Apné hos premature barn

Apné er vanlig hos premature barn, og hyppigheten er størst hos de mest premature, Gjentatt apné er vanlig hos premature barn, de immature, født før uke 28.

Apné hos premature defineres som pustestopp som varer mer enn ca. 15 - 20 sekunder eller fører til hypoksemi eller bradykardi. Barnet vil ofte fremstå slapt og blekt.

1. Sentral: Det kan ikke observeres pustebevegelser
2. Obstruktiv: Pustebevegelser til stede, men de er ikke effektive pga. øvre luftveisobstruksjon
3. Kombinert

Apné hos premature er vanlig, men kan forverres ved interkurrent sykdom som infeksjon. Særlig skal man tenke på det dersom man ser økende apné hos en tidligere relativt stabil prematur.

Apné hos mature er patologisk inntil det motsatte er bevist, og barnet skal alltid utredes for tilgrunnliggende sykdom som f.eks. infeksjon, kramper, hjerneblødning, hypoglykemi eller hypognati/ ansiktsmisdannelser. Videre utredning og behandling av de mature omtales ikke her.

1. Generelle tiltak: Sørg for at barnet ligger godt og har frie luftveier. Pass særlig på at nesen er åpen. Unngå for mye suging i nesen da dette kan gi slimhinneødem. Bruk nasogastrisk sonde først når barnet er stabilt uten apnétendens. Sørg for at barnet har stabil kroppstemperatur. Gi oksygen slik at metning ligger mellom 90 og 94 %.
2. Respirasjonsstøtte: Behandling med CPAP, annen non-invasiv ventilasjon eller nesegrime med varm og fuktet luft (”Heated humidified high flow nasal cannula”, HFNC) kan redusere apnéer. Om dette, sammen med generelle tiltak og xantiner ikke er nok, må barnet intuberes og legges på respirator.
3. Legemidler:
   1. Metylxantiner, som koffein, teofyllin og aminofyllin, har blitt brukt for å stimulere pusting og for å redusere apné og konsekvenser av apné. Metylxantiner virker via kompetitiv hemming av adenosinreseptorene. Adenosin hemmer pusting. Xantiner fører da til økt følsomhet for stigende CO₂, mindre sentral pustedemping av hypoksemi, bedre diafragmakontraktilitet og økt muskeltonus i farynks. Sammen kan dette minske apné, men nøyaktig virkningsmekanisme ved apné hos premature er ukjent. Koffein kan også være assosiert med et bedre langtidsutkomme. Koffein gitt profylaktisk kan også ha effekt mot postoperativ apné, bradykardi og oksygenmetningsfall hos premature. Koffein har mindre bivirkninger og et bredere terapeutisk vindu enn teofyllin og kan gis én gang i døgnet og anbefales derfor. De fleste sentre bruker koffein profylaktisk mot apné til barn født før uke 28.
      • Dosering: Koffeinsitrat gis vanligvis i.v. initialt. Metningsdose 20 mg/kg etterfulgt av vedlikeholdsdose etter 24 timer på 5–10 mg/kg per døgn. Samme dose p.o. som i.v.
      • Vedlikeholdsdoser opp til 20 (40) mg/kg/døgn kan gis ved behov. Disse doser er dog ikke basert på RCTer, men kasuistiske beskrivelser. 
      • Bivirkninger: Vanligste bivirkninger er takykardi og blodtrykksendringer. Dette kan bedres ved reduksjon av dosen. Uro/irritabilitet med i sjeldne tilfeller kramper/anfallslignende aktivitet. Spisevansker, mageproblemer og i sjeldne tilfeller økt risiko for nekrotiserende enterokolitt hos nyfødte. Noen barn kan pga. økt metabolisme vokse noe dårligere.
      • Seponering: Koffein kan seponeres fra mellom uke 33 og 35 dersom barnet er stabilt uten apnéer. Barnet bør observeres for apnéer i inntil en uke etter seponering.
      • Koffeinsitrat (Peyona SPC/Gencebok SPC). Se SPC og spesiallitteratur.
   2. Doksapram (Dopram^® - ikke markedsført i Norge) har samme respirasjonsstimulerende effekt som xantinene, men må gis som kontinuerlig infusjon, og sikkerheten er dårligere dokumentert. Brukes likevel mye i bl.a i Nederland. 
      • Dosering:
        • IV infusjon: 0,5 – 1,0 mg/kg/time. Kan evt forbigående trappes opp til 2,0 mg/kg/time.
        • PO: Mindre evidens enn IV: 1-5 mg/kg/dose 4 ganger i døgnet. (Injeksjonsvæsken 20 mg/mL gis ufortynnet)
      • Indikasjon:
        • Apné hos premature tross optimal behandling med koffein og non-invasiv respirasjonsstøtte. Både koffein og respirasjonsstøtten skal opprettholdes under doksaprambehandling.
      • Overvåkning:
        • Observasjon med tanke på irritabilitet, kramper (aEEG) og hypertensjon med måling av blodtrykk x 2-3 per døgn.