Hopp til hovedinnhold
Logo for Norsk Legemiddelhåndbok

Alkylerende cytostatika

Revidert:
21.06.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Alexander Fosså

Dette er sterkt reaktive, elektrofile stoffer som danner kovalente bindinger med diverse elektrondonorgrupper i mange av cellenes molekyler. Den cytotoksiske effekten skyldes i første rekke DNA-skade, med hemmet celledeling og senere apoptotisk celledød. De alkylerende midlene er av de aller mest benyttede cytostatika. Kjemisk er de av ulike typer:

  1. Sennepsgassderivater: Analoger av nitrogen sennepsgass i bruk i dag er bendamustin, syklofosfamid, estramustin, ifosfamid, klorambucil og melfalan
  2. Andre alkylerende midler: Omfatter flere grupper. Busulfan er et alkansulfonat. Lomustin (CCNU) og streptozocin (i gruppen cytostatiske antibiotika)) er nitrosureaforbindelser. Tiotepa er et etylenimin. Dakarbazin (DTIC) og temozolomid er triazener, som antas å virke delvis ved alkylering

De alkylerende midlene virker på alle celler, men klinisk har de ulike forbindelsene noe ulik virkningsprofil. De har alle ekstra kraftig virkning på bloddannende vev. Syklofosfamid har bredest anvendelse. De alkylerende midlene benyttes også i høydoseregimer.

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Terapeutiske doser kan gi toksisitet.
Økt risiko ved malign grunnsykdom, nedsatt leverfunksjon eller nedsatt nyrefunksjon (nedsatt nyrefunksjon gjelder syklofosfamid, ifosfamid, melfalan og klorambucil).

Klinikk for gruppen: Vær oppmerksom på lang latenstid. Sannsynlig med forsterkning av bivirkninger som beinmargsdepresjon, hjertepåvirkning etter 4–5 døgn (syklofosfamid), slimhinnepåvirkning, nevrologiske symptomer, encefalopati (ifosfamid), kramper (klorambucil), kvalme, brekninger og magesmerter. Hemorragisk cystitt (syklofosfamid og ifosfamid).
Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder mesna snarest for å motvirke urotoksiske effekter (gjelder syklofosfamid og ifosfamid). Symptomatisk behandling. Lang observasjonstid. Hematologisk oppfølging.

Legemidler

Bendamustin

Revidert:
21.06.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Alexander Fosså

Alkylerende forbindelse med mulig tilleggseffekt som purinanalog. Har bare delvis kryssresistens med andre alkylerende midler.

Hydrolyseres primært til metabolitter med lav cytotoksisk aktivitet, noe metaboliseres via CYP1A2, og noe konjugeres med glutation. Halveringstiden er 30–40 minutter.

Kronisk lymfatisk leukemi, non-Hodgkin lymfom, myelomatose, Waldenstrøms makroglobulinemi.

Administreres intravenøst, over 30–60 minutter. Infusjonssubstansen løses i vann og fortynnes i 0,9 % natriumkloridoppløsning. Vanlige doser er 100–150 mg/m2 kroppsoverflate dag 1 og 2 hver 3.–4. uke. Se spesiallitteratur.

Se felles for Alkylerende cytostatika.

Felles for Alkylerende cytostatika:

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Terapeutiske doser kan gi toksisitet.
Økt risiko ved malign grunnsykdom, nedsatt leverfunksjon eller nedsatt nyrefunksjon (nedsatt nyrefunksjon gjelder syklofosfamid, ifosfamid, melfalan og klorambucil).

Klinikk for gruppen: Vær oppmerksom på lang latenstid. Sannsynlig med forsterkning av bivirkninger som beinmargsdepresjon, hjertepåvirkning etter 4–5 døgn (syklofosfamid), slimhinnepåvirkning, nevrologiske symptomer, encefalopati (ifosfamid), kramper (klorambucil), kvalme, brekninger og magesmerter. Hemorragisk cystitt (syklofosfamid og ifosfamid).
Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder mesna snarest for å motvirke urotoksiske effekter (gjelder syklofosfamid og ifosfamid). Symptomatisk behandling. Lang observasjonstid. Hematologisk oppfølging.

De vanligste bivirkningene er beinmargsdepresjon med spesielt leukopeni og trombocytopeni, kvalme og oppkast, infeksjoner og tretthet. Andre bivirkninger er hudreaksjoner, alopeci og hypotensjon. Tumorlysesyndrom er rapportert.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler B.

Stor forsiktighet må vises ved infeksjoner, ikterus, redusert nyrefunksjon, urinveisobstruksjon, sterkt nedsatt leverfunksjon og hjertesykdom.

Det er observert alvorlige og dødelige infeksjoner og andre bivirkninger etter bruk av bendamustin, både i kliniske studier og etter at legemidlet har vært i vanlig bruk. Råd til leger: Se SLV 16.05.2017 Bendamustin - alvorlige bivirkninger og dødsfall.

Det er sendt ut eget Kjære helsepersonell-brev (2017) om økt dødelighet observert i nye kliniske studier

Alvorlig nedsatt leverfunksjon (serum-bilirubin > 3,0 mg/100 ml). Alvorlig beinmargshemming og alvorlig endret blodbilde (levkocytt- og/eller trombocyttverdier på henholdsvis < 3·109/l og < 75·109/l).

Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi. Ved behandlingsrelatert beinmargshemming må leukocytter, trombocytter, hemoglobin og nøytrofile sjekkes minst ukentlig. Behandlingen styres etter nøytrofile granulocytter og trombocytter.

Prevensjon.

Garnock-Jones KP (2010): Bendamustine. A review og its use in the management of indolent Non-Hodgkin's lymphoma and mantle cell lymphoma. Drugs 70, 1703-1718.

Seung AH (2010): Standard of care and novel treatments for chronic lymphocytic leukemia. Am J Health-Syst Pharm. 67, 1813-1824.

Tageja N, Nagi J (2010): Bendamustine: something old, something new. Cancer Chemoter Pharmacol 66, 413-423.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Bendamustine Accord Accord Healthcare B.V.
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning

Bendamustin: 2.5 mg/1 ml

5 x 100 mgC15 665,50
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning

Bendamustin: 2.5 mg/1 ml

5 x 25 mgC3 943,60
Bendamustine Fresenius Kabi Fresenius Kabi Norge AS
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning

Bendamustin: 2.5 mg/1 ml

5 x 100 mgC15 665,50
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning

Bendamustin: 2.5 mg/1 ml

5 x 25 mgC3 943,60

Syklofosfamid

Revidert:
21.06.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Alexander Fosså

Alkylerende middel som foreligger i inaktiv form (prodrug) og må spaltes metabolsk (fortrinnsvis i lever) for å bli aktivert. Bredt virkningsspektrum og utstrakt anvendelse i kreftbehandling. Har også immunsuppressiv effekt med sterk reduksjon av B- og T-lymfocytters antall og funksjoner. Kan gis både peroralt og intravenøst.

