Mette Vesterhus
Mette Vesterhus
Cirrhose representerer et sent stadium av kroniske leversykdommer uansett etiologi. Ved cirrhose har progredierende fibrose over tid (vanligvis flere tiår) erstattet normalt levervev med bindevevsdrag og uregelmessige knuter av levervev med nedsatt funksjon, og slik ødelagt leverens normale arkitektur. Utvikling av cirrhose kan sees ved leversykdommer av toksiske (alkohol, legemidler), virale (hepatitt B og C), metabolske (metabolsk-assosiert fettleversykdom, tidl. kalt NAFLD; hemokromatose o.a.), og autoimmune (AIH, PBC, PSC) årsaker. Metabolsk-assosiert fettleversykdom knyttet til fedme og type 2 diabetes er en raskt økende årsak til levercirrhose. Det er viktig å klarlegge årsaken og forsøke å eliminere denne.
I tidlige stadier er cirrhose kompensert, dvs. leveren har bevart sine funksjoner. Dekompensert cirrhose oppstår når sykdommen progredierer, slik at utilstrekkelig funksjonelt levervev fører til syntesesvikt (utfall i bilirubin, albumin, INR) eller portal hypertensjon med klinisk dekompensering (ascites, blødende øsofagusvaricer, encefalopati, nyresvikt pga. hepatorenalt syndrom). Kan kompliseres med bakteriell betennelse i bukhulen (spontan bakteriell peritonitt), primær leverkreft (hepatocellulært karsinom) og akutt-på-kronisk leversvikt. Prognosen er vesentlig dårligere ved dekompensert enn kompensert cirrhose. Det er viktig å behandle den underliggende leversykdommen, forebygge klinisk dekompensering og behandle komplikasjoner. Cirrhose er en katabol tilstand som ofte fører til muskelsvinn (sarkopeni). Sarkopeni og underernæring er uavhengige faktorer for nedsatt prognose.
Alle med cirrhose skal overvåkes med halvårlig ultralyd av lever mtp. hepatocellulært karsinom. I utgangspunktet skal alle med cirrhose gastroskoperes mtp. å oppdage og behandle evt. øsofagusvaricer. Dersom leverstivhetsmåling er lav og blodplater er normale, kan spesialist vurdere at risiko for variceblødning er lav og avvente gastroskopi. Spør aktivt om konsentrasjons- og hukommelsesproblemer mtp. å avdekke encefalopati. Primærprofylakse med laktulose (virkningsmekanisme ikke helt avklart; sannsynligvis via effekter på mikrobiota) er aktuelt; titreres slik at man oppnår 2-3 løse avføringer daglig. Trening og et sent kveldsmåltid (unngå fasteperioder) for å unngå muskelsvinn og nattlig hypoglykemi. Nyresvikt er vanlig ved cirrhose og skyldes oftest dehydrering eller nyretoksiske medikamenter (f.eks. NSAIDs). Dersom tiltak rettet mot disse faktorene ikke har klar effekt ila 1-2 døgn, må hepatorenalt syndrom mistenkes (alvorlig tilstand).
Child-Pugh score og MELD (Model of End-Stage Liver Disease)-score benyttes for å predikere prognose og prioritere for levertransplantasjon. Ved henvisning av pasient med kronisk leversvikt til levertransplantasjon i Norge (dvs. Rikshospitalet/Scandiatransplant) oppgis både Child-Pugh og MELD. Se OUS ehåndbok dokument 134945 - Henvisning til levertransplantasjon. I samme dokument angis også henvisningsrutiner til levertransplantasjon for akutt leversvikt og malign leversykdom.
EASL Clinical Practice Guidelines for the management of patients with decompensated cirrhosis. European Association for the Study of the Liver. J Hepatol. 2018 Aug;69(2):406-460. PMID: 29653741
EASL Clinical Practice Guidelines on nutrition in chronic liver disease. European Association for the Study of the Liver. J Hepatol. 2019 Jan;70(1):172-193. PMID: 30144956
Mette Vesterhus
Ascites skyldes oftest levercirrhose eller peritoneal karsinomatose. Sjeldnere årsaker er nefrotisk syndrom, høyresidig hjertesvikt, pankreatitt, hypotyreose, trombose i lever- eller portvener og peritoneal tuberkulose.
Mekanisme: Økt arteriell blodstrøm i splanknikusgebetet ved portal hypertensjon resulterer i lavere systemisk blodtrykk. Dette aktiverer renin-angiotensin-aldosteron-systemet. Kompensasjons-mekanismene gir økt retensjon av vann og natrium i nyrene, og dermed overvæsking og økt fritt vann, uten mangel på salt.
