Gunnar Høvding
Tårekjertelen (glandula lacrimalis) består av en større, orbital del, som ligger i fossa glandulae lacrimalis oppunder øvre laterale, fremre orbitatak, og en mindre, palpebral del. Sistnevnte kan sees lateralt under conjunctiva tarsi når øvre øyelokk vrenges.
Gunnar Høvding
Tett tårekanal medfører ofte bakteriell infeksjon i tåresekken. Hyppigst forekommende er S. aureus og streptokokker.
Puss i øyespalten. Hevelse og rubor på tåresekkens plass. Abscessdannelse og perforasjon til hud er ikke helt sjeldent. Feber forekommer. Det bør tas dyrkningsprøve og utføres resistensbestemmelse, spesielt med tanke på ev. behov for systemisk antibiotikabehandling.
Forsiktig press over tåresekken anbefales for uttømming av puss, etterfulgt av antibakterielle øyedråper lokalt. Førstevalg er kloramfenikol, fusidinsyre eller tobramycin. Ev. kirurgisk behandling (dakryocystorhinostomi/Totis operasjon).
Ved manglende spontan åpning av tårekanalen hos barn, foretas sondering i narkose i 15–24 måneders alder.
Infeksjonen kan bre seg til vevet omkring (flegmonøs tåresekkbetennelse). Da gis også systemisk antibakteriell behandling. Førstevalg er preparat med effekt mot S. aureus, f.eks. dikloksacillin.
Gunnar Høvding
Akutt bakteriell infeksjon i tårekjertelen er som regel énsidig, og manifesterer seg som en sterkt trykkømfintlig hevelse, oftest ledsaget av feber og et hovent, rødt øvre øyelokk, evt også abscessdannelse. En lang rekke bakterier kan ligge bak tilstanden, blant de hyppigste synes å være stafylokokker, streptokokker og Hemophilus influenzae.
Virale systemiske infeksjoner, som kusma og mononukleose, kan gi dobbeltsidig tårekjertelinflammasjon med tydelig hevelse, men ellers med et langt fredeligere forløp enn en akutt bakteriell dacryoadenitt.
En mer kronisk, énsidig eller dobbeltsidig dacryoadenitt kan også skyldes autoimmune reaksjoner mot tårekjertelen eller granulomatøse tilstander som sarcoidose og tuberkulose.
Behandling av tårekjertelbetennelse:
Avhenger av tilgrunnliggende årsak. Akutt bakteriell dakryoadenitt krever ofte intravenøs antibiotikabehandling.
Gunnar Høvding
I tillegg til infeksjon, inflammasjon, autoimmune reaksjoner og granulomatøse tilstander (Tårekjertelbetennelse/Dacryoadenitt), kan en økende størrelse av tårekjertelen også skyldes benigne og maligne svulster, herunder adenomer, lymfoproliferative tilstander og carcinomer.
Et akutt forløp ledsaget av smerte, feber og rubor gir mistanke om en infeksiøs etiologi, spesielt en bakteriell infeksjon, mens et mer langtrukket forløp med hovent øyelokk, eventuelt eksoftalmus eller innskrenket øyebevegelighet med diplopi leder tanken mer i retning av immunologisk, granulomatøs eller tumoraktig etiologi. MR / CT orbitae kan gi diagnostiske holdepunkter, men svært ofte må man ta biopsi for å finne korrekt diagnose.