Biotilgjengeligheten er nær komplett (85–100 %) ved peroral tilførsel. Metaboliseres i leveren via CYP2B6, CYP2C9 og CYP3A4 til aktive metabolitter. Siste trinn i aktiveringen skjer delvis i tumorvev. Utskilles via nyrene, 5–20 % umetabolisert. Er gjenstand for tubulær reabsorpsjon. Halveringstiden er 4–12 timer. Syklofosfamid induserer egen metabolisme ved intravenøs tilførsel av store doser over få dager. Det er stor individuell variasjon i metabolismen av syklofosfamid.

  1. Neoplasmer: Akutt lymfatisk leukemi hos voksne. Maligne lymfomer (særlig non‑Hodgkin). Akutt leukemi hos barn. Myelomatose. Cancer mammae. Småcellet lungekarsinom. Cancer ovarii. Visse sarkomer. Nevroblastom. Dessuten som del av myeloablativ og non-myeloablativ behandling før transplantasjon med hematopoetiske stamceller.
  2. Immunsuppresjon: Enkelte refraktære tilfeller av revmatoid artritt; indikasjonsstillingen er spesialistoppgave (revmatolog). Syklofosfamid brukes også ved systemiske vaskulitter som polyarteritis nodosa og Wegeners granulomatose og ved alvorlige former for SLE og andre kroniske immunopatier. Unntaksvis ved organtransplantasjon.

Injeksjonssubstansen løses i natriumklorid- eller glukoseoppløsning. Tablettene svelges hele. Peroral og parenteral tilførsel synes å være likeverdig mht. effekt og toksisitet ved samme dose. Det er vanlig å bruke intravenøs infusjon ved høy dosering.

  1. Neoplasmer: Vanlige doser i kombinasjonsregimer er av størrelsesorden 800–2000 mg per kur (ev. fordelt over flere dager) med flere ukers intervaller. Doseringen avhenger av indikasjonen og behandlingsregimet og tilpasses individuelt. Ved kronisk lymfatisk leukemi gis ofte peroral kontinuerlig behandling. Se spesiallitteratur.
  2. Immunsuppresjon: Vanligvis 1,5–2,5 mg/kg kroppsvekt administrert en gang i døgnet, peroralt eller intravenøst.

Toksisitet: Barn: < 50 mg forventes ingen symptomer.

Klinikk og behandling: Se Alkylerende cytostatika nedenfor.

Felles for Alkylerende cytostatika:

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Terapeutiske doser kan gi toksisitet.
Økt risiko ved malign grunnsykdom, nedsatt leverfunksjon eller nedsatt nyrefunksjon (nedsatt nyrefunksjon gjelder syklofosfamid, ifosfamid, melfalan og klorambucil).

Klinikk for gruppen: Vær oppmerksom på lang latenstid. Sannsynlig med forsterkning av bivirkninger som beinmargsdepresjon, hjertepåvirkning etter 4–5 døgn (syklofosfamid), slimhinnepåvirkning, nevrologiske symptomer, encefalopati (ifosfamid), kramper (klorambucil), kvalme, brekninger og magesmerter. Hemorragisk cystitt (syklofosfamid og ifosfamid).
Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder mesna snarest for å motvirke urotoksiske effekter (gjelder syklofosfamid og ifosfamid). Symptomatisk behandling. Lang observasjonstid. Hematologisk oppfølging.

Kvalme og brekninger opptrer doseavhengig, starter ofte flere timer etter administrasjon og kan ha et protrahert forløp. Adekvat antiemetisk profylakse og behandling må gis. Anafylaktoide reaksjoner og ansiktssmerter under injeksjon kan forekomme.

Beinmargstoksisiteten er mest uttalt for granulocyttene. Leukopenien inntrer oftest innen 2 uker. Som for enkelte andre alkylerende cytostatika er syklofosfamid uttalt gonadetoksisk hos menn, med stor risiko for irreversibel azoospermi og sterilitet, og gir risiko for sterilitet også hos kvinner (se Bivirkninger av cytostatika).

Hemoragisk cystitt oppstår hos 10–20 % pga. toksiske metabolitter (særlig akrolein) i urinen, avhengig av dosen. Blødning kan komme flere uker etter behandlingen. Senere utvikling av blærefibrose forekommer, og det er økt risiko for sekundær blærekreft (se Bivirkninger av cytostatika). Ved høye doser kan det komme tubulær nyreaffeksjon (ofte reversibel) med væskeretensjon og ev. alvorlig hyponatremi. For å redusere urinveistoksisiteten må det gis rikelig væske, og urinen alkaliseres. (Nyreaffeksjon kan vanskeliggjøre den nødvendige væsketilførselen.) Ytterligere beskyttelse mot blære‑/urinveisskade ved høye doser syklofosfamid kan oppnås ved å gi mesna intravenøst.

Alopeci er vanlig, men håret kommer alltid tilbake, i enkelte tilfeller også under fortsatt behandling. Kardiotoksisitet med akutt hjertesvikt kan oppstå (ved bruk av svært høye doser). Pneumonitt og lungefibrose forekommer, men er sjelden.

Som for andre alkylerende cytostatika foreligger det risiko for karsinogen effekt. Dette bør særlig has in mente når syklofosfamid overveies brukt til pasienter uten malign sykdom for å oppnå immunsuppresjon. (Se også Bivirkninger av cytostatika).

Kontraindisert. Se Bivirkninger av cytostatika.

Rikelig væsketilførsel, ev. med diuretika. Stor forsiktighet må vises ved infeksjoner, ikterus, redusert nyrefunksjon, urinveisobstruksjon, sterkt nedsatt leverfunksjon og hjertesykdom.

Sterkt nedsatt allmenntilstand. Obstruksjon i nedre urinveier. Beinmargsskader. Graviditet.

Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi. Leukocytter må telles jevnlig, ukentlig til hver 3. uke avhengig av hvilket behandlingsregime som brukes. Kontroller lever- og nyrefunksjonen. Ved langtids peroral behandling er det nyttig å foreta regelmessig urinmikroskopi.

Prevensjon under og minst ett år etter behandling. Rikelig væsketilførsel. Observere tegn til infeksjon og blødninger (også i urin).

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Cyclophosphamide hikma Hikma
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Kapsel, hard

Syklofosfamid: 25 mg

100 stkC

H-resept

-
Sendoxan Baxter Medical AB
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning

Syklofosfamid: 1000 mg

1000 mgC

H-resept

215,40
Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning

Syklofosfamid: 200 mg

200 mgC

H-resept

72,10
Pulver til injeksjonsvæske, oppløsning

Syklofosfamid: 500 mg

500 mgC

H-resept

125,80
Tablett

Syklofosfamid: 50 mg

100 stkC

H-resept

367,80

Ifosfamid

Revidert:
21.06.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Alexander Fosså

Strukturanalog til syklofosfamid med mange av de samme farmakologiske egenskapene. Foreligger i inaktiv form som prodrug. Den enzymatiske aktiveringen er langsommere og mindre komplett enn for syklofosfamid.

