Mari Bakken; Ingrid B Helland; Sean Wallace og Stein Are Aksnes
Mari Bakken; Ingrid B Helland; Sean Wallace og Stein Are Aksnes
En sjelden tilstand defineres som en helsetilstand med lav prevalens dvs. med veiledende forekomst færre enn 5 av 10.000 innbyggere. Definisjonen omfatter sjeldne diagnoser, sykdommer eller tilstander uavhengig om de er medfødt eller ervervet. Denne definisjonen samsvarer med den som benyttes i EU.
Når forekomsten er svært lav, brukes også betegnelsen ultrasjeldne diagnoser. Her finnes ingen internasjonal enighet om definisjonen, men en forekomst under 1 av 50.000 innbyggere benyttes ofte, andre bruker 1 av 100.000 – noe som tilsier inntil ca. 100 eller 50 personer totalt sett i Norge.
Sjeldenhet medfører utfordringer i helsevesenet av ulike årsaker: Helsepersonell har ofte begrenset diagnosespesifikk kunnskap, og ofte finnes ikke kunnskapsbaserte retningslinjer. Årsaksrettet behandling mangler for de fleste sjeldne sykdommer, og forskning på små grupper krever utstrakt internasjonalt samarbeid og er krevende. Personer med sjeldne sykdommer kan ha behov langvarige og koordinerte tjenester - med mange involverte fra tjenesteapparatet.
I Norge er det etablert et eget Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser (NSSD) med ni kompetanseenheter som har ansvar for ulike diagnosegrupper. Sjeldentelefonen 800 41710 (gratis) betjenes daglig av NSSD og er åpen for alle. Fagspørsmål uten personopplysninger kan sendes til e-post: sjeldne-diagnoser@ous-hf.no. Oversikt over hvilke diagnoser som har et tilbud i tjenesten, finner du også på Helsenorge.no.
Det arbeides kontinuerlig for å gi tilbud til flere sjeldne diagnoser. Hovedkriteriene for å få et tilbud i NSSD er at tilstanden skal:
«Norsk register for sjeldne diagnoser» er opprettet med målsetning om å få oversikt over sjeldne diagnoser i Norge. Registeret vil kunne brukes til å identifisere personer som potensielt kan delta i kliniske forskningsstudier. Det vil også kunne danne grunnlag for kvalitetsforbedring, planlegging og styring i helsetjenesten med mål om et likeverdig og tilpasset tilbud til pasientgruppene.
Mari Bakken; Ingrid B Helland; Sean Wallace og Stein Are Aksnes
Mari Bakken; Ingrid B Helland; Sean Wallace og Stein Are Aksnes
Orphan drugs er legemidler spesielt utviklet for behandling av alvorlige, sjeldne sykdommer. Effektstudier av legemidler ved sjeldne diagnoser er spesielt krevende. Ofte mangler det detaljert kunnskap om sykdommens naturlige forløp, og studiedesign vanskeliggjøres av at pasientene er i forskjellige stadier av sykdomsprosessen. Internasjonalt samarbeid står således helt sentralt i utvikling av legemidler til bruk ved sjeldne tilstander.
Det er utviklet felles retningslinjer i Europa og flere andre land med den hensikt å stimulere til utvikling av legemidler til tross for den økonomiske ulempe det er å utvikle midler til svært små pasientgrupper. https://www.ema.europa.eu/en/human-regulatory/overview/orphan-designation-overview
Nye legemidler blir i større grad rettet direkte mot den spesifikke årsaken til sykdommen (persontilpasset medisin, også kalt presisjonsmedisin), f.eks. mot det genetiske avviket som kjennetegner denne. Behandlingen blir følgelig effektiv kun for denne lille gruppen av pasienter. Dette er et område med stort fokus internasjonalt og i Norge, og nye behandlingsmuligheter forventes å komme fortløpende. Overvåkning av bivirkninger og langtidseffekter er krevende og bør utføres systematisk og sentralisert ved bruk av kvalitetsregistre. Persontilpasset medisin er ofte svært kostbar, og vanligvis må slik behandling vurderes gjennom ordningen Nye metoder.
