Spolmark er relativt vanlig i Norge. Marken er hvitaktig og 15–35 cm lang. Fekal-oral smittevei. De robuste eggene utskilles med avføringen i enorme mengder, men er først smittsomme etter flere ukers modning i fuktig jordsmonn. Smitteoverføring skjer særlig via uvaskede hender eller grønnsaker, eller ved svelging av jord, men ikke direkte fra person til person.

I tidlig fase av larveutviklingen kan hypersensitivitetsreaksjoner forekomme, spesielt fra luftveiene (Løfflers syndrom). Kliniske symptomer på ascariasis utover uspesifikke abdominalplager er uvanlige i vår del av verden.

Funn av mark i avføringen, påvisning av typiske egg ved mikroskopi av feces, eller påvisning av DNA fra ormer og egg med PCR. Mikroskopi og PCR påviser infeksjon først 2–3 måneder etter smitte, når marken er fullvoksen.

Voksne og barn >1 mnd: Mebendazol 100 mg × 2 i 3 dager, eller 500 mg som engangsdose til voksne. Off-label til barn < 2 år.

Alternativt albendazol.Voksne: 400 mg som engangsdose. Barn 1-18 år: 15 mg/kg engangsdose, max 400 mg.

Norsk forening for infeksjonsmedisin. Nasjonal metodebok for infeksjonsmedisin: Import- og parasittsykdommer - Rundorminfeksjoner.

Barnemark eller småmark er meget utbredt. Hunmarken er gulhvit, 8–13 mm lang; hannen mindre. Hunmarkene lever i proksimale kolon og migrerer mot rektum ved egglegging. De embryonerte/smittsomme eggene deponeres nattetid omkring analåpningen. Eggene kan overleve i dager og uker utenfor kroppen, særlig ved høy fuktighet. Fekal-oral smittevei.

Autoinfeksjon via kontaminerte fingre er vanlig. Barnemark kan være vanskelig å utrydde, særlig i småbarnfamilier.

Analkløe, særlig om natten.

Funn av mark i analregionen eller avføringen, eller ved påvisning av typiske egg med «tape test» (oppsamling av perianale egg på klebesiden av gjennomsiktig tape).

Voksne: Mebendazol 100 mg x 1 i 1-3 dager. Kuren gjentas etter 14 dager.

Barn 1 mnd til 18 år: Mebendazol 100mg x 1 dag 0 og 14. Off-label til barn < 2 år.

Alternativt albendazol. Voksne: 400 mg x 1 dag 0 og 14. Barn 1-18 år: 15 mg/kg x 1, max 400mg x 1, dag 0 og 14.

Hele husstanden bør behandles, uavhengig av ev. symptomer. Viktig med samtidig god hygiene (hyppig skift av sengetøy, undertøy, håndklær og klær m.m.).

I behandlingsrefraktære tilfeller kan man gjenta kuren hver 2. uke i 6 uker. Noen kilder anbefaler albendazol ved behandlingssvikt, men behandlingssvikt skyldes så godt som alltid smitte fra omgivelsene eller nærkontakter og ikke medikamentresistens.

Norsk forening for infeksjonsmedisin. Nasjonal metodebok for infeksjonsmedisin: Import- og parasittsykdommer - Rundorminfeksjoner.

IDisse innvollsmarkene er svært utbredt i fattige deler av verden og er ikke uvanlig som importsykdom. Det er ingen sekundærsmitte til nærmiljøet i Norge. Piskemark (Trichuris trichiura) og hakemark (Ancylostoma duodenale og Necator americanus) må gjennomgå et larvestadium i fuktig jordsmonn, mens Strongyloides har en intern syklus hvor larver i tarmen invaderer slimhinnen (autoinfeksjon). Piskemark smitter fecal-oralt, mens hakemark og Strongyloides smitter ved at larver i jordsmonn penetrerer hud.

Infeksjon med piskemark og hakemark er ofte asymptomatisk, men kan ved uttalt infeksjon gi magesmerter og diaré (piskemark) eller anemi og hypoproteinemi (hakemark). Strongyloidiasis (Strongyloides stercoralis) er ofte asymptomatisk, men kan gi mageplager og diaré, og kutan larva currens (larver fra tarm som migrerer i hud). Hos immunsupprimerte (organtransplanterte, cytostatika- og steroidbehandlete) kan marken disseminere og gi livstruende Strongyloides hyperinfeksjon og multiorganaffeksjon (GI-traktus, lunger, lever, hjerne etc.) og sekundær gramnegativ sepsis.

Piskemark og hakemark: PCR eller mikroskopi av feces for påvisning av egg.

Strongyloides: Serologi er mest sensitivt. Feces mikroskopi for påvisning av larver (lav sensitivitet). PCR av feces. Ofte eosinofili.
Ved Strongyloides hyperinfeksjon kan store mengder larver påvises i avføring, ventrikkelaspirat, luftveissekret etc. Slike pasienter har ofte ikke eosinofili.

• Piskemark: Mebendazol er førstevalg. Voksne: 500 mg × 1 i 3 dager. Barn 1 mnd til 18 år: 100 mg x 2 i 3 dager. Off-label til barn < 2 år.
  Alternativt albendazol.Voksne: 400 mg × 1 i 3 dager. Barn 1-18 år: 15 mg/kg x 1 i 3 dager, max 400 mg/døgn. Mindre effektivt enn mebendazol for piskemark.
• Hakemark: Voksne og barn > 1 mnd: Mebendazol 100 mg × 2 i 3 dager. Off-label til barn < 2 år.
  Alternativt albendazol. Voksne: 400 mg × 1 i 3 dager. Barn 1-18 år: 15