Metaboliseres i leveren via flere CYP-enzymer, bl.a. CYP3A4, CYP2B1, CYP2B6 og CYP2C9/19 til aktive metabolitter. Utskilles via nyrene. Halveringstiden er 7–15 timer. Ifosfamid induserer egen metabolisme ved intravenøs tilførsel av store doser over få dager.

Ifosfamid inngår i behandlingsregimer ved en rekke svulstformer, særlig lymfomer, småcellet lungekreft, sarkomer, testikkelkreft og enkelte svulsttyper hos barn, som Wilms’ tumor og sarkomer. Spesielle fordeler fremfor syklofosfamid (i ekvipotente doser mht. beinmargstoksisitet) er ikke dokumentert.

Gis bare intravenøst, alltid med mesna. Flere doseringsprotokoller brukes, generelt gis det noe høyere doser enn med syklofosfamid. I kombinasjonskurer gis ofte 4–10 g/m2 per kur med flere ukers intervaller. Dosen bør fordeles over noen dager, høy bolusdose øker risikoen for urinveisskade. Se spesiallitteratur.

Se felles for Alkylerende cytostatika.

Felles for Alkylerende cytostatika:

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Terapeutiske doser kan gi toksisitet.
Økt risiko ved malign grunnsykdom, nedsatt leverfunksjon eller nedsatt nyrefunksjon (nedsatt nyrefunksjon gjelder syklofosfamid, ifosfamid, melfalan og klorambucil).

Klinikk for gruppen: Vær oppmerksom på lang latenstid. Sannsynlig med forsterkning av bivirkninger som beinmargsdepresjon, hjertepåvirkning etter 4–5 døgn (syklofosfamid), slimhinnepåvirkning, nevrologiske symptomer, encefalopati (ifosfamid), kramper (klorambucil), kvalme, brekninger og magesmerter. Hemorragisk cystitt (syklofosfamid og ifosfamid).
Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder mesna snarest for å motvirke urotoksiske effekter (gjelder syklofosfamid og ifosfamid). Symptomatisk behandling. Lang observasjonstid. Hematologisk oppfølging.

(Se også Syklofosfamid.) Kvalme og brekninger, med tendens til protrahert forløp. Betydelig beinmargstoksisitet, særlig leukopeni, vanligvis liten tendens til trombocytopeni. Alopeci. Nevrotoksisitet (ved store doser) kan gi varierende grad av encefalopati, som regel er denne reversibel, men dødsfall forekommer. Encefalopatien indusert av ifosfamid kan motvirkes ved behandling med intravenøs metylenblått (beskytter mot toksiske metabolitter, se spesiallitteratur).

Skade på nyrer og urinveier (pga. oppkonsentrering av akrolein) er et problem. Både nyre, blære og ureteres rammes. Sammenlignet med syklofosfamid gir ifosfamid generelt mer urinveisaffeksjon og er særlig mer nefrotoksisk. For å redusere blærebivirkningene må det sikres tilstrekkelig diurese og alltid gis mesna sammen med ifosfamid. Barn kan få hypokalemi, hypofosfatemi og hypomagnesemi ved/etter ifosfamidbehandling (pga. sviktende reabsorpsjon i tubuli), noen ganger et fullt utviklet Fanconi syndrom. Elektrolytter må kontrolleres og ev. substitueres under og etter behandlingen. Substitusjon kan være nødvendig i flere år.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler I.

Rikelig væske (> 2000 ml/døgn), sikre god diurese, ev. oppdelt dose. Tilførsel av mesna (skal alltid gis ved ifosfamidbehandling). Forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon eller obstruksjon i urinveier, beinmargsskader og sterkt nedsatt allmenntilstand.

Nedsatt lever‑ eller nyrefunksjon synes å disponere for encefalopati og bør trolig betraktes som kontraindikasjoner.

Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi. Leukocytter kontrolleres hver uke. Kontroller lever- og nyrefunksjonen samt urinmikroskopi.

Rikelig væsketilførsel. Observere tegn til infeksjon. Kontrollere for blod i urinen. Prevensjon.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Holoxan Baxter Medical AB
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Pulver til injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning

Ifosfamid: 1000 mg

1000 mgC456,40
Pulver til injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning

Ifosfamid: 2000 mg

2000 mgC903,50
Pulver til injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning

Ifosfamid: 500 mg

500 mgC246,30

Klorambucil

Revidert:
21.06.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Alexander Fosså

Spesielt kraftig effekt på lymfoide celler. Forholdsvis lav kjemisk reaktivitet og langsom virkning. Administreres per os.

Biotilgjengeligheten er 70–80 % ved peroral tilførsel. Denne nedsettes 10–20 % ved samtidig inntak av mat. Metaboliseres i stor grad i leveren ved oksydasjon til aktiv hovedmetabolitt. Utskilles via nyrene. Halveringstiden for aktiv substans er 1,5–3 timer.

Kronisk lymfatisk leukemi. Maligne lymfomer. Waldenstrøms makroglobulinemi.

Gis peroralt. Vanlig dosering er 2–4 mg/døgn kontinuerlig eller noe høyere doser med intervaller.

Toksisitet: Barn: < 5 mg forventes ingen symptomer. 0,125–6,8 mg/kg ga kramper hos småbarn.

Klinikk og behandling: Se Alkylerende cytostatika nedenfor.

Felles for Alkylerende cytostatika:

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Terapeutiske doser kan gi toksisitet.
Økt risiko ved malign grunnsykdom, nedsatt leverfunksjon eller nedsatt nyrefunksjon (nedsatt nyrefunksjon gjelder syklofosfamid, ifosfamid, melfalan og klorambucil).

Klinikk for gruppen: Vær oppmerksom på lang latenstid. Sannsynlig med forsterkning av bivirkninger som beinmargsdepresjon, hjertepåvirkning etter 4–5 døgn (syklofosfamid), slimhinnepåvirkning, nevrologiske symptomer, encefalopati (ifosfamid), kramper (klorambucil), kvalme, brekninger og magesmerter. Hemorragisk cystitt (syklofosfamid og ifosfamid).
Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder mesna snarest for å motvirke urotoksiske effekter (gjelder syklofosfamid og ifosfamid). Symptomatisk behandling. Lang observasjonstid. Hematologisk oppfølging.

Klorambucil gir relativt få akutte bivirkninger ved de dosene som vanligvis anvendes, men kvalme og andre gastrointestinale reaksjoner forekommer. Stoffet er myelotoksisk, og relativt langvarig leukopeni og trombocytopeni er vanlig. Effekten utvikler seg gjerne langsomt (over 1–2 uker). Den er som regel mild og reversibel, men særlig trombocytopenien kan være betydelig, og risikoen er større ved nedsatt lever- eller nyrefunksjon og ved forutgående strålebehandling. Sjeldnere bivirkninger er lungefibrose, leverskade, hudreaksjoner. Risiko for sekundær malignitetsutvikling foreligger (se Bivirkninger av cytostatika).

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler K.

Bør ikke brukes samtidig med eller de første 4 uker etter strålebehandling. Dosereduksjon ved nedsatt nyre- eller leverfunksjon.

Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi. Leukocyttallet kan fortsette å falle inntil 10 dager etter behandlingsslutt.

