Munntørrhet

Spyttet er av avgjørende betydning for oral helse og velvære, bufrer plakkproduserte syrer, remineraliserer begynnende kariesangrep, virker antimikrobielt og inneholder proteiner som normalt danner et tynt beskyttende mucinlag på tenner og munnslimhinne. Kolinerg stimulering gir voluminøs vandig spyttsekresjon, mens adrenerge reseptorer særlig regulerer spyttsammensetningen. Saliva er en blanding av sekretene fra de store og små spyttkjertlene, av gingivalvæske, avstøtte epitelceller, bakterier og matrester. Friske individer produserer ca. 0,6 liter saliva (spytt) i døgnet.

Spyttets funksjon er mange, bl.a. remineralisering av emalje, hemme demineralisering fra syreproduserende bakterier, antibakteriell virkning, antifungal effekt, antiviral effekt, fukte matbolus som letter svelgefunksjonen, bidrar til smaksopplevelsen, starter fordøyelse av maten via amylase, proteaser og lipase, og inneholder muciner, prolinrike glykoproteiner, vann, immunoglobuliner, vekstfaktorer, peptider og histaminer som beskytter mot bakterier. Spyttet letter talefunksjonen (vann, muciner).

Spyttet har en antimikrobiell effekt via sekretorisk immunglobulin A (sIgA), agglutinerende proteiner, laktoferrin, lysozym, muciner, peroksidaser og histatiner som påvirker vekst av bakterier, sopp og virus. Lysozym hemmer mikrobiell vekst ved å bryte ned komponenter i bakterienes cellevegg. Saliva fremmer sårtilheling på flere måter, fordi det inneholder koagulasjonsfaktorer, epidermal vekstfaktor, leukocytt protease-hemmer og histatiner som fremmer cellefordeling og -migrasjon.

Munntørrhet, en subjektiv følelse av å være tørr i munnen, kalles også xerostomi, mens hyposalivasjon er en målbar reduksjon i spyttsekresjonen. Munntørrhet oppstår når spyttsekresjonen er mindre enn væsketapet fra munnhulen som følge av svelging, fordamping og absorpsjon gjennom munnslimhinnen. Xerostomi og hyposalivasjon er ikke alltid sammenfallende. Normal saliva sekresjon utenom måltider er vanligvis ca. 0,3 ml/min, og mindre enn 0,1 ml/min defineres som hyposalivasjon. Xerostomi oppstår når sekresjonen reduseres til omtrent halvparten av normal mengde, men kan også skyldes endringer i spyttets sammensetning. I slike tilfeller er spyttet ofte tyktflytende, seigt eller skummende.

God spyttmengde sørger for uttynning, nøytralisering og fjerning av både mat og bakterier (oral clearance). Saliva inneholder tallrike komponenter som beskytter munnslimhinnen og tennene, samt fremmer remineralisering. Sviktende spyttsekresjon og/eller kvalitet disponerer for orale sykdommer og lidelser. Redusert saliva sekresjon eller dårlig saliva kvalitet over lengre tid kan gi rask utvikling av karies. Spyttsekresjonen er regulert av det autonome nervesystemet (parasympatisk og sympatisk). Den avhenger av neurotransmittere som aktiverer adrenerge og kolinerge reseptorer på kjertelcellenes overflate (eks. muskarine reseptorer). Legemidler med antikolinerg virkning hemmer disse reseptorene, dette gjelder særlig trisykliske antidepressiva. Mange legemidler kan gi hyposalivasjon, men dokumentasjonen er mangelfull. Hyposalivasjon og følelse av munntørrhet er videre assosiert med polyfarmasi, selv om de enkelte legemidlene ikke er kjent for å medføre nedsatt salivasekresjon .Generelt er eldre mer sårbare for legemiddelbivirkningerm knyttet til aldersrelaterte forandringer.

Kan skyldes organiske spyttkjertelforandringer (aldersatrofi, bindevevssykdommer (Sjögren), strålingsatrofi, m.m.), være psykisk betinget, men vanligste årsak er legemidler:

• Hjerte/kar-systemet: Blodtrykksdempende, diuretika, betablokkere, kalsiumantagonister
• Nervesystemet: Analgetika, antiepileptika, anti-Parkinsons, antidemensmiddel, antidepressiva og antipsykotika
• GI-trakt: Legemidler mot magesår, kvalmestillende, preparater mot fedme og slankemidler
• Luftveiene: antihistaminer, legemidler mot obstruktive lidelser.
• Urinveiene; diuretika og legemidler mot inkontinens.
• Muskel/skjelett: Muskelavslappende og bisfosfonater
• Antineoplastiske og immunmodulerende legemidler
• Naturpreparat/kosttilskudd – johannesurt, kyskhetstre og salvie kan gi redusert spyttproduksjon.

De mest xerogene legemidler: Antidepressiva (særlig trisykliske), diuretika, antipsykotika, opioider, antihistaminer og antikolinergika.

Munntørrhet kan gi stort ubehag, dårlig ånde, tygge-, svelge- og talebesvær. Det kan være stort subjektivt ubehag selv ved normalt spyttsekresjonsvolum.

Det kan føre til økt mimikk. Mange sliter med talevansker, føler at tungen sitter fast. Hyposalivasjon gir økt forekomst av karies – både mengde, samt atypisk plassering. Pasienten har ofte tørre lepper og får lettere Cheilitis angularis, sår med soppinfeksjon i munnviker.

Vanskeligheter med spising/svelging (dysfagi) kan føre til en mer kariogen kost. I tillegg har pasienten ofte endret smaksoppfatning (dysgeusi). Noen plages med dårlig ånde (halitose), tørste og sensitiv tunge.

Pasienter med munntørrhet får oftere Candida-infeksjoner, såre slimhinner og forsinket sårtilheling. De får lettere sår og gnag ved bruk av proteser.

Finn årsak, kan den elimineres? Dersom munntørrhet skylles legemiddelbruk, bør man i samråd med lege forsøke alternative produkter. Siden munntørrhet kan føre til økt forekomst av karies, er det viktig med godt renhold og unngå kariogene matvarer. Pasienten trenger fluortilskudd og regelmessig kontroll og profylakse hos tannlege eller tannpleier. Ved munntørrhet er målet å lindre ubehag og forebygge orale komplikasjoner som karies, og oral candidose. God munn- og tannpleie er grunnleggende. Salivastimulerende midler og erstatningsmidler kan lindre orale symptomer, men effekten er ofte kortvarig.

Man anbefaler hyppig væskeinntak, intensivert munnhygiene og kariesprofylakse, unngå hyppig sukkerinntak, ev. bruke sukkerfri tyggegummi, pastiller, saft etc. Munnhulen kan fuktes med spytterstatningsmidler (f.eks, Saliva Orthana, Artisal), men vann gir ofte like bra effekt. Suge-/tyggetabletter med fluordoser à 0,25 mg kan motvirke munntørrhet og karies. Ev. oppsøk tannlege for optimalisering av orale forhold og kariesprofylaksen.

Pilokarpin kan øke spyttsekresjon ved munntørrhet etter strålebehandling av kreft. Forsøksvis mot munntørrhet ved f.eks. Sjögren syndrom og i terminal pleie. Bruken forutsetter fungerende kjertelvev. Vanligvis tolerable bivirkninger (særlig svetting). Dosering: 5–10 mg × 2–3. Kan fås som tabletter 5 mg (Salagen) etter søknad om godkjenningsfritak. Alternativt kan pilokarpin øyedråper gis peroralt.