Hopp til hovedinnhold

Rhinitt, nesepolypper, neseblødning

Revidert:
30.03.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Sverre Steinsvåg

Rhinitt er en inflammasjon i nesens slimhinner som karakteriseres av et eller flere av følgende symptomer: Nesetetthet, renning, nysing og kløe. En skiller mellom allergiske, infeksiøse og andre rhinitter.

Rhinitis sicca anterior

Revidert:
30.03.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Sverre Steinsvåg

Infeksjon i neseåpningens hårfollikler.

Vanligvis forårsaket av gule stafylokokker.

Skorpedannelse fører til nesepilling, som igjen kan gi neseblødninger.

Fuktighetsbevarende, nøytrale salver eller tetrasyklin–glukokortikoidsalve × 2 i 14 dager.

Legemidler

Sorter etter:

Akutt infeksiøs rhinitt

Revidert:
30.03.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Sverre Steinsvåg

Forårsakes av forskjellige virus.

Nesetetthet og purulent snue. Sekundær bakteriell infeksjon forekommer. Akutt rhinitt kan være ledsaget av lokalsymptomer fra svelget og de nedre luftveier, samt moderat feber. Dette er vanlig hos barn.

Akutt mellomørebetennelse og sinusitt (se Otitter og Rhinosinusitter).

Slimhinnenormaliserende midler. Slimhinneavsvellende nesedråper/-spray ved uttalt nesetetthet i begrenset tidsrom (10 dager). Antibakterielle midler skal ikke benyttes ved virusinfeksjoner. Vitamin C, antihistaminer og immunglobulin (gammaglobulin) har ingen dokumentert virkning.

Legemidler

Kronisk rhinitt

Revidert:
30.03.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Sverre Steinsvåg

Tilstand med vekslende hevelse i neseslimhinnen og vandig, eventuelt mucopurulent sekresjon. Kronisk infeksiøs rhinitt er lite påvirkelig av behandling. Forverres av tørr luft og irritanter som tobakk.

Trolig ubalanse i det autonome nervesystem med en uhensiktsmessig regulering av tonus i arteriolene. Flere forhold kan resultere i denne tilstanden, bl.a. alder, legemidler (antihypertensiva som alfa-1-reseptoragonister, ACE-hemmere, metyldopa og hydralazin, p‑piller, vasodilaterende midler), graviditet og hypotyreoidisme. Symptomene kan også utløses av temperaturforandringer, sterkt sollys, støv i luften, tobakksrøyk etc.

Til dels rikelig, vandig eller mukopurulent sekresjon. Nysing. Nesetetthet.

Unngå utløsende årsaker. Langvarig bruk av slimhinneavsvellende nesedråper er uheldig (kan forverre symptomene). Hvis det kan påvises eosinofili i nesesekretet (non-allergisk rhinitt med eosinofili), kan lokale glukokortikoider forsøkes.

Dersom det foreligger uttalt kronisk hevelse av concha inferior, vil kirurgisk reseksjon/reduksjon kunne gi symptomatisk bedring.

Legemidler

Sorter etter:

Ikke-allergisk rhinitt med eosinofilt syndrom (NARES)

Revidert:
30.03.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Sverre Steinsvåg

Ofte middelaldrende personer med helårlige plager med nyseepisoder, kløe og renning, samt tap av luktesans. Mangler holdepunkter for allergisk genese. Som regel svært god effekt av lokale steroider.

Matvareindusert rhinitt

Revidert:
30.03.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Sverre Steinsvåg

Mat kan utløse rhinittsymptomer både gjennom allergiske og ikke-allergiske mekanismer. En kan reagere både på maten i seg selv, på fargestoffer og på konserveringsmidler. Pollenallergikere kan få symptomer ved å innta kryssreagerende matvarer, som steinfrukter, rå grønnsaker og krydder. Varm og sterkt krydret mat kan utløse såkalt gustatorisk neserenning. Alkoholholdige drikker kan gi nesesymptomer både gjennom en alkoholmediert vasodilatasjon i neseslimhinnen og allergiske og ikke-allergiske reaksjoner på tallrike innholdsstoffer.

Atrofisk rhinitt

Revidert:
30.03.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Sverre Steinsvåg

Karakteriseres av kronisk nesetetthet, mangel på luktesans og ubehagelig lukt (ozaena). Svært sjelden tilstand i vår del av verden.

Emosjonell rhinitt

Revidert:
30.03.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Sverre Steinsvåg

Stress og seksuell opphisselse kan gjennom autonome mekanismer gi nesesymptomer. Sildenafil, tadalafil og vardenafil kan gjennom tilsvarende mekanismer gi plagsom nesetetthet.