Prevensjon.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Leukeran Aspen Pharma Trading Limited
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Klorambucil: 2 mg

25 stkC

H-resept

356,80

Melfalan

Revidert:
21.06.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Alexander Fosså

Et relativt stabilt alkylerende stoff. Tas peroralt.

Biotilgjengeligheten er 50–70 % ved peroral tilførsel. Denne reduseres betydelig ved samtidig tilførsel av mat. Metaboliseres i stor grad til inaktive metabolitter. Utskilles via nyrene, 10–15 % umetabolisert, og gjennom lever til galle. Halveringstiden er 45–90 minutter.

Myelomatose, sjeldnere Waldenstrøms makroglobulinemi. Enkelte leukemier og lymfomer. Melfalan inngår dessuten i visse høydoseregimer.

Gis peroralt og helst 1 time før eller 2 timer etter måltid. Dosering ved myelomatose er vanligvis 0,25 mg/kg daglig i 4 dager hver 6. uke, gitt i kombinasjon med prednisolon. Gis intravenøst i høydoseregimer, i dose 100–200 mg/m2. Se spesiallitteratur.

Toksisitet: Barn: < 2 mg forventes ingen symptomer. 140 mg intravenøst til 1-åring og 100 mg peroralt til 17-åring ga alvorlig forgiftning.

Klinikk og behandling: Se Alkylerende cytostatika nedenfor.

Felles for Alkylerende cytostatika:

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Terapeutiske doser kan gi toksisitet.
Økt risiko ved malign grunnsykdom, nedsatt leverfunksjon eller nedsatt nyrefunksjon (nedsatt nyrefunksjon gjelder syklofosfamid, ifosfamid, melfalan og klorambucil).

Klinikk for gruppen: Vær oppmerksom på lang latenstid. Sannsynlig med forsterkning av bivirkninger som beinmargsdepresjon, hjertepåvirkning etter 4–5 døgn (syklofosfamid), slimhinnepåvirkning, nevrologiske symptomer, encefalopati (ifosfamid), kramper (klorambucil), kvalme, brekninger og magesmerter. Hemorragisk cystitt (syklofosfamid og ifosfamid).
Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder mesna snarest for å motvirke urotoksiske effekter (gjelder syklofosfamid og ifosfamid). Symptomatisk behandling. Lang observasjonstid. Hematologisk oppfølging.

Kvalme, som regel moderat. Beinmargstoksisitet med relativt langvarig leukopeni og trombocytopeni. Lungefibrose forekommer. Hypersensitivitetsreaksjoner.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler M.

Bør ikke gis samtidig med eller innen 4 uker etter strålebehandling eller kort tid etter behandling med andre beinmargshemmende cytostatika. Dosereduksjon ved sterkt nedsatt nyrefunksjon.

Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi. Tell leukocytter og trombocytter. Kontroller nyrefunksjonen.

Prevensjon. Observere tegn på infeksjon og blødninger.

Daratumumab (Darzalex), bortezomib, melfalan og prednison: Kombinasjonsbehandling av nylig diagnostisert benmargskreft (myelomatose) hos pasienter som ikke kan motta autolog stamcelletransplantasjon

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Alkeran Aspen Pharma Trading Limited
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Melfalan: 2 mg

25 stkC

H-resept

334,20
Melphalan Macure Macure Pharma ApS
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Pulver og væske til injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning

Melfalan: 50 mg

1 SC5 136,30

Estramustin

Revidert:
21.06.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Alexander Fosså

Estramustinfosfat er en prodrug i peroral form, spaltes i tarmtraktus. Stoffets virkningsmekanisme er uklar, muligens først og fremst effekt på mikrotubuli. Gis peroralt.

Estramustinfosfat defosforyleres i tarmveggen til estramustin. Biotilgjengeligheten av estramustin er ca. 75 % og blir redusert ved samtidig inntak av kalsiumholdige produkter. Estramustin metaboliseres i leveren til aktiv hovedmetabolitt, estromustin. Begge substanser metaboliseres videre til østradiol og østron. Estramustin og estromustin kan måles i høye konsentrasjoner i prostata tumorvev. Utskilles via lever til gallen. Halveringstiden er 10–20 timer.

Brukes i dag relativt sjelden ved avansert prostatakreft. Større systematiske studier mangler.

Se spesiallitteratur. Skal ikke kombineres med melk, antacida eller andre kalsiumholdige produkter.

Kvalme, gynekomasti. Tromboflebitter på injeksjonssted. Kardiovaskulære sykdommer, væskeretensjon. Hypersensitivitetsreaksjoner. Leverskade.

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser.

Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger kan forventes. Beinmargsdepresjon. Kvalme, oppkast, diaré, nedsatt leverfunksjon, hypertensjon, væskeretensjon, hjertesvikt og hypersensitivitetsreaksjoner. Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler E.

Prevensjon.

Forsiktighet ved hjertesykdom, nedsatt nyre- og leverfunksjon. Økt risiko for trombose.

Busulfan

Revidert:
21.06.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Alexander Fosså

Alkylerende forbindelse med meget kraftig beinmargstoksisk effekt, spesielt på de myeloide cellene. Busulfan finnes både til peroral og intravenøs administrasjon. Intravenøs administrasjon gir mindre variasjon i biotilgjengelighet enn peroral tilførsel.

Biotilgjengeligheten er meget variabel ved peroral tilførsel (fra under 10 % til over 90 %). Metaboliseres i leveren ved konjugering med glutation og ved oksidering til inaktive metabolitter. Utskilles via nyrene, metabolisert. Halveringstiden er 2–4 timer.

Busulfan brukes i dag som ledd i myeloablativ og non-myeloablativ behandling før transplantasjon med hematopoetiske stamceller. Stoffet inngår ikke lenger i standardbehandling ved kronisk myelogen leukemi, men er fortsatt aktuelt hvis annen behandling har sviktet eller ikke tåles av pasienten.

Gis som langsom intravenøs infusjon eller peroralt. Når busulfan brukes som ledd i myeloablativ behandling i høy dose, skjer det vanligvis med veiledning av måling av blodkonsentrasjoner. Dette gjelder såvel ved peroral som intravenøs administrasjon. Se ellers spesiallitteratur.

Busulfan er sterkt beinmargstoksisk, og når det administreres i høydoserte kombinasjonsregimer som gir den myeloablative effekten, er resultatet derfor uttalt leukopeni, trombocytopeni og anemi. Infeksjoner er vanlig. Se spesiallitteratur. Mens busulfan i konvensjonell dosering har få bivirkninger utover beinmargsdepresjonen, medfører høydosebehandlingen toksisitet mot en rekke organer. Høydosert busulfan skal kun gis ved avdelinger som har erfaring med dette, helst med mulighet for farmakologisk monitorering.

Toksisitet: Barn: < 2 mg forventes ingen eller lette symptomer. 23,3 mg/kg til 2-åring og 140 mg til 4-åring ga alvorlig og 2,4 g til 10-åring ga fatal forgiftning.

Klinikk og behandling: Som for Alkylerende cytostatika, se nedenfor.

Felles for Alkylerende cytostatika:

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Terapeutiske doser kan gi toksisitet.
Økt risiko ved malign grunnsykdom, nedsatt leverfunksjon eller nedsatt nyrefunksjon (nedsatt nyrefunksjon gjelder syklofosfamid, ifosfamid, melfalan og klorambucil).

Klinikk for gruppen: Vær oppmerksom på lang latenstid. Sannsynlig med forsterkning av bivirkninger som beinmargsdepresjon, hjertepåvirkning etter 4–5 døgn (syklofosfamid), slimhinnepåvirkning, nevrologiske symptomer, encefalopati (ifosfamid), kramper (klorambucil), kvalme, brekninger og magesmerter. Hemorragisk cystitt (syklofosfamid og ifosfamid).
Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder mesna snarest for å motvirke urotoksiske effekter (gjelder syklofosfamid og ifosfamid). Symptomatisk behandling. Lang observasjonstid. Hematologisk oppfølging.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler B.

Kontroller hematologi; celletallet kan fortsette å synke etter seponering. Busulfan er potensielt karsinogent.

Blodbildet.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen

Observere tegn til infeksjon og blødninger. Prevensjon under behandling.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Busulfan Fresenius Kabi Fresenius Kabi Deutschland GmbH
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning

Busulfan: 6 mg/1 ml

8 x 10 mlC24 622,40
Myleran aspen Aspen
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Tablett

Busulfan: 2 mg

100 stkC

H-resept

-

Lomustin

Revidert:
21.06.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Alexander Fosså

Lomustin (CCNU) er en nitrosureaforbindelse med relativt høy lipidløselighet som lett kan passere blodhjernebarrieren (i motsetning til de fleste andre cytostatika). Stoffet har relativt høy toksisitet. Gis peroralt.

Absorberes raskt og fullstendig. Førstepassasjemetabolisme i tarmvegg og i lever. Metaboliseres fullstendig i leveren via cytokrom P450 til aktive metabolitter, enterohepatisk resirkulasjon. Metabolittene utskilles hovedsakelig via nyrene. Halveringstiden for aktive substanser totalt er 15–45 timer.

Gliomer, medulloblastomer og hjernemetastaser. Maligne lymfomer (særlig Hodgkins lymfom). Malignt melanom. Lungekreft.

Flere doseregimer. En vanlig dosering er 100–130 mg/m2 hver 6.–8. uke. Se spesiallitteratur.

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Relativt høy toksisitet.

Barn: < 40 mg forventes ingen akutt forgiftning. Kull anbefales ved alle inntak hos barn.

Voksne: 600 mg inntatt over 15 dager ga beinmargsdepresjon etter latenstid. 800 mg over 5 dager ga alvorlig benmargsdepresjon. 1400 mg var fatalt (multiorgansvikt).

Klinikk: Beinmargsdepresjon etter latenstid (4–5 uker). Kvalme, brekninger, leverpåvirkning og CNS-depresjon (desorientering, ataksi, dysartri og hodepine). Ev. forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger.

Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder gjentatt kulldosering. Symptomatisk behandling. Langvarig hematologisk oppfølging.

Lomustin har stor tendens til å gi kvalme og brekninger (starter vanligvis etter ca. 2 timer) og andre gastrointestinale reaksjoner, som anoreksi, ev. stomatitt, øsofagitt, diaré. Den alvorligste (dosebegrensende) bivirkningen er beinmargstoksisiteten, særlig i form av trombocytopeni. Den er forsinket, vanligvis mest uttalt etter 4–6 uker, og er kumulativ med større utslag, raskere inntreden og lengre varighet etter gjentatte doser. Nyreskade. Lungefibrose ved høyere doser. Hudreaksjoner. Alopeci. Optikusnevritt.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler L.

Nedsatt beinmargsfunksjon og tidligere cytostatika- og/eller strålebehandling. Kontroller at injeksjon ikke går ekstravasalt.

Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi. Blodbildet, inklusive trombocytter. Nyrefunksjon.

Observere tegn til infeksjon og blødninger. Prevensjon.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Ceenu Bristol-Myers Squibb
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Kapsel, hard

Lomustin: 10 mg

20 stkC

H-resept

-
Gleostine NextSource Biotechnology
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Kapsel, hard

Lomustin: 10 mg

5 stkC

H-resept

-
Lomustine medac Medac
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Kapsel, hard

Lomustin: 40 mg

20 stkC

H-resept

-

Dakarbazin

Revidert:
21.06.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Alexander Fosså

Dakarbazin virker trolig alkylerende først etter metabolsk omdannelse.

Metaboliseres delvis i leveren ved demetylering via P450-isoenzymer. Aktiv hovedmetabolitt. Utskilles hovedsakelig via nyrene, men også via lever til gallen. Halveringstiden er ca. 3 timer.

Brukes ved malignt melanom og i kombinasjonsterapi ved bløtdelssarkomer og Hodgkins lymfom.

Dakarbazin skal gis intravenøst i storkalibret vene, fortrinnsvis som infusjon i natriumkloridoppløsning (se godkjent preparatomtale). Stoffet er sterkt lokalirriterende og må ikke komme ekstravasalt. Dakarbazin er toksisk overfor karendotel. Ved smerter i venen bør infusjonen skje langsommere (over 10–30 minutter). Flere doseringsprotokoller eksisterer. Stoffet er lysømfintlig, og infusjonsflasken skal beskyttes mot lys. Se spesiallitteratur.

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Lav absorpsjon.
Klinikk: Beinmargsdepresjon etter latenstid. Levertoksisitet, kvalme, brekninger, influensalignende symptomer og fotosensibilisering. Smerter på injeksjonsstedet og vevsnekrose.
Behandling: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging. Følg leverfunksjonen.

Dakarbazin er kraftig lokalirriterende. Pasienten kan få sterke smerter langs venen under rask infusjon. Disse smertene er forskjellig fra smerter ved ekstravasering som vil være lokalisert rett proksimalt for infusjonskanylen. Ekstravasal infusjon gir alvorlig vevsskade. Dakarbazin er sterkt kvalmefremkallende. Kan fremkalle et influensalignende syndrom, med feber, myalgier og slapphet i tilslutning til infusjonen. Beinmargstoksisiteten er den viktigste bivirkningen, med leukopeni og trombocytopeni. Diaré og moderat, forbigående leveraffeksjon er vanlig.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler D.

Prevensjon.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Dacarbazine Lipomed Lipomed GmbH
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Pulver til infusjonsvæske, oppløsning

Dakarbazin: 1000 mg

1000 mgC1 658,70
Pulver til infusjonsvæske, oppløsning

Dakarbazin: 500 mg

500 mgC864,60
Pulver til injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning

Dakarbazin: 200 mg

10 x 200 mgC2 796,80
Dacarbazine Ukjent (2)
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Pulver til infusjonsvæske, oppløsning

Dakarbazin: 1000 mg

1000 mgC-

Temozolomid

Revidert:
21.06.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Alexander Fosså

Temozolomid er et triazen som etter omdanning til den aktive substansen MTIC har en alkylerende effekt.

