I tillegg til kategoriene S1–S5 og M1–M3 definert i Stoffer og metoder som er forbudt både i og utenfor konkurranse, er følgende kategorier forbudt i konkurranse:
Per Medbøe Thorsby
I tillegg til kategoriene S1–S5 og M1–M3 definert i Stoffer og metoder som er forbudt både i og utenfor konkurranse, er følgende kategorier forbudt i konkurranse:
Per Medbøe Thorsby
Alle stimulerende midler (inkludert D- og L-isomere former hvor relevant) er forbudt, unntatt er klonidin og imidazolderivater til lokal bruk (f.eks. slimhinneavsvellende nesedråper som oksymetazolin og xylometazolin). Stimulerende stoffer på WADAs overvåkningsliste (2025), se Overvåkningslisten, er ikke forbudt.
Eksempler: bupropion, fenylefrin, fenylpropanolamin, koffein, nikotin, pipradrol og synefrin.
Alle de forbudte stoffene i denne gruppen er spesifiserte stoffer (S6.b), bortsett fra stoffene i listen S6.a som er ikke-spesifiserte. Inndelingen er gjort på grunnlag av en grundig gjennomgang av flere forhold, bl.a. stoffenes potensial for prestasjonsøkning, kalkulert helserisiko, bruk i medisinske produkter, legal tilgjengelighet, grad av lovlig bruk/misbruk, potensial for avhengighet, historikk/potensial for misbruk i idretten, sannsynligheten for å få godkjenning ved ev. fritakssøknad og sannsynlighet for bruk i ikke-dopingøyemed etc. Spesifiserte stoffer kan i enkelte tilfeller gi grunnlag for redusert sanksjon/straff avhengig av omstendighetene for inntak, og regelverket gir derved muligheter for økt differensiering av straffeutmålingen i visse tilfeller.
Stimulerende midler påvirker sentralnervesystemet og kan redusere tretthetsfølelsen, føre til nedsatt vurderingsevne og øke risikoen for å ta sjanser. I større doser kan amfetamin og tilsvarende stoffer føre til endringer i blodtrykk, økt kroppstemperatur, økt risiko for uregelmessig hjerteaksjon og plutselig død i forbindelse med utmattende fysisk aktivitet.
Tilsvarende virkninger finnes, men er noe mindre uttalt for en gruppe sentralstimulerende midler som anvendes som legemidler, f.eks. efedrin. Disse kan finnes i lave doser i forkjølelsesmedisin og astma-/allergimedisin. I utlandet kan slike medisiner ofte kjøpes uten resept og utenom apotek.
Fenylpropanolamin (Rinexin®) brukes en del som slimhinneavsvellende middel. Dette er også et stimulerende middel, og står på overvåkningslisten for 2025. Det er viktig at dette brukes nøye i henhold til legens doseringsangivelser, slik at korrekt terapeutisk dosering benyttes.
Dette gjelder katin (alias norpseudoefedrin), efedrin, metylefedrin og pseudoefedrin.
Per Medbøe Thorsby
Buprenorfin, dekstromoramid, diamorfin (heroin), fentanyl og dets derivater, hydromorfon, metadon, morfin, oksykodon, oksymorfon, pentazocin, petidin og tramadol.
Følgende stoffer i denne gruppen er inkludert på overvåkningslisten for 2024: Kun i konkurranse: Dermorfin (og dets analoger), dihydrogenkodein, hydrokodon, kodein og tapentadol.
I overvåkningslisten for 2025 er tilkommet utenfor konkurranse: fentanyl og tramadol.
Per Medbøe Thorsby
Unntak: Stoffet cannabidiol er ikke forbudt
Per Medbøe Thorsby
Alle glukokortikoider er forbudt i konkurranse når de administreres ved enhver injeksjonsmåte, oral (inkludert oromucosal (for eksempel bukkal, gingival, sublingual)) eller rektal administrasjonsvei.
WADA anbefaler å la det gå minst én utvaskingsperiode fra siste administrering av legemidlet og til konkurranseperioden starter (kl 23.59 kvelden før oppsatt konkurranse). Se ADN: Utvaskingsperioder for glukokortikoider. Eksempler på hva som regnes om én utvaskingsperiode etter intramuskulær injeksjon: 3 dager for betametason, deksametason og metylprednisolon, 10 dager for prednisolon og prednison og 60 dager for triamcinolonacetonid.
Andre administrasjonsveier inkludert inhalasjon og topikale veier (dermal, intranasal, oftalmologisk, perianal, otisk og dental intrakanal) er ikke forbudt dersom legemidlet brukes i tråd med produsentens anbefalte doseringer og terapeutiske indikasjoner.
Det viktigste glukokortikoid i kroppen er hormonet kortisol som produseres i binyrebarken. Glukokortikoider er en samlebetegnelse på stoffer som har samme virkninger som kortisol. Det finnes mange syntetiske glukokortikoider som brukes som legemidler (bl.a. prednisolon, kortison, hydrokortison, deksametason etc.). De fleste av de syntetiske glukokortikoidene er mer potente enn kortisol. Den medisinske bruken er hovedsakelig i behandlingen av astma, ulike betennelsessykdommer eller hvis produksjonen av kortisol i binyrene er for lav (Addisons sykdom etc.). Bruk av intramuskulære injeksjoner av glukokortikoider til behandling av allergi vil vanligvis ikke godkjennes eller gi medisinsk fritak.