Amikacin

Amikacin er kun aktuelt som intravenøs eller intramuskulær sykehusbehandlig av alvorlige infeksjoner.

Felles for Aminoglykosider:

Aminoglykosider har en rask og bredspektret baktericid effekt på aerobe bakterier, men er også blant de mest toksiske antibiotika. Aminoglykosidene hemmer bakterienes proteinsyntese, og de har i tillegg en destabiliserende virkning på yttermembranen hos gramnegative bakterier. Bakteriedrapet er konsentrasjonsavhengig slik at høy dosering gir økt behandlingseffekt, men dette må veies mot faren for bivirkninger og et forholdsvis smalt terapeutisk vindu. Høye konsentrasjoner av aminoglykosider finnes bare i renale cortex og i det indre øret. Dette kan forklare risikoen for nefro- og ototoksisitet. Ved klinisk bruk anbefales måling av serumkonsentrasjoner for å optimalisere behandlingen og unngå bivirkninger. Aminoglykosidene elimineres via nyrene med liten effekt på tarmfloraen, og dette fører til at midlene har en relativt liten økoskygge (se Om bruk av antimikrobielle midler). Resistens mot aminoglykosider (inkludert kryssresistens) er vanlig i mange land, men i Skandinavia er dette foreløpig lite utbredt bortsett fra hos enterokokker.

Amikacin er motstandsdyktig mot flere av de mest utbredte resistensmekanismene som inaktiverer gentamicin og tobramycin. Amikacin er derfor spesielt aktuelt ved behandling av infeksjoner forårsaket av multiresistente bakteriestammer, inkludert Pseudomonas aeruginosa og Acinetobacter baumannii. Amikacin er også aktivt mot Mycobacterium tuberculosis inkludert mange multiresistente stammer.

Rask absorbsjon etter intramuskulær injeksjon. Passerer i liten grad over i cerebrospinalvæsken ved intakte meninger, men langt høyere grad ved meningitt. Halveringstiden er ca. 2 timer ved normal nyrefunksjon, betydelig lengre ved nyresvikt. Utskilles umetabolisert ved glomerulær filtrasjon.

Amikacin kan anvendes ved de samme typer infeksjoner som gentamicin.

Amikacin kan i tillegg brukes som del av behandlingsregimet ved multiresistent tuberkulose.

Amikacin bør bare brukes i sykehus og etter gjeldende retningslinjer.

1. Normal nyrefunksjon
   1. Voksne: 15 mg/kg × 1 eller alternativt 7,5 mg/kg x 2.
      Den totale døgndosen bør ikke overskride 15 mg/kg.
   2. Barn 4 uker - 12 år: 15-20 mg/kg/døgn gitt som enkeltdose
      eller fordelt på 7,5 mg/kg x 2
   3. Nyfødte: 10 mg/kg som initial bolus etterfulgt av 7,5 mg/kg x 2
   4. Premature spedbarn: 7,5 mg/kg x 2
2. Nedsatt nyrefunksjon
   1. Dosering ved nedsatt nyrefunksjon er en spesialistoppgave

Kontroll av dosen: Serumkonsentrasjonsmålinger etter 2. eller 3. døgn og deretter 2-3 ganger per uke. Høyere konsentrasjon gir risiko for ototoksiske og nefrotoksiske bivirkninger.

Ved dosering en gang daglig bør bunnkonsentrasjonen være under 1,5 mg/l. Det er foreløpig ikke etablert nasjonale anbefalinger for konsentrasjonen etter 8 timer.

Se aminoglykosider Aminoglykosider. På grunn av mer begrenset bruk av amikacin er det mindre data om bivirkninger.

Felles for Aminoglykosider:

Vanlige: Kløe og utslett. Proteinuri, stigning i serumkreatinin og urea. Vestibularispåvirkning med kvalme, svimmelhet og balanseforstyrrelser. Potensielt alvorlige: Konsentrasjonsrelatert skade av nyretubuli, vestibularisapparatet og hørselen. Nefrotoksisitet forekommer hyppig, men er som oftest reversibel. I sjeldne tilfeller er nyretoksisitet manifest først etter avsluttet behandling. Et Fanconilignende syndrom (proksimal renal tubulær dysfunksjon) kan også forekomme. Ototoksisiteten (vestibularis, hørsel) er vanligvis irreversibel, men forekommer sjeldnere. Nevromuskulær blokade- og perifer nevropati er ikke så vanlig og sees først og fremst hos pasienter med underliggende risiko. Mest potent er neomycin og streptomycin. Anemi, levkopeni, trombocytopeni og akutt forvirringstilstand forekommer sjelden. Svært sjelden alvorlige hudreaksjoner som Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse. Det må påregnes full kryssallergi innen gruppen. Aminoglykosider kan gi hypomagnesemi, særlig hos eldre. Injeksjonsvæsken kan inneholde sulfitt, forsiktighet hos astmatikere pga. økt risiko for sulfittintoleranse som kan gi hypersensitivitetsreaksjoner hos enkelte.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Akutt overdose av en inhalasjonsdosering er betydelig mindre alvorlig enn parenterale overdoser.

Klinikk og behandling: Som for Aminoglykosider, se nedenfor.

Felles for Aminoglykosider:

Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Se de ulike virkestoffene.

Klinikk for gruppen: Hørsels- og nyrepåvirkning er hovedproblemet.

Andre symptomer er tinnitus, svimmelhet, ev. nevromuskulær blokkade ved svært store doser.

Behandling for gruppen: Unngå dehydrering. Følg nyrefunksjonen. Kontroller hørsel. Symptomatisk behandling.

Felles for Aminoglykosider:

Sterkt nedsatt nyrefunksjon, nylig behandling med aminoglykosider eller cisplatin.

Felles for Aminoglykosider:

Graviditet: Kan skade fosterets 8. hjernenerve. Må bare brukes i nødsfall og over kortest mulig tidsrom, med nøyaktig kontroll av plasmakonsentrasjonen.

Amming: Liten absorpsjon fra barnets tarmkanal. Risiko for påvirkning av barnet ved amming er liten ved bruk av terapeutiske doser. Nyere aminoglykosider bør brukes med forsiktighet pga. liten klinisk erfaring hos ammende.

Felles for Aminoglykosider:

Risiko for toksiske reaksjoner er størst hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon, eldre (over 60 år) og dehydrerte som får høye doser og behandles over lang tid. Vær spesielt oppmerksom ved behandling av pasienter med stigende kreatinin. Stabilt redusert nyrefunksjon håndteres med dosereduksjon. Aminoglykosider kan forverre muskelsvakhet og bør brukes med forsiktighet hos pasienter med nevromuskulære lidelser som f.eks. myasthenia gravis, Parkinsons sykdom eller botulisme hos spedbarn. Informer anestesiavdeling før en operasjon hvis pasienten får et aminoglykosid.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen.