Antivirale midler mot hepatitt C

Ribavirin er en syntetisk nukleosidanalog som i forsøk har vist aktivitet mot visse RNA- og DNA-virus. Effekt og sikkerhet av perorale formuleringer av ribavirin er bare etablert i kombinasjon med interferon alfa og sammen med enkelte DAA (direct acting antivirals). For enkelte DAA finnes dokumentasjon for additiv effekt i enkelte studier, f.eks. ved etablert cirrhose.

Bare godkjent til bruk mot hepatitt C, krever godkjenningsfritak.

Biotilgjengeligheten er 45–65 % ved peroral tilførsel. Denne øker ved samtidig inntak av mat. Førstepassasjemetabolisme i leveren bl.a. ved fosforylering til aktive metabolitter. Akkumuleres i de røde blodcellene. Utskilles hovedsakelig via nyrene. Halveringstiden etter enkel dosering er 25–35 timer, ved steady state 8–10 dager.

Alternativt tillegg i kombinasjon med direktevirkende antivirale midler (DAA) mot HCV for å sikre effekt av disse, se enkeltomtaler.

Doser og behandlingstid for kombinasjonsbehandling vil variere med kroppsvekt, valg av DAA og grad av leversykdom, se SPC for de enkelte preparater. Behandlingen bør startes og følges opp av lege som har erfaring med behandling av kronisk hepatitt C.

Dosene gis i forbindelse med mat, kapsler/tabletter svelges hele.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Barn: < 400 mg forventes ingen eller lette symptomer.

Klinikk og behandling: Som for Nukleosider og nukleotider, ekskl. revers transkriptasehemmere, se nedenfor.

Felles for Nukleosider og nukleotider, ekskl. revers transkriptasehemmere:

Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene.

Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter og diaré. Nyrepåvirkning. Svimmelhet, forvirring, somnolens, tremor, letargi, agitasjon, ataksi, hallusinasjoner, uro, ev. kramper og koma. Benmargsdepresjon (anemi, nøytropeni og trombocytopeni). Ev. leverpåvirkning.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Sørg for god diurese. Symptomatisk behandling.

Usikker bivirkningsprofil da midlet er best beskrevet i kombinasjon med interferon alfa. Alvorlige bivirkninger kan forekomme, oftest anemi med ulike grader av beinmargssuppresjon i flere rekker, ev. hemolyse.

Graviditet: Kontraindisert ved graviditet. Dyreforsøk har vist teratogen og embryotoksisk effekt. Akkumuleres intracellulært og elimineres langsomt. Både menn og kvinner må bruke effektiv prevensjon under behandling og i inntil 7 måneder etter seponering.

Amming: Opplysninger vedrørende amming mangler, men toksisitet tilsier tilbakeholdenhet med amming ved langtidsbruk og bør unngås.

Se også Antivirale midler.

Midlet må gis med stor forsiktighet til pasienter som har hjertesvikt i anamnesen; EKG bør tas før behandlingen starter og følges under behandlingen. Nyrefunksjonen bør undersøkes før behandlingsstart. Leverfunksjonen bør følges under pågående behandling, behandlingen bør avbrytes om funksjonen nedsettes.

Sikkerheten ved bruk til pasienter under 18 år er ikke klarlagt. Forsiktighet ved samtidig bruk av zidovudin.

Tidligere alvorlig hjertesykdom, nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance < 50 ml/minutt), visse hemoglobinopatier som talassemi og sigdcelleanemi, og pågående eller tidligere alvorlige psykiatriske tilstander, spesielt alvorlig depresjon, autoimmun hepatitt og alvorlig nedsatt leverfunksjon.