Abdomen kan være utspilt («froskebuk»). Flankedempning (ved > 1500 ml ascites), perifere ødemer og skrotalødem kan påvises. Ved mye ascitesvæske kan pasienten oppleve kortpustethet eller ubehag fra abdomen.
Klinisk. Ultralyd eller CT.
Infeksjon (særlig spontan bakteriell peritonitt (SBP)), cellulitt, hepatisk hydrothorax, hernier (umbilikal, inguinal) og hepatorenalt syndrom. Symptomene på SBP er ofte vage, men tilstanden kan gi subfebrilia eller feber, palpasjonsøm buk eller abdominalsmerter, og kan føre til begynnende tegn til eller forverring av leverencefalopati. Ved mistanke om SBP tas ascitesvæske til levkocyttelling (normalt < 250 celler/mm3 (dvs. < 0,25·109/l)) og 10–20 ml væske til bakteriologi.
Antibiotikabehandling gis etter prøvetaking. Tillegg med albumin reduserer risiko for hepatorenalt syndrom og bedrer prognosen.
Ved spontan bakteriell peritonitt gis antibakteriell behandling. Behandling bør dekke gramnegative og anaerobe mikrober. Cefotaksim er førstevalg. Vurderes for profylakse med ciprofloksacin etter gjentatte episoder med SBP.
EASL Clinical Practice Guidelines for the management of patients with decompensated cirrhosis. European Association for the Study of the Liver. J Hepatol. 2018 Aug;69(2):406-460. PMID: 29653741
EASL Clinical Practice Guidelines on nutrition in chronic liver disease. European Association for the Study of the Liver. J Hepatol. 2019 Jan;70(1):172-193. PMID: 30144956
Mette Vesterhus
Forårsakes av portal hypertensjon sekundært til levercirrhose, portvene- eller levervenetrombose. Blødning (ca. 30 %) er som regel eneste manifestasjon av varicer og er forbundet med høy mortalitet. Blødning er typisk intermitterende. Ca. 50 % av blødningene stopper spontant. Reblødning opptrer hos ca. 70 % innen det første året.
Behandlingsproblemet er derfor tredelt.
Baveno VII - Renewing consensus in portal hypertension. de Franchis R, Bosch J, Garcia-Tsao G, Reiberger T, Ripoll C; Baveno VII Faculty. J Hepatol. 2022 Apr;76(4):959-974. PMID: 35120736
EASL Clinical Practice Guidelines for the management of patients with decompensated cirrhosis. European Association for the Study of the Liver. J Hepatol. 2018 Aug;69(2):406-460. PMID: 29653741
EASL Clinical Practice Guidelines on nutrition in chronic liver disease. European Association for the Study of the Liver. J Hepatol. 2019 Jan;70(1):172-193. PMID: 30144956
Mette Vesterhus
Nevropsykiatriske forstyrrelser hos en pasient med kronisk leversykdom eller akutt leversvikt. Alvorlighetsgrad varierer. Reversibelt. Leverencefalopati oppstår ved akutt leversvikt eller avansert leversykdom med portosystemisk shunting. Det er viktig å behandle utløsende årsak: GI-blødning, legemidler, alkohol, infeksjoner, dehydrering (obs! diuretika), nyresvikt, obstipasjon, høyt proteininntak, hypoksi, hypotensjon, hypoglykemi, hypokalemi (ev. med alkalose) og hyponatremi. Årsaken til encefalopati er ikke helt klarlagt. Sentralt i bildet står nitrogenholdige substanser fra tarmen som shuntes forbi leveren hvor de normalt metaboliseres. De kommer over i den systemiske sirkulasjon og når derved hjernen.
Encefalopati kan gi seg til kjenne ved hele spektret av nevropsykiatriske symptomer, fra minimal encefalopati (grad 1; oppdages kun ved spesifikke tester), via lett nedsatt hukommelse og/eller konsentrasjon og lette atferdsforstyrrelser (grad 2) til dyp koma (grad 4).
Baseres på anamnese, kliniske funn, leverprøver, ev. påvisning av forhøyet arteriell ammoniakk i blodet og patologisk EEG. Direkte spørsmål om konsentrasjon, hukommelse og adferdsendring, og ev. nevrospykiatriske tester, kan øke sjansen for å identifisere diagnosen.
Korreksjon av utløsende faktorer:
Legemiddelbehandling:
Annet:
EASL Clinical Practice Guidelines on the management of hepatic encephalopathy. Clinical practical guidelines DOI:https://doi.org/10.1016/j.jhep.2022.06.001
EASL Clinical Practice Guidelines on the management of hepatic encephalopathy. Clinical practical guidelines DOI:https://doi.org/10.1016/j.jhep.2022.06.001