Toksisitet for gruppen: Smal terapeutisk bredde. Individuelle variasjoner. Barn er spesielt følsomme. Se de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Livstruende forgiftning kan oppstå innen den første timen etter inntak. Hovedproblemet er hjertetoksisiteten, og forløpet kan være dramatisk og klinikken nærmest behandlingsresistent.
Hypotensjon og hypokalemi er vanlig. Breddeøkt QRS-kompleks, forlenget QT-tid, bradyarytmi, AV-blokk, ventrikkeltakykardi, «torsades de pointes», asystole og kardiogent sjokk.
Hodepine, svimmelhet, tretthet, synsforstyrrelser, kvalme og oppkast kommer ofte først, men hjertestans kan være første symptom.
Andre symptomer er uro, eksitasjon, kramper, koma, hjerneødem, hypokalsemi, metabolsk acidose, hypoglykemi, apné, respirasjonsdepresjon og ev. lungeødem.
Dersom ingen symptomer opptrer innen 6 timer etter inntak, er det liten fare for alvorlig forgiftning.
Behandling for gruppen:
Før sykehus: Ved sannsynlig forgiftning organiser rask transport til sykehus. Høy beredskap under transport. Vurder fremkalling av manuelle brekninger og kull snarest mulig. Brekkmiddel er kontraindisert.
På sykehus: Høy beredskap for alvorlige kardiopulmonale fenomener. Ventrikkelskylling og kull hvis indisert. Kontinuerlig EKG-overvåkning i minimum 6 timer, lengre ved symptomer. Høydose diazepaminfusjon ved hjertepåvirkning (hemmer opptak i kardiomyocyttene) eller sikkert stort inntak. Respirator ofte nødvendig. Gi adrenalininfusjon tidlig ved tegn på sirkulasjonssvikt. Korriger syre-, base-, væske- og elektrolyttforstyrrelser. Forsiktig korrigering av hypokalemi (redistribusjon). Unngå antiarytmika, særlig klasse IA. Vurder natriuminfusjon ved behandlingstrengende arytmier. Magnesiumsulfat intravenøst og «overdrive pacing» ved «torsades de pointes». Ved sirkulasjonsstans kan gjenoppliving over flere timer være indisert. Øvrig symptomatisk behandling. Lav terskel for kontakt med Giftinformasjonen.