fremfor å seponere behandlingen permanent, inntil symptomene bedres til grad ≤1 eller opprinnelig grad, og deretter gjenopptas med samme dose eller om nødvendig, redusert dose (180 mg eller 120 mg).

Glemt dose, spesielle pasientgrupper: Se SPC.

Administrering: Kan tas med eller uten mat. Skal svelges hele.

De vanligste bivirkningene er hypotyreoidisme, diare, fatigue, isjemisk hjertesykdom, forlenget QT-tid, hudutslett, kløe, hetetokter, hypertensjon, artralgi, benbrudd, muskelkramper, dysgeusi (endret smakssans), krampeanfall, fall, hyperkolesterolemi, hypertriglyseridemi, redusert appetitt og vekt. Se SPC for utfyllende informasjon.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. 

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

Se SPC for utfyllende informasjon.

Krampeanfall: Ikke anbefalt ved krampeanfall i anamnesen eller andre disponerende faktorer, inkl., men ikke begrenset til, underliggende hjerneskade, nylig slag (siste år), primære hjernesvulster eller hjernemetastaser. Ved krampeanfall skal behandlingen seponeres permanent. Risikoen for krampeanfall øker ved samtidig bruk av legemidler som senker krampeterskelen.

Fall og frakturer: Økt risiko for fall og frakturer. Pasienten skal evalueres for fraktur- og fallrisiko før behandlingsstart, og videre overvåkes og behandles iht. etablerte behandlingsretningslinjer, og bruk av skjelettspesifikke legemidler skal vurderes.

Iskemisk hjertesykdom: Iskemisk hjertesykdom, inkl. fatale tilfeller, er sett ved apalutamidbehandling. De fleste pasientene hadde hjerterisikofaktorer. Pasienter skal overvåkes for tegn/symptomer på iskemisk hjertesykdom og håndtering av kardiovaskulære risikofaktorer, slik som hypertensjon, diabetes og dyslipidemi, skal optimalisere iht. klinisk praksis.

Samtidig bruk av andre legemidler: Apalutamid er en potent enzyminduktor og kan medføre tap av effekt av mange vanlig brukte legemidler. En gjennomgang av samtidig brukte legemidler skal derfor foretas ved oppstart av apalutamidbehandling. Apalutamid skal vanligvis unngås ved bruk av legemidler som er følsomme substrater for mange metaboliserende enzymer eller transportører, dersom deres terapeutiske effekt er av stor betydning for pasienten, og dersom dosejustering ikke lett kan foretas ut fra måling av effekt eller plasmakonsentrasjon. Samtidig bruk av warfarin og kumarinlignende antikoagulanter skal unngås. Ved samtidig bruk av en antikoagulant som metaboliseres av CYP2C9 (slik som warfarin eller acenokumarol), skal det foretas ekstra overvåkning av INR.

Nylig kardiovaskulær sykdom: Pasienter med klinisk signifikant kardiovaskulær sykdom siste 6 måneder, inkl. alvorlig/ustabil angina, hjerteinfarkt, symptomatisk kongestiv hjertesvikt, arteriell eller venøs tromboembolisme (f.eks. lungeembolisme, cerebrovaskulær hendelse, inkl. transitorisk iskemisk anfall) eller klinisk signifikant ventrikkelarytmi, ble ekskludert fra de kliniske studiene, og sikkerheten er derfor ikke fastslått. Pasienter med klinisk signifikant kardiovaskulær sykdom skal overvåkes for risikofaktorer, slik som hyperkolesterolemi, hypertriglyseridemi og andre kardiometabolske sykdommer. Hvis aktuelt skal de etter oppstart med apalutamid behandles for disse tilstandene iht. etablerte behandlingsretningslinjer.

Androgendeprivasjonsterapi som kan forlenge QT-tiden: Ved anamnese med eller risikofaktorer for QT-forlengelse, og hos pasienter som samtidig får legemidler som kan forlenge QT-tiden, skal nytte-/risikoforholdet, inkl. potensialet for torsades de pointes, vurderes før oppstart med apalutamid.

Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen/ubetydelig påvirkning. Krampeanfall er imidlertid sett, og pasienten skal informeres om risikoen mht. bilkjøring og bruk av maskiner.

Se SPC og DMP Interaksjonssøk for apalutamid L02BB05.

Graviditet: Ingen data. Det er ukjent om apalutamid eller dets metabolitter foreligger i sæd. Apalutamid kan være skadelig for et foster under utvikling. Pasienter som har sex med kvinnelige partnere med reproduksjonspotensial skal bruke kondom i tillegg til annen svært sikker prevensjon under behandling og i 3 måneder etter siste apalutamiddose. Apalutamid er kontraindisert hos kvinner som er eller kan bli gravide. Basert på virkningsmekanismen kan apalutamid medføre fosterskader dersom det brukes under graviditet.

