Hopp til hovedinnhold

Ventrikkelcancer

Revidert:
14.04.2025
Sist endret:
19.01.2026
Forfatter:

Ghazwan Al-Haidari

Ventrikkelcancer er en aggressiv kreftform. I Norge diagnostiseres om lag to tredeler av pasientene i avansert stadium, noe som bidrar til lav 5-års relativ overlevelse (omtrent 30 %). Prognosen er særlig dårlig ved metastatisk sykdom. Tidlig diagnostikk og behandling krever spesialistkompetanse og tverrfaglig tilnærming.

Ventrikkelcancer er som regel et adenokarsinom som utgår fra slimhinnen i magesekken. Sykdommen deles histologisk i intestinal og diffust type. Viktige risikofaktorer er Helicobacter pylori-infeksjon, røyking, høyt saltinntak, tidligere ventrikkelkirurgi og arvelig disposisjon. Tidlige symptomer er ofte uspesifikke, som kvalme, tidlig metthet og magesmerter. Ved avansert sykdom forekommer vekttap, anemi og obstruksjon. Diagnosen stilles med gastroskopi og biopsi. Videre utredning inkluderer CT, eventuelt PET og laparoskopi. Behandlingen baseres på stadium og krever tverrfaglig tilnærming.

Ventrikkelcancer gir ofte få eller uspesifikke symptomer i tidlig fase, noe som fører til at mange diagnostiseres med sykdom i avansert stadium. Vanlige symptomer er redusert appetitt, tidlig metthetsfølelse, kvalme, diffuse epigastriske smerter og vekttap. Ved mer avansert sykdom kan pasienten utvikle anemisymptomer grunnet okkult blødning, eller mekaniske symptomer som ventrikkelretensjon eller dysfagi ved cardianære svulster. Hematemese og melena forekommer sjeldnere. Symptomene skyldes ofte lokal tumorvekst, obstruksjon eller metastatisk sykdom.

Diagnostikk av ventrikkelcancer baseres på gastroskopi med multiple biopsier. Tumors lokalisasjon og utbredelse dokumenteres med avstand til kardia og pylorus. Ved negativ biopsi, men fortsatt mistanke, bør undersøkelsen gjentas eller suppleres med endoskopisk reseksjon. Endoskopisk ultralyd (EUS) kan vurderes ved mistanke om dyp infiltrasjon, men anbefales ikke rutinemessig. CT thorax/abdomen med kontrast inngår i primærutredning. PET-CT brukes selektivt ved uavklarte funn.

TNM klinisk klassifikasjon kreft i magesekk, se tabell 3: Helsedirektoratet, Kreft i spiserør og magesekk - handlingsprogram. Diagnostikk og utredning. Stadieinndeling. 4.6 Stadieinndeling. Kreft i magesekk.

Behandlingen av ventrikkelcancer avhenger av stadium, histologi og pasientens allmenntilstand. Behandlingsintensjonen kan være kurativ eller palliativ. Alle pasienter vurderes i tverrfaglig team (MDT) ved universitetssykehus.

  • Tidlig stadium (T1N0) Endoskopisk reseksjon (EMR/ESD) kan være kurativ hos nøye selekterte pasienter. Følgende kriterier taler for endoskopisk behandling: 
    • Høyt differensierte svulster uten ulcerasjon og uten lymfovaskulær infiltrasjon
    • Dybdevekst <500 µm i submukosa
    • Lavt differensierte svulster <2 cm, uten ulcerasjon og uten lymfovaskulær infiltrasjon.
  • Ved tvil om kriteriene er oppfylt, skal pasienten vurderes for kirurgi.
  • Lokalavansert sykdom (T2–T4a og/eller N1–3, M0) Kurativ behandling består av kirurgi kombinert med perioperativ kjemoterapi. Standard kjemoterapiregime er FLOT (5-FU, leucovorin, oksaliplatin og docetaxel), gitt som 4 kurer før og 4 etter operasjon. Alternativer inkluderer FOLFOX ved redusert toleranse. Kirurgisk behandling er:
    • Subtotal gastrektomi ved distale svulster med tilfredsstillende marginer
    • Total gastrektomi ved proksimale svulster, diffus type, linitis plastica eller ved behov for tilstrekkelige marginer
    • D2-lymfadenektomi uten rutinemessig fjerning av milt eller pankreas
  • Ved utbredt tumor eller risiko for peritoneal karsinomatose (for eksempel ved T4, linitis plastica eller tumor >8 cm) anbefales diagnostisk laparoskopi før behandlingsstart.
  • Metastatisk sykdom (M1)Behandlingen har palliativ intensjon og bør tilbys pasienter i god allmenntilstand (ECOG (https://studmed.uio.no/elaring/fag/onkologi/palliasjon/ecog.html) status 0–2). Førstelinjebehandling er vanligvis:
    • Fluoropyrimidin + oksaliplatin (FOLFOX, FLOX eller CapOx)
    • Ved HER2-positivt adenokarsinom: tillegg av trastuzumab
    • Ved PD-L1 CPS ≥5: tillegg av immunterapi (nivolumab/pembrolizumab) vurderes
    • Ved påvist MSI-h/dMMR bør immunterapi vurderes som primærbehandling. Ulike medikamentkombinasjoner må vurderes indiviuelt.
  • Senere linjer inkluderer irinotekan-baserte regimer eller taksaner.