Biotilgjengeligheten er nær 100 % ved peroral tilførsel. Passerer raskt blod-hjerne-barrieren og er til stede i cerebrospinalvæsken. Metaboliseres i plasma ved hydrolyse til aktive metabolitter. Utskilles hovedsakelig via nyrene. Halveringstiden er 1–3 timer.

Standardbehandling ved glioblastoma multiforme samtidig med strålebehandling og i 6 måneder etter strålebehandling som adjuvant terapi, og ved residiv eller progresjon av gliomer etter standard behandling.

Benyttes ved hjernemetastaser ved malignt melanom (off label).

Temozolomid gis peroralt i kapsler i dose 150–200 mg/m2 en gang daglig i 5 dager per 28 dagers syklus.

Spesialistoppgave.

Toksisitet: Voksen: 1000 mg/m2 ga beinmargsdepresjon og 5,5 g (2835 mg/m2) gitt over 2 dager ga alvorlig beinmargsdepresjon.

Klinikk og behandling: Se Alkylerende cytostatika nedenfor.

Felles for Alkylerende cytostatika:

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Terapeutiske doser kan gi toksisitet.
Økt risiko ved malign grunnsykdom, nedsatt leverfunksjon eller nedsatt nyrefunksjon (nedsatt nyrefunksjon gjelder syklofosfamid, ifosfamid, melfalan og klorambucil).

Klinikk for gruppen: Vær oppmerksom på lang latenstid. Sannsynlig med forsterkning av bivirkninger som beinmargsdepresjon, hjertepåvirkning etter 4–5 døgn (syklofosfamid), slimhinnepåvirkning, nevrologiske symptomer, encefalopati (ifosfamid), kramper (klorambucil), kvalme, brekninger og magesmerter. Hemorragisk cystitt (syklofosfamid og ifosfamid).
Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder mesna snarest for å motvirke urotoksiske effekter (gjelder syklofosfamid og ifosfamid). Symptomatisk behandling. Lang observasjonstid. Hematologisk oppfølging.

Gastrointestinale bivirkninger med kvalme og oppkast i liten eller moderat grad. Beinmargstoksisitet med nøytropeni og trombocytopeni, tretthet, forstoppelse og hodepine.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler T.

Analyse av leukocytter (spesielt nøytrofile granulocytter) og trombocytter må gjøres forut for behandling og før hver kur. Før hver kur må antall nøytrofile granulocytter være ≥ 1,5⋅109/l og trombocytter ≥ 100⋅109/l. Adekvat antiemetisk terapi skal gis. Forsiktighet ved bilkjøring pga. tretthet. Lever- og nyrefunksjon kontrolleres før oppstart.

Se Gjennomføring og kontroll av cytostatikaterapi. Kontroll av leukocytter med nøytrofile granulocytter og trombocytter gjøres før hver kur.

Forsiktighet ved bilkjøring, feber/infeksjoner. Prevensjon.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Temodal Merck Sharp & Dohme B.V. (1)
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Pulver til infusjonsvæske, oppløsning

Temozolomid: 2.5 mg/1 ml

100 mgC4 315,30
Temozolomide Accord Accord Healthcare S.L.U.
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Kapsel, hard

Temozolomid: 100 mg

20 x 1 stkC

H-resept

5 680,20
Kapsel, hard

Temozolomid: 100 mg

5 x 1 stkC

H-resept

1 447,20
Kapsel, hard

Temozolomid: 140 mg

20 x 1 stkC

H-resept

9 634,-
Kapsel, hard

Temozolomid: 140 mg

5 x 1 stkC

H-resept

2 435,70
Kapsel, hard

Temozolomid: 180 mg

5 x 1 stkC

H-resept

3 136,30
Kapsel, hard

Temozolomid: 20 mg

20 x 1 stkC

H-resept

2 084,80
Kapsel, hard

Temozolomid: 20 mg

5 x 1 stkC

H-resept

548,40
Kapsel, hard

Temozolomid: 250 mg

5 x 1 stkC

H-resept

4 550,30
Temozolomide SUN Sun Pharmaceutical - Nederland
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Kapsel, hard

Temozolomid: 100 mg

20 x 1 stkC

H-resept

5 680,20
Kapsel, hard

Temozolomid: 100 mg

5 x 1 stkC

H-resept

1 447,20
Kapsel, hard

Temozolomid: 140 mg

20 x 1 stkC

H-resept

9 634,-
Kapsel, hard

Temozolomid: 140 mg

5 x 1 stkC

H-resept

2 435,70
Kapsel, hard

Temozolomid: 180 mg

5 x 1 stkC

H-resept

3 136,30
Kapsel, hard

Temozolomid: 20 mg

20 x 1 stkC

H-resept

2 084,80
Kapsel, hard

Temozolomid: 20 mg

5 x 1 stkC

H-resept

548,40
Kapsel, hard

Temozolomid: 250 mg

5 x 1 stkC

H-resept

4 550,30

Tiotepa

Revidert:
21.06.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Alexander Fosså

Alkylerende forbindelse som tilhører gruppen etyleniminer.

Ustabilt ved lav pH, gis derfor ikke peroralt. Omdannes i lever via CYP2B6 og CYP3A4 til den viktigste og aktive metabolitten TEPA som utskilles hovedsakelig i urinen. Halveringstiden til tiotepa og TEPA er henholdsvis ca. 1–4 og 3–20 timer.

Før allogen eller autolog stamcelletransplantasjon ved hematologiske sykdommer eller solide svulster. Mot overialkreft og blærekreft (ikke godkjente indikasjoner).

Vanlige doser er 120–370 mg/m2/dag gitt som én til to daglige infusjoner én til fem dager før stamcelletransplantasjon. Se spesiallitteratur.

Felles for Alkylerende cytostatika:

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Terapeutiske doser kan gi toksisitet.
Økt risiko ved malign grunnsykdom, nedsatt leverfunksjon eller nedsatt nyrefunksjon (nedsatt nyrefunksjon gjelder syklofosfamid, ifosfamid, melfalan og klorambucil).

Klinikk for gruppen: Vær oppmerksom på lang latenstid. Sannsynlig med forsterkning av bivirkninger som beinmargsdepresjon, hjertepåvirkning etter 4–5 døgn (syklofosfamid), slimhinnepåvirkning, nevrologiske symptomer, encefalopati (ifosfamid), kramper (klorambucil), kvalme, brekninger og magesmerter. Hemorragisk cystitt (syklofosfamid og ifosfamid).
Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder mesna snarest for å motvirke urotoksiske effekter (gjelder syklofosfamid og ifosfamid). Symptomatisk behandling. Lang observasjonstid. Hematologisk oppfølging.

I tillegg til beinmargsdepresjon er levertoksisitet og toksisitet knyttet til respirasjonsorganene forventede konsekvenser av behandling og transplantasjon. Infeksjoner, gastrointestinale forstyrrelser, hemorragisk cystitt, mukositt, hudaffeksjon og alopeci er blant de vanligste bivirkningene.

Kontraindisert. Se Graviditet og legemidler.

Prevensjon.

