Amifampridin

Kaliumkanalblokker som virker presynaptisk i den nevromuskulære synapsen. Ved å blokkere spenningsavhengige kaliumkanaler forlenges aksjonspotensialet i nerveendene, noe som øker kalsiuminnstrømmingen og dermed frigjøringen av acetylkolin. Dette bedrer nevromuskulær transmisjon og gir økt muskelstyrke hos pasienter med Lambert-Eatons myastent syndrom (LEMS).

Effekten er symptomlindrende og påvirker ikke underliggende årsak til sykdommen. Klinisk effekt er vist både på muskelstyrke og pasientrapporterte funksjonsmål.

Absorpsjon: Raskt etter peroral administrasjon, høy biotilgjengelighet.

C_max vanligvis innen 1 time. Samtidig matinntak reduserer eksponeringen (Cmax og AUC) og forlenger tiden til maksimal konsentrasjon; preparatet bør derfor tas sammen med mat for forutsigbar absorpsjon.

T_½: ca. 2,5 time. Metaboliseres hovedsakelig ved N-acetylering (NAT2); genetisk bestemt acetylatorstatus har stor betydning for eksponering.

Utskillelse hovedsakelig via urin.

Symptomatisk behandling av Lambert-Eatons myastent syndrom (LEMS) hos voksne.

Behandling skal initieres og følges opp av lege med bred erfaring i behandling av nevromuskulære sykdommer.

Startdose:15 mg daglig, fordelt på 3 doser.

Kan økes trinnvis med 5 mg hver 4.–5. dag etter klinisk respons og toleranse, opptil vanligvis 30–60 mg daglig fordelt på 3–4 doser. Maks 60 mg daglig; ingen enkeltdose bør overstige 20 mg.

Nedsatt nyre- eller leverfunksjon:
Brukes med forsiktighet. Startdose bør reduseres (5–10 mg daglig), og doseøkning skal skje langsommere (trinnvis hver 7. dag), under nøye overvåking. Doseøkning stoppes ved bivirkninger.

Seponering:
Brå seponering kan føre til forverring av LEMS-symptomer.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk: Begrenset erfaring, men sannsynlig med mange likhetstrekk med klinikken til fampridin.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.

De vanligste bivirkningene er doseavhengige og inkluderer parestesier (særlig perioralt og perifert), svimmelhet, hypoestesi og gastrointestinale plager (kvalme, magesmerter, diaré). Økt svetting og kaldsvette forekommer hyppig.

Potensielt alvorlige bivirkninger: epileptiske anfall, hjerterytmeforstyrrelser. Anfall kan forekomme også hos pasienter uten kjent epilepsi og er en absolutt seponeringsgrunn.

Forhøyede leverenzymer er rapportert og krever oppfølging.

• Epilepsi
• Ukontrollert astma
• Medfødte QT-syndromer
• Samtidig bruk av legemidler som forlenger QT-intervallet

Behandlingen er forbundet med doseavhengig økt risiko for epileptiske anfall. Pasienter med risikofaktorer for anfall skal følges særlig nøye.

Amifampridin kan gi QT-forlengelse og arytmier. EKG anbefales før behandlingsstart og deretter årlig, samt ved symptomer som kan tyde på hjerterytmeforstyrrelse.

Det er i langtidsstudier hos dyr observert økt forekomst av schwannomer. Klinisk betydning er ukjent, men behandlingen bør vurderes nøye hos pasienter med økt risiko for slike svulster.

Pasienter med astma skal overvåkes nøye, da forverring kan forekomme.

DMP interaksjonssøk: Amifampridin.

Samtidig bruk av legemidler som kan forlenge QT-intervallet er kontraindisert. Dette gjelder blant annet enkelte antiarytmika, antipsykotika og gastrointestinale prokinetika.

Legemidler som senker krampeterskelen (f.eks. trisykliske antidepressiva, SSRI, bupropion, tramadol, enkelte antipsykotika) kan øke risikoen for anfall og bør brukes med særlig forsiktighet.

Samtidig bruk av legemidler med smal terapeutisk bredde er kontraindisert, da effekten av amifampridin på deres eliminasjon ikke er tilstrekkelig kartlagt.

EKG før behandlingsstart og deretter regelmessig. Klinisk vurdering av effekt og bivirkninger ved doseendringer. Leverfunksjon vurderes ved symptomer eller mistanke om påvirkning. Behandlingen seponeres ved anfall eller betydelige hjerterytmeforstyrrelser.

Risiko for anfall og hjerterytmeforstyrrelser, og viktigheten av å ta legemidlet sammen med mat. Ved kramper, hjertebank, besvimelse eller forverring av astma skal lege kontaktes umiddelbart. Pasienten bør informere annet helsepersonell om at de bruker amifampridin.