Fertilitet: Basert på dyrestudier kan apalutamid redusere fertilitet hos menn i fertil alder.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Erleada Janssen-Cilag International N.V.
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Apalutamid: 240 mg

2 x 14 stkC

H-resept

33 705,40
Tablett

Apalutamid: 60 mg

112 stkC

H-resept

33 671,80

Darolutamid

Revidert:
09.09.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfattere:

Martina Moter Erichsen og Magnus Wilberg Rebnord

Androgenreseptorhemmer. Hemmer kompetitivt androgenbinding, androgenreseptor-nukleær translokasjon og androgenreseptor-mediert transkripsjon. Reduserer tumorcelleproliferasjon i prostata, noe som gir potent antitumoraktivitet.

Absorpsjon Tmaks: 3-4 timer. Absolutt biotilgjengelighet: Ca. 30% ved dose 300 mg gitt ved fastende betingelser. I doseområdet 100-700 mg øker eksponeringen lineært på en nesten doseavhengig måte. Ingen ytterligere økning i eksponering ved 900 mg 2 ganger daglig. Proteinbinding Darolutamid 92%, hovedmetabolitten 99,8%. Fordeling Vd: 119 liter etter i.v. administrering.

Halveringstid Ca. 18-20 timer. Steady state nås etter 2-5 dager ved gjentatt dosering med mat 2 ganger daglig. Clearance: 116 ml/minutt etter i.v. administrering.

Metabolisme Består av 2 diastereomere som interkonverteres via sirkulerende hovedmetabolitt keto-darolutamid. Metaboliseres primært ved oksidativ metabolisme, hovedsakelig via CYP3A4, samt direkte glukuronidering mediert av UGT1A9 og UGT1A1. AKR1C-isoformer er involvert i reduksjonen av hovedmetabolitt.

Utskillelse Totalt 63,4% utskilles i urin (ca. 7% uendret), 32,4% i feces.

Til behandling av voksne menn (kombinert med total androgen blokkade) med:

  • Ikke-metastatisk, kastrasjonsresistent prostatakreft (nmCRPC), som har høy risiko for å utvikle metastatisk sykdom.
  • Metastatisk hormonsensitiv prostatakreft (mHSPC) i kombinasjon med androgen deprivasjonsbehandling.
  • Metastatisk hormonsensitiv prostatakreft (mHSPC) i kombinasjon med docetaksel og androgen deprivasjonsbehandling når abirateron ikke er egnet.

Behandling skal innledes og overvåkes av spesialist med erfaring i behandling av prostatakreft.

Anbefalt dose er 600 mg (2 tabletter à 300 mg) 2 ganger daglig, tilsv. total daglig dose 1200 mg. Behandling med darolutamid bør fortsettes til sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet.

nmCRPC: Medisinsk kastrasjon med GnRH-analog skal fortsette under behandling hos pasienter som ikke er kirurgisk kastrert.

mHSPC: Det bør startes med darolutamid i kombinasjon med docetaksel. Første av 6 sykluser med docetaksel skal gis innen 6 uker etter oppstart med darolutamid. Anbefaling i preparatomtalen for docetaksel skal følges. Darolutamidbehandling skal fortsette inntil sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet selv om en syklus med docetaksel forsinkes, avbrytes eller seponeres.

Ved glemt dose skal dosen tas så snart pasienten husker det før neste planlagte dose. Pasienten skal ikke ta to doser samtidig som erstatning for den glemte dosen.

Dosejusteringer:

Hvis en pasient opplever toksisitet ≥ grad 3 eller en ikke-tolererbar bivirkning forbundet med darolutamid, skal behandlingen avbrytes eller reduseres til 300 mg x 2 daglig til symptomene bedres. Behandlingen kan deretter gjenopptas med en dose på 600 mg x 2 daglig.

Dosereduksjon til mindre enn 300 mg x 2 daglig anbefales ikke, fordi effekten ikke har blitt fastslått.

Eldre: Ingen dosejustering er nødvendig hos eldre pasienter.

Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering er nødvendig hos pasienter med lett eller moderat nedsatt nyrefunksjon. For pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon (eGFR 15-29 ml/min/1,73 m2) som ikke får hemodialyse, er den anbefalte startdosen 300 mg x 2 daglig.

Nedsatt leverfunksjon: Darolutamid har ikke blitt undersøkt hos pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon. For pasienter med moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh klasse B og C) er den anbefalte startdosen 300 mg x 2. Ellers ingen dosejustering for pasienter med lett nedsatt leverfunksjon.

