Denguefeber

Denguefeber er den vanligste og viktigste arbovirusinfeksjonen i verden og forekommer globalt i tropiske og subtropiske områder, inkludert i Sør-Europa. Det importeres årlig omtrent 40 til 130 tilfeller til Norge, mest fra Asia og Latin-Amerika. Denguevirus tilhører slekten Orthoflavivirus og inndeles i fire serotyper (DENV 1-4). Gjennomgått infeksjon gir immunitet mot samme serotype, men ikke mot de resterende, og det er økt risiko for alvorlig infeksjon ved andregangsinfeksjon. Viruset overføres mellom mennesker med hunnmygg av artene Aedes aegypti og Aedes albopictus.

Kort inkubasjonstid på 2-14 dager. De fleste infeksjoner forløper subklinisk. Ved symptomatisk sykdom deler man inn etter alvorlighetsgrad i denguefeber, denguefeber med varselstegn eller alvorlig denguefeber. Sykdomsforløpet deles inn i en febril fase, kritisk fase og restitusjonsfase.

I den febrile fasen får pasientene typisk akutt innsettende høy feber, hodepine, muskel- og leddsmerter og smerter bak øynene. Ofte sees nedsatt appetitt, kvalme, oppkast og utslett. Hepatitt er vanlig, mens myokarditt eller encefalitt er mer sjeldne komplikasjoner. De fleste vil bli afebrile og gå over i restitusjonsfasen etter 3-7 dager, men noen vil på tiden rundt der feberen forsvinner, utvikle tiltagende plasmalekkasje og gå inn i den kritiske fasen. Varselstegn på at pasienten er på vei inn i den kritiske fasen og i fare for å utvikle alvorlig denguefeber er magesmerter, hepatomegali, vedvarende oppkast, ascites, pleuravæske, slimhinneblødning, uro/sløvhet, fallende trombocytter, stigende hematokrit, eller høye transaminaser. Den kritiske fasen varer vanligvis 24-72 timer, deretter går pasientene over i restitusjonsfasen. Ved alvorlig denguefeber kan plasmalekkasje og forstyrret hemostase føre til hypovolemisk sjokk, alvorlig blødning, respirasjonssvikt på grunn av akutt lungesviktsyndrom (ARDS) og/eller pleuravæske, eller annen organsvikt. Alvorlig denguefeber er en livstruende tilstand med dødelighet rapportert rundt 20 %, men reduseres til under 1 % ved god behandling.

Tidligere gjennomgått denguefeber, graviditet, høy eller lav alder samt komorbiditet er risikofaktorer for alvorlig forløp. Postinfeksiøs tretthet er vanlig etter gjennomgått infeksjon.

Blodprøver viser ofte trombocytopeni, leukopeni og forhøyede transaminaser. Immunokromatografisk hurtigtest brukes ofte som primærdiagnostikk for å påvise akutt infeksjon. NS1 er et glykoprotein som er felles for alle serotypene og kan påvises fra første sykdomsdag og ca. 1 uke ut i forløpet. IgM vil bli positiv etter 5-10 dager ved primærinfeksjon. IgG blir positiv etter 7-14 dager ved primærinfeksjon mens man ser en kraftig stigning etter 1-2 dager ved andregangsinfeksjon. IgG/IgM påvisning med ELISA eller CLIA kan også utføres og er den foretrukne testen ved spørsmål om tidligere gjennomgått infeksjon. PCR i blod er tilgjengelig på noen større sykehus og er den mest sensitive og spesifikke testen i første sykdomsuke. NS1 antigen kan også påvises med ELISA ved aktuell infeksjon.

Ingen spesifikk antiviral behandling. Omhyggelig overvåkning og væskebehandling samt annen organstøttende behandling er viktig ved denguefeber med varselstegn og alvorlig denguefeber. Rask væskeresuscitering viktig for å kompensere for plasmalekkasje i den kritiske fasen, samtidig som overvæsking må unngås da det kan bidra til væskelekkasje i lunger og respirasjonssvikt, særlig hvis væskebehandlingen kontinueres inn i restitusjonsfasen. Acetylsalisylsyre og NSAIDs er kontraindisert grunnet økt blødningsfare.

Pasienter med denguefeber uten varselstegn kan følges poliklinisk, men bør kontrolleres med klinisk undersøkelse og blodprøver poliklinisk til 2 døgn etter at feberen har gått over. Hvis det oppstår varselstegn, bør pasienten legges inn. Graviditet eller andre risikofaktorer kan tale for innleggelse selv uten varselstegn.

Beskyttelse mot myggstikk hele døgnet med myggmiddel, påkledning og myggnett i endemiske områder er viktig.

Qdenga er en levende svekket vaksine som gis som 2 injeksjoner med 3 måneders mellomrom, og har vist god beskyttelse mot denguefeber hos både seropositive og seronegative barn i alderen 4-16 år i høyendemiske områder. Den har derimot ikke vist effekt mot DENV 3 og 4 hos seronegative personer. Kan vurderes til personer ≥ 4 år med tidligere gjennomgått denguefeber som skal til høyendemiske områder.

Folkehelseinstituttet (FHI). Denguefebervaksine.

Nasjonal metodebok infeksjonsmedisin. Denguefeber.