Legemiddelindusert rhinitt

Revidert:
30.03.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Sverre Steinsvåg

Legemiddelindusert rhinitt skyldes i de fleste tilfeller langvarig bruk av slimhinneavsvellende nesedråper/-spray (sympatikomimetika). Når den slimhinneavsvellende effekten av nesedråper avtar etter 3–4 timer, kommer det normalt en moderat og kortvarig vasodilatasjon. Ved bruk av slike nesedråper i mer enn 2 ukers tid, vil vasodilatasjonen hos mange øke både i styrke og varighet, noe som i sin tur gir behov for fortsatt bruk av nesedråper.

Legemiddelindusert rhinitt forekommer også som bivirkning ved enkelte antihypertensiva og psykofarmaka.

Seponering av slimhinneavsvellende nesedråper. Avvenning med slimhinnenormaliserende midler. I perioden til slimhinnen er normalisert, noe som gjerne tar måneder, kan noen pasienter ha nytte av lokal glukokortikoidbehandling og saltvannsskylling.

Pasienten bør anbefales ikke å bruke slimhinneavsvellende nesedråper/-spray mer enn 10 dager.

Nesepolypper

Revidert:
30.03.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Sverre Steinsvåg

Årsaken er ukjent, men polypper forekommer som ledd i en kronisk betennelsestilstand i nese/bihuler, på immunologisk og/eller infeksiøst grunnlag.

Klinisk undersøkelse hos allmennlege med kunnskap om og utstyr til å undersøke nesen, eller hos spesialist.

Tiltak mot årsaken til betennelsen, f.eks. sanering av bihuler, lokal og/eller systemisk antiinflammatorisk behandling, ev. kirurgi.

  • Glukokortikoider. Nasale glukokortikoider i 2–3 måneder bør forsøkes først. Har ikke dette tilfredsstillende effekt, kan systemisk glukokortikoidbehandling forsøkes. Behandlingen kan normalisere slimhinnen i lengre perioder og få polyppene til å skrumpe
  • Interleukinhemmere:mepolizumab (IL5), dupilumab (IL4). Har en veldokumentert god effekt på nesepolypper som ledd i en kronisk nese-bihulesykdom og samtidig forekommende astma.
  • Kirurgi er aktuelt ved manglende effekt av glukokortikoider
  • Pga. fare for residiv, bør pasientene bruke lokale glukokortikoider etter operasjon for nesepolypper

Legemidler

Neseblødning

Revidert:
30.03.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Sverre Steinsvåg

Neseblødning skyldes oftest ruptur av kar i venepleksuset locus Kiesselbachi fortil på neseskilleveggen eller av større kar lenger bak i nesehulrommet. Dette kan skje spontant eller som følge av mekanisk eller kjemisk traume. Neseblødning kan også være en konsekvens av sykdom, enten lokalt (f.eks. rhinitis sicca anterior, teleangiectasia hereditaria, svulster) eller andre steder (f.eks. blod og beinmarg, koagulasjonssystemet, lever og blodårer). Antikoagulantia, acetylsalisylsyre og andre ikke-steroide antiinflammatoriske midler kan gi generell blødningstendens. Pasienter med arteriell hypertensjon blør oftere enn andre, og som regel er blødningene alvorligere.

  • Å klemme nesevingene mot locus Kiesselbachi, ev. med en bomullsdott innsatt med karkonstringerende nesedråper ytterst i neseboret, kan være effektivt. Viktig at kompresjonen holdes i 15–20 minutter.
  • Etsing av blødende kar med sølvnitrat/kromtrioksidperle eller termokauterisering av det blødende stedet. Diatermi kan også brukes. Dette bør gjøres etter forutgående avsvelling og bedøvelse med adrenalin/tetrakain på strimmel i aktuelle nesebor.
  • Tamponade av nesekaviteten, enten med gasstrimmel eller prefabrikkert nesetampong og væskeabsorberende og ekspanderende materiale som Merocel. Det finnes også ballongtamponader som enten blåses opp med luft eller fylles med vann. Ballongen former seg etter nesehulen og gir kompresjon over et stort område. Ved blødning langt bak kan det være nødvendig med en bakre tamponade. Det vil si at en ballong sitter i epifarynks mens resten av nesekaviteten fylles med annen ballong eller annet tampongmateriale. Innleggelse av koagulasjonsstimulerende materiale, f.eks. Surgicel, kan også brukes.
  • Ved spesielt alvorlige blødninger som ikke kontrolleres med tamponade, kan det være aktuelt å koagulere,underbinde eller embolisere arterier lokalt i nesen eller på halsen.
  • I tillegg til lokal behandling har traneksamsyre vist seg å være nyttig, særlig ved tilstander med økt fibrinolyse (større operasjoner, prostata‑ og pankreaskreft, levkemi og leversykdommer). Kontraindikasjon er uttalt tromboserisiko.