Medikamenter for sjeldne sykdommer i Europa er omtalt her: www.orpha.net/orphacom/cahiers/docs/GB/list_of_orphan_drugs_in_europe.pdf.
Legemidler ved sjeldne tilstander kan deles inn i årsaksrettet og symptomrettet behandling:
Mari Bakken; Ingrid B Helland; Sean Wallace og Stein Are Aksnes
Se eksempler nedenfor på medikamenter som virker enten på gennivå eller genproduktnivå.
Mari Bakken; Ingrid B Helland; Sean Wallace og Stein Are Aksnes
Sykdommer hvor medikamenter godkjent for andre indikasjoner kan benyttes:
Mari Bakken; Ingrid B Helland; Sean Wallace og Stein Are Aksnes
Se også Interaksjoner.
Sjeldne sykdommer krever ofte behandling med flere legemidler samtidig og dermed risiko for legemiddelinteraksjoner. Noen medikamenter påvirker aktiviteten til flere CYP-enzymer og kan dermed interagere med legemidler i gruppene makrolider, NSAIDs, H2-blokkere, hormonelle antikonseptiva m.fl. Et eksempel er lumakaftor/ivakaftor (Orkambi®) som brukes mot cystisk fibrose.
For aktuelle interaksjoner se Interaksjonssøk på Direktoratet for medisinske produkters nettsider.
Mari Bakken; Ingrid B Helland; Sean Wallace og Stein Are Aksnes
De siste årene har det vært stort fokus på håndteringen av sjeldne diagnoser i Europa. På initiativ i 2017 fra EU og den europeiske pasientorganisasjonen EURORDIS er det etablert nettbaserte europeiske referansenettverk for sjeldne og komplekse sykdommer, såkalte ERNs (European Reference Networks), på 24 ulike fagområder. Disse nettverkene er også omtalt i Nasjonal strategi for sjeldne diagnoser (2021). Formålet med nettverkene er å forbedre tilgang til diagnostikk, behandling og tilbud av helsetjenester til pasienter med sjeldne sykdommer eller sykdommer som krever en spesiell sentralisering av ekspertise og spisskompetanse. Norge er pr. jan 2022 medlem av eller tilknyttet følgende 17 ERN:
I tillegg er en felles registerplattform for sjeldne diagnoser etablert: EU RD Platform.
EU anbefaler også Orphanet som er verdens største referanseportal med informasjon om sjeldne diagnoser og “orphan drugs”. Synligheten av sjeldne diagnoser er blant annet økt gjennom deres eget kodeverk, ORPHAcodes (ORPHA-koder på norsk), som er langt mer spesifikt enn f.eks. ICD-10 og OMIM. Mer enn 6000 sjeldne diagnoser har her fått sin unike kode, mens i ICD-10 har kun 8% av de sjeldne diagnosene egen kode. EU anbefaler at alle land implementerer dette kodesystemet på sikt. Kodeverket er foreløpig innført i pasientjournal ved Oslo universitetssykehus (DIPS) fra 2021. Mer informasjon om kodeverket: ORPHA Coding – RD-CODE.
Det er også mange andre aktører innen sjeldenfeltet i Europa eksempelvis brukerorganisasjonen EURORDIS, forskningsprosjektet European Joint Program on Rare Disorders (EJP-RD) og det felles nordiske samarbeidet Nordic Network on Rare Disorders (NNRD).
Hele dette økosystemet, der de europeiske referansenettverkene nå står sentralt, gir et stadig bedre grunnlag for tett samarbeid på tvers av landegrensene, ikke minst knyttet til behandling og utvikling av flere «orphan drugs».
Mari Bakken; Ingrid B Helland; Sean Wallace og Stein Are Aksnes