Nieto Y, Vaughan WP (2004): Pharmacokinetics of high-dose chemotherapy. Bone Marrow Transplant 33, 259-269.

O'Dwyer PJ, LaCreta F, Engstrom PF, Peter R, Tartaglia L, Cole D, Litwin S, DeVito J, Poplack D, DeLap RJ, Comis RJ (1991): Phase I/pharmacokinetic reevaluation of thioTEPA. Cancer Res 51, 3171-3176.

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Tepadina ADIENNE S.r.l.
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Pulver og væske til infusjonsvæske, oppløsning

Tiotepa: 400 mg

1 SC42 970,-
Tepadina Adienne Srl
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning

Tiotepa: 100 mg

100 mgC10 769,70
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning

Tiotepa: 15 mg

15 mgC1 826,40
Thiotepa Abcur Abcur AB
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning

Tiotepa: 100 mg

100 mgC10 769,70
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning

Tiotepa: 15 mg

15 mgC1 826,40
Thiotepa Riemser Esteve Pharmaceuticals GmbH
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning

Tiotepa: 100 mg

100 mgC10 769,70
Pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning

Tiotepa: 15 mg

15 mgC1 826,40

Treosulfan

Revidert:
21.06.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Alexander Fosså

Prodrug til et bifunksjonelt alkyleringsmiddel med cytotoksisk aktivitet overfor forstadier til hematopoetiske celler. Treosulfan omdannes spontant til et monoepoksidintermediat og L‑diepoksybutan. Epoksidene som dannes alkylerer nukleofile sentre i DNA, og kan indusere DNA-kryssbindinger som gir stamcellereduserende og antineoplastisk effekt. Immunsuppressiv effekt skyldes toksisitet overfor primitive og kompromitterte progenitorceller, T- og NK-celler, reduksjon av cellularitet i primære og sekundære lymfatiske organer og en forebyggende effekt på cytokinstormen som kommer i forkant av utvikling av transplantat-mot-vert-sykdom (GVHD) og er involvert i patogenesen ved venookklusiv sykdom.

Proteinbinding: Treosulfan bindes ikke til plasmaproteiner.
Fordeling: Distribueres raskt i kroppen, men begrenset penetrasjon gjennom blod‑hjerne-barrieren. Ingen doseakkumulering ble sett ved anbefalt daglig behandling 3 påfølgende dager.
Halveringstid: Plasmakonsentrasjonen faller eksponentielt og beskrives best ved en førsteordens eliminasjonsprosess tilpasset med en tokompartmentmodell. Terminal t1/2 er ca. 2 timer for voksne, og 1,3-1,6 timer hos barn og ungdom.
Metabolisme: Inaktivt treosulfan omdannes spontant (ikke‑enzymatisk) til et aktivt monoepoksidintermediat, og til slutt til L‑diepoksybutan. Ingen entydig effekt på CYP1A2, CYP2C9, CYP2C19, CYP2D6 eller CYP3A4 in vitro.
Utskillelse: Omtrent 25-40% utskilles uendret i urin innen 24 timer, hvorav nesten 90% de første 6 timene etter administrering.

I kombinasjon med fludarabin som del av forbehandling (kondisjonering) før allogen hematopoetisk stamcelletransplantasjon (alloHSCT) hos voksne med malign eller ikke‑malign sykdom, og hos pediatriske pasienter >1 måned med malign sykdom.

Indikasjonsutvidelse: Ikke-malign sykdom hos pediatriske pasienter, se EMA/CHMP/58860/2023, side 23/48.

Spesialistoppgave og skal overvåkes av lege med erfaring med forbehandling før alloHSCT. Se SPC for detaljer.

Se EMA/CHMP/58860/2023, side 24/48.

Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.

Klinikk og behandling: Se Alkylerende cytostatika nedenfor.

Felles for Alkylerende cytostatika:

Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Terapeutiske doser kan gi toksisitet.
Økt risiko ved malign grunnsykdom, nedsatt leverfunksjon eller nedsatt nyrefunksjon (nedsatt nyrefunksjon gjelder syklofosfamid, ifosfamid, melfalan og klorambucil).

Klinikk for gruppen: Vær oppmerksom på lang latenstid. Sannsynlig med forsterkning av bivirkninger som beinmargsdepresjon, hjertepåvirkning etter 4–5 døgn (syklofosfamid), slimhinnepåvirkning, nevrologiske symptomer, encefalopati (ifosfamid), kramper (klorambucil), kvalme, brekninger og magesmerter. Hemorragisk cystitt (syklofosfamid og ifosfamid).
Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger.

Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder mesna snarest for å motvirke urotoksiske effekter (gjelder syklofosfamid og ifosfamid). Symptomatisk behandling. Lang observasjonstid. Hematologisk oppfølging.

Svært vanlige: Benmargssuppresjon, febril nøytropeni, pancytopeni, abdominalsmerte, diaré, kvalme, oppkast, stomatitt/mukositt, astenitilstander (fatigue, asteni, letargi), infeksjoner (bakterie, virus, sopp) og økt bilirubin. Se SPC for utfyllende informasjon.

Hudtoksisitet, se EMA/CHMP/58860/2023, side 24/48.

Overfølsomhet for virkestoffet. Aktiv, ikke-kontrollert infeksjonssykdom. Alvorlig samtidig nedsatt hjerte-, lunge-, lever- eller nyrefunksjon. Fanconis anemi og andre DNA-reparasjonsforstyrrelser. Graviditet (se Graviditet, amming og fertilitet). Administrering av levende vaksiner.

Seksuelt aktive menn og kvinner i fertil alder må bruke sikker prevensjon under og opptil 6 måneder etter behandling.

Graviditet: Ingen humane data. Dyrestudier er utilstrekkelige mht. reproduksjonstoksisitet. Kontraindisert ved graviditet.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Amming skal opphøre ved treosulfanbehandling.

Fertilitet: Treosulfan kan redusere fertilitet hos menn og kvinner. Det anbefales at menn som behandles med treosulfan ikke forsøker å bli fedre under og opptil 6 måneder etter behandling, og at de får rådgivning om kryokonservering av sædceller før behandling, pga. mulighet for irreversibel infertilitet. Treosulfan kan medføre ovariehemming og amenoré med menopausale symptomer hos premenopausale kvinner.

Prevensjon. Bivirkninger.

Treosulfan (Trecondi): Kombinasjon med fludarabin til forbehandling (kondisjonering) før allogen hematopoetisk stamcelletransplantasjon (alloHSCT) hos voksne pasienter med malign eller ikke-malign sykdom, og hos pediatriske pasienter eldre enn én måned med malign sykdom.