Se SPC for utdypende.

Administrering: Svelges hele med mat og et glass vann. Samtidig matinntak øker biotilgjengeligheten.

Toksisitet forventes ikke ved inntak av høyere dose enn anbefalt. Ved inntak av høyere dose enn anbefalt, fortsettes behandling med neste dose som planlagt (SPC).

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: <600 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Voksne: 900 mg to ganger daglig ga i kliniske forsøk ingen eller lett forgiftning.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkelskylling og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

De vanligste bivirkningene er fatigue/astenitilstander, redusert antall neutrofile, økt s-bilirubin, økt ASAT, hypertensjon, hjertearrytmier, hetetokter, fall, beinfrakturer og vekttap. De vanligste grad 3-4 bivirkningene i følge en studie var: Hypertensjon, koronarsykdom og arytmier.

Andre bivirkninger er asteni, utslett, kramper, nedstemthet, hjertesvikt, smerter i ekstremitet og smerter i muskler og skjelett.

Se SPC for utfyllende informasjon.

Se SPC for utfyllende informasjon.

Nedsatt nyre-/leverfunksjon: Pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller moderat/alvorlig nedsatt leverfunksjon skal overvåkes nøye mht. bivirkninger pga. forhøyet eksponering.

Økte transaminaser: Seponeres permanent ved økte levertransaminaser som indikerer idiosynkratisk legemiddelindusert leverskade.

Hjerte/kar: Sikkerhet er ikke fastslått ved kardiovaskulær sykdom de siste 6 månedene. Ved forskrivning skal pasienter med klinisk signifikant kardiovaskulær sykdom behandles for disse tilstandene iht. fastsatte retningslinjer. Ved risikofaktorer for QT-forlengelse i anamnesen og ved samtidig bruk av legemidler som kan forlenge QT-intervallet, skal nytte-/risikoforholdet vurderes, inkl. potensialet for torsades de pointes, før oppstart med darolutamid.

Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.

Darolutamid er et substrat for CYP3A4 og P-glykoprotein.

Se DMP Interaksjonssøk for darolutamid og SPC pkt 4.5 for utfyllende.

UpToDate Darolutamide

Graviditet: Ikke indisert til kvinner i fertil alder, og skal ikke brukes dersom kvinnen er/kan være gravid. Kan gi fosterskader, men reproduksjonstoksisitetsstudier er ikke utført. En seksuelt aktiv pasient skal bruke kondom sammen med gravid kvinne under og i 1 uke etter avsluttet behandling, da overføring via sæd kan påvirke fosterutviklingen.

Amming Utskillelse i morsmelk er ukjent. Risiko for barn som ammes kan ikke utelukkes.

Fertilitet Ingen humane data. Funn i dyrestudier viser at mannlig fertilitet sannsynligvis er redusert.

SPC

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Nubeqa Bayer AG
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Darolutamid: 300 mg

112 stkC

H-resept

46 636,30

Relugoliks

Revidert:
29.12.2025
Sist endret:
27.04.2026
Forfatter:

Tormod Kyrre Guren

GnRH-antagonist som kompetitivt bindes til GnRH-reseptorer i fremre del av hypofysen og hemmer sekresjon av LH og FSH. Følgelig reduseres testosteronproduksjonen i testiklene.

Absorpsjon Tmaks ca. 2,3 timer (0,5-5 timer). Absolutt biotilgjengelighet 11,6%.

Halveringstid 61,5 timer.

Metabolisme Via CYP3A4/CYP3A5 (45%), CYP2C8 (37%) og CYP2C19 (<1%).

Utskillelse Ca. 19% uendret i urin og ca. 38% som metabolitter i feces og urin.

Behandling av fremskreden hormonsensitiv prostatakreft.

Behandling skal startes og overvåkes av lege med erfaring innen medisinsk behandling av prostatakreft.

Voksne 360 mg (3 tabletter) tas på dag 1. Deretter tas 120 mg (1 tablett) 1 gang daglig. Da relugoliks ikke gir økning i testosteronkonsentrasjon, er det unødvendig å gi et antiandrogen i begynnelsen av behandlingen. 

Doseendring ved samtidig bruk med P‑gp-hemmere: Samtidig administrering med orale P‑gp-hemmere anbefales ikke. Hvis samtidig administrering er nødvendig, skal relugoliks tas først. Sørg for at det går minst 6 timer mellom hvert legemiddel. Behandling med relugoliks kan avbrytes i opptil 2 uker dersom en kort behandlingsperiode med en P‑gp-hemmer er nødvendig.

