Infeksjon med Toxoplasma gondii. Tidligere antok man at sykdommen oftest skyldtes en medfødt infeksjon som kan være asymptomatisk i flere tiår, men nylig akvirert infeksjon tillegges dessuten nå økt betydning. Opptrer med økt hyppighet ved immunsvikt/immunsuppresjon.
Synsnedsettelse hvis fokus sitter nær papillen eller makulaområdet, eller hvis det er betydelig inflammasjon i corpus vitreum.
Oftalmoskopi viser i akutt stadium et blekt, ødematøst område i netthinnen, gjerne i kanten av eldre, dels atrofiske, dels pigmenterte netthinneforandringer. Ved undersøkelse i gjennomfallende lys («rød refleks») sees varierende grader av flytende uklarheter i glasslegemet. Serologisk påvisning av toksoplasmaspesifikke antistoff IgG og IgM. Toksoplasma PCR-undersøkelse kan dessuten utføres både i øyets kammervann og i blod.
Det er noe omdiskutert hvordan tilstanden best skal behandles. Infeksjonen er selvbegrensende, og lokale infeksjoner perifert i netthinnen sees ofte an uten behandling. Infeksjonsfoci nær papille og makulaområdet og tilfeller med uttalt glasslegemeaffeksjon skal derimot behandles: Spesifikk terapi kan gis i form av kombinasjon av klindamycin og trimetoprim-sulfametoksazol. Voksne: 150–300 mg klindamycin × 4 og trimetoprim-sulfametoksazol 160/800 mg × 2. Alternativt gis behandling med klindamycin og pyrimetamin + samtidig folsyretilskudd, I tillegg gis prednisolon i avtrappende doser fra 60 mg per dag gjennom uker til få måneder.
Som alternativ til ovenfornevnte langvarige systemiske terapi har også intravitreale klindamycininjeksjoner blitt benyttet.