Trecondi SPC

https://nyemetoder.no/metoder/treosulfan-trecondi

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Trecondi Medac - Gesellschaft für klinische Spezialpräparate Gmbh - Wedel
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Pulver til infusjonsvæske, oppløsning

Treosulfan: 1 g

1 gC1 539,50
Pulver til infusjonsvæske, oppløsning

Treosulfan: 5 g

5 gC7 552,40

Karmustin

Revidert:
22.06.2021
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Alexander Fosså

Karmustin er et cellesyklusfase-uspesifikt antineoplastisk middel av nitrosureatypen, som utøver tumorcytotoksisitet via flere mekanismer. Som et alkyleringsmiddel kan det alkylere reaktive seter på nukleoproteiner, og dermed interferere med DNA- og RNA-syntese og DNA-reparasjon. Det kan danne kryssbindinger mellom DNA-tråder, noe som hemmer DNA-replikasjon og -transkripsjon. I tillegg er det kjent at karmustin karbamoylerer lysinrester på proteiner, noe som medfører irreversibel inaktivering av enzymer, inkludert glutationreduktase. Karmustins karbamoyleringsaktivitet anses vanligvis mindre signifikant enn alkyleringsaktiviteten i dets virkning på svulster, men karbamoylering kan fungere ved å hemme DNA-reparasjon.

Karmustins antineoplastiske og toksiske aktivitet kan skyldes dets metabolitter. Karmustin og relaterte nitrosureaforbindelser er ustabile i vandige oppløsninger og nedbrytes spontant til reaktive intermediære forbindelser med alkylerings- og karbamoyleringsevne. Karmustins antitumoreffekt antas å kunne tilskrives de intermediære alkyleringsmidlene. Det er imidlertid delte meninger om betydningen av de intermediære karbamoyleringsmidlene som mediatorer for nitrosureaforbindelsenes biologiske effekter. På én side er deres karbamoyleringsaktivitet rapportert å bidra til modersubstansenes cytotoksiske egenskaper ved å hemme DNA-reparasjonsenzymer. På den annen side har det vært spekulert i at karbamoyleringssubstansene kan mediere noen av de toksiske effektene av karmustin. Karmustin passerer lett blod-hjernebarrieren på grunn av de lipofile egenskapene.

Distribusjon: Intravenøst administrert karmustin nedbrytes raskt, og intakt substans er ikke detekterbar etter 15 minutter. Grunnet god lipidløselighet og fravær av ionisering ved fysiologisk pH, passerer karmustin lett blod-hjernebarrieren. Nivået av radioaktivitet i cerebrospinalvæske er minst 50 % høyere enn det som måles samtidig i plasma. Kinetikken til karmustin hos mennesker kjennetegnes ved en tokammermodell. Etter intravenøs infusjon over 1 time, faller plasmanivået av karmustin bifasisk. α-halveringstiden er 1–4 minutter, og β-halveringstiden er 18–69 minutter.

Biotransformasjon: Det antas at karmustins metabolitter har antineoplastisk og toksisk aktivitet.

Eliminasjon: Omtrent 60–70 % av en total dose utskilles i urin innen 96 timer og ca. 10 % som respiratorisk CO2. Resten er ikke redegjort for.

Karmustin har effekt ved følgende ondartede svulster, som monoterapi eller i kombinasjon med andre
antineoplastiske midler og/eller annen terapeutisk behandling (stråling, kirurgi):

  • Hjernesvulster (glioblastom, hjernestammegliomer, medulloblastom, astrocytom og ependymom), hjernemetastaser
  • Sekundær behandling ved non-Hodgkins lymfom og Hodgkins sykdom
  • Som forbehandling (kondisjonering) før autolog hematopoietisk stamcelletransplantasjon (HPCT) ved maligne hematologiske sykdommer (Hodgkins sykdom / Non-Hodgkins lymfom).

Pediatrisk populasjon: Karmustin bør ikke brukes til barn og ungdom på grunn av høy risiko for lungetoksisitet.

Skal kun administreres av spesialister med erfaring innen kjemoterapi og under
adekvat medisinsk tilsyn. Se godkjent preparatomtale pkt 4.2.

Se G12

Svært vanlige: Myelosuppresjon. Ataksi, svimmelhet, hodepine. Øyetoksisitet, forbigående konjunktival rødhet og tåkesyn som følge av retinablødning. Hypotensjon, grunnet væskens alkoholinnhold (høydosebehandling). Flebitt. Lungetoksisitet, interstitiell fibrose (ved langtidsbehandling og kumulativ dose). Pneumonitt. Kraftig emetogent potensial. Dermatitt ved topikal bruk bedres ved redusert konsentrasjon av sammensatt produkt, hyperpigmentering, forbigående, ved utilsiktet hudkontakt. Se godkjent preparatomtale pkt 4.8 for utfyllende informasjon.

Overfølsomhet overfor virkestoffet, overfor andre nitrosureaforbindelser eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i godkjent preparatomtale pkt. 6.1. Alvorlig benmargshemming. Alvorlig (terminal) nedsatt nyrefunksjon. Barn og ungdom < 18 år. Amming.

Se DMP interaksjonsanalyse.

Fenytoin og deksametason, cimetidin, digoksin og melfalan. Se godkjent preparatomtale pkt 4.5 for utfyllende informasjon.

Kvinner i fertil alder/prevensjon hos menn og kvinner: Kvinner skal bruke effektiv prevensjon for å unngå å bli gravide under behandling og i minst 6 måneder etter behandling. Mannlige pasienter skal rådes til å bruke adekvat prevensjon under behandling med karmustin og i minst 6 måneder etter behandling.

Graviditet: Karmustin skal ikke gis til gravide pasienter. Sikker bruk under graviditet har ikke blitt fastslått, og derfor må fordelen veies grundig mot risikoen for toksisitet. Karmustin er embryotoksisk hos rotte og kanin og teratogent hos rotte, gitt i doser tilsvarende human dose (se godkjent preparatomtale pkt. 5.3). Dersom Carmustine Obvius brukes under graviditet, eller dersom pasienten blir gravid under behandling med Carmustine Obvius, skal pasienten informeres om mulig risiko for fosteret.

Amming: Det er ukjent om karmustin/metabolitter blir skilt ut i morsmelk hos mennesker. En risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Carmustine Obvius er kontraindisert ved amming og inntil sju dager etter behandling (se godkjent preparatomtale pkt. 4.3).

Fertilitet: Karmustin kan påvirke fertilitet hos menn. Menn skal informeres om mulig risiko for infertilitet og rådes til å gå til rådgivning vedrørende fertilitet/familieplanlegging før behandling med karmustin.

Prevensjon. Bivirkninger.

Karmustin godkjent preparatomtale

  • Legemidlet er på godkjenningsfritak
  • Legemidlet er underlagt særlig overvåkning!
  • Forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner!
Carmustine Accord Accord Healthcare B.V.
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Pulver og væske til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning

Karmustin: 100 mg

1 SC15 347,30
Carmustine Accordpharma Accord Healthcare B.V.
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Pulver og væske til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning

Karmustin: 300 mg

1 SC45 969,30
Carmustine emcure Emcure pharmaceuticals Limited
  • godkjenningsfritak
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Pulver og væske til infusjonsvæske, oppløsning

Karmustin: 100 mg

1 SC-
Carmustine Macure Macure Pharma ApS
FormVirkestoff/styrkePakningR.gr.RefusjonPris
Pulver og væske til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning

Karmustin: 100 mg

1 SC15 347,30