Doseendring ved samtidig bruk med kombinert P‑gp- og sterk CYP3A-induktor: Samtidig administrering med kombinert P‑gp- og sterk CYP3A-induktor anbefales ikke. Hvis samtidig administrering er nødvendig, må relugoliksdosen økes til 240 mg 1 gang daglig. Etter seponering av kombinert P‑gp- og sterk CYP3A-induktor skal den anbefalte dosen på 120 mg relugoliks 1 gang daglig gjenopptas.

Glemt dose Hvis 1 dose glemmes, må den tas så snart pasienten husker det. Hvis dosen glemmes i >12 timer, skal den glemte dosen ikke tas, og den vanlige doseringsplanen gjenopptas neste dag. Avbrytes behandling i >7 dager, skal behandlingen startes på nytt med en startdose på 360 mg på 1. dag, etterfulgt av 120 mg 1 gang daglig.

Spesielle pasientgrupper

  • Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett eller moderat nedsatt leverfunksjon.
  • Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved lett eller moderat nedsatt nyrefunksjon. Forsiktighet skal utvises ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.
  • Barn og ungdom <18 år: Ikke relevant.
  • Eldre: Ingen dosejustering nødvendig.

Symptomer Opplysninger mangler. 

Behandling Seponering og generelle støttetiltak skal tas til enhver klinisk toksisitet er redusert eller fjernet.

De vanligste bivirkningene under behandling med relugoliks er fysiologiske effekter av testosteronsuppresjon, inkludert hetetokter (54 %), muskel- og skjelettsmerter (30 %) og fatigue (26 %).

Andre svært vanlige bivirkninger inkluderer diaré og forstoppelse (12 % hver).

For utdypende, se DMP legemiddelsøk for relugoliks for oppdatert preparatomtale.

Effekt på forlengelse av QT-​/​QTC-intervall: Androgen deprivasjonsterapi kan forlenge QT-intervallet. Hos pasienter med historie med eller risikofaktorer for QT-forlengelse samt hos pasienter som samtidig får legemidler som kan forlenge QT-intervallet, bør nytte-​/​risikoforholdet, inkl. potensialet for torsades de pointes, vurderes før behandlingsoppstart. Relugoliks har ikke vist forlengelse av QTC‑intervallet.

Hjerte- og karsykdom: Hjerteinfarkt og slag er sett hos pasienter gitt androgen deprivasjonsterapi. Alle risikofaktorer for hjerte- og karsykdom bør vurderes.

Endringer i bentetthet: Langvarig suppresjon av testosteron hos menn som har hatt orkiektomi eller som er behandlet med en GnRH-agonist eller GnRH-antagonist, er forbundet med redusert bentetthet. Redusert bentetthet kan hos pasienter med ytterligere risikofaktorer gi osteoporose og økt risiko for benfraktur.

Nedsatt leverfunksjon: Lett, forbigående økning av ALAT og ASAT er sett, men uten samtidig økning i bilirubin eller kliniske symptomer. Overvåkning av leverfunksjon ved kjent eller mistenkt leversykdom anbefales under behandling.

Alvorlig nedsatt nyrefunksjon: Relugolikseksponering hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon kan være økt med opptil 2 ganger. Siden en lavere dose med relugoliks ikke er tilgjengelig, må det utvises forsiktighet hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon ved administrering av 120 mg 1 gang daglig.

Overvåkning av prostataspesifikt antigen (PSA): Effekten skal overvåkes via kliniske parametre og PSA-nivå i serum.

Natrium: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. tablett, og er så godt som natriumfritt.

Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen​/​ubetydelig påvirkning, men bivirkningene fatigue og svimmelhet kan påvirke evnen til å kjøre og bruke maskiner.

Omfattende, se DMP Interaksjonssøk for relugoliks.

Hdir Nasjonal faglig retningslinje: Prostatakreft - handlingsprogram.

Ikke indisert for kvinner i fertil alder. Skal ikke brukes hos kvinner som er eller kan være gravide eller som ammer. Sikker prevensjon brukes under behandling og i 2 uker etter siste dose, dersom pasienten har samleie med en fertil kvinne.

Graviditet: Begrensede data. Studier på dyr har vist at eksponering for relugoliks tidlig i svangerskapet kan øke risikoen for spontanabort. Basert på de farmakologiske effektene, kan en negativ effekt på graviditet ikke utelukkes.

Amming Effekt på nyfødte​/​spedbarn som ammes kan ikke utelukkes.

Fertilitet Kan svekke fertiliteten hos menn.

Relugoliks (Orgovyx®).

DMP legemiddelsøk for relugoliks for oppdatert preparatomtale.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Orgovyx Accord Healthcare S.L.U.
  • underlagt særlig overvåkning
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Relugoliks: 120 mg

30 stkC

Blå resept

1 674,60