Etter kurativ behandling av ventrikkelcancer bør oppfølging fokusere på ernæringsstatus, vitamin- og mineralbalanse samt tidlige tegn til residiv. Systematisk radiologisk kontroll anbefales foreløpig ikke, men vurderes i SARONG II-studien, hvor flere norske sentre deltar. Fastlegen har en viktig rolle i videre oppfølging, inkludert støtte ved ernæringsutfordringer, koordinering av helsetjenester og vurdering ved mistanke om tilbakefall.

Ventrikkelcancer oppstår vanligvis sporadisk. Viktige risikofaktorer er infeksjon med Helicobacter pylori (særlig for non-cardia kreft), høy alder, mannlig kjønn og røyking. Overvekt og fedme er assosiert med økt risiko for cardia-cancer. Øvrige risikofaktorer inkluderer høyt alkoholinntak, inntak av saltet eller prosessert mat, samt kosthold med lite frukt og grønnsaker. Arvelige former er sjeldne, men ved mistanke om arvelig kreftsyndrom bør pasienten henvises til medisinsk genetisk vurdering.

Det finnes ikke screeningprogram for ventrikkelcancer i Norge. Røykeslutt, moderat alkoholinntak, behandling av Helicobacter pylori, samt sunt kosthold med lite salt og prosessert mat kan redusere risiko.

I perioden 2013–2022 ble det diagnostisert mellom 370 og 410 nye tilfeller av ventrikkelcancer årlig i Norge. Sykdommen forekommer hyppigst hos menn, med en kjønnsfordeling på omtrent 1,5:1, og median alder ved diagnose er rundt 72 år. Forekomsten har vært svakt synkende over tid. 5-års relativ overlevelse er cirka 29 % for menn og 39 % for kvinner. I Norge dominerer adenokarsinom, særlig av intestinal og diffus type etter Laurén-klassifikasjonen.

Gastritt, ulcus, funksjonell dyspepsi, pankreascancer (ryggsmerter, ikterus) og lymfom kan gi lignende symptomer som ventrikkelcancer og bør vurderes ved utredning.

Komplikasjoner ved magesekkreft kan skyldes sykdommen eller behandlingen. Tumorvekst gir ofte kvalme, blødning, vekttap og ernæringssvikt. Kirurgisk behandling med total gastrektomi kan føre til anastomoselekkasje, infeksjoner og dumping-syndrom, som gir kvalme, svimmelhet, diaré og uvelhet etter måltid. Langtidseffekter inkluderer jernmangel, vitamin B12- og D-mangel, og behov for ernæringsoppfølging. Kjemoterapi kan gi benmargsdepresjon, tretthet, diaré og nevropati. Biologisk behandling, inkludert trastuzumab og immunterapi, kan gi kardiotoksisitet og immunrelaterte bivirkninger som kolitt, hepatitt og endokrinopati. Tverrfaglig oppfølging er viktig for å forebygge og håndtere komplikasjoner.

Magesekkreft har generelt dårlig prognose, hovedsakelig grunnet sen diagnose og høy andel pasienter med inoperabel eller metastatisk sykdom. Fem-års relativ overlevelse i Norge er 30,3 % for menn og 33,0 % for kvinner (2019–2023), med svak økning over tid. Prognosen er best ved tidlig stadium og mulighet for kurativ behandling. Alder, komorbiditet og ernæringsstatus påvirker behandlingsvalg og utfall. Sentralisering og multimodal behandling har bedret overlevelsen.

De fleste pasienter med magesekkreft er i en alder der fertilitetsbevarende tiltak ikke er aktuelt. Hos pasienter i reproduktiv alder og som får kurativ behandling, bør temaet likevel diskuteres før behandlingsstart.

Helsedirektoratet. Kreft i spiserør og magesekk – handlingsprogram.

TNM klinisk klassifikasjon kreft i spiserør, se tabell: Helsedirektoratet, Kreft i spiserør og magesekk – handlingsprogram. Diagnostikk og utredning, 4.6. Stadieinndeling.

Cisplatin – platinumbasert cytostatika, benyttes ved kurativ og palliativ behandling

Fluorouracil (5-FU) – benyttes som del av kombinasjonskurer som FLOT, FOLFOX og ved kjemoradioterapi

Kapecitabin – peroral fluoropyrimidin, alternativ til 5-FU

Oksaliplatin – inngår i standardregimer som CapOx og FOLFOX

Docetaksel – taksan brukt i FLOT-regimet ved perioperativ behandling

Irinotekan – aktuelt i senere behandlingslinjer ved adenokarsinom

Trastuzumab – ved HER2-positivt adenokarsinom i kombinasjon med kjemoterapi

Nivolumab – PD-1-hemmer for HER2-negativt adenokarsinom med PD-L1 CPS ≥ 5,

Pembrolizumab – PD-1-hemmer for HER2-negativt adenokarsinom med PD-L1 CPS ≥ 10

Tislelizumab – PD-1-hemmer for plateepitelkarsinom i øsofagus og HER2-negativt adenokarsinom i ventrikkel eller GEJ med TAP-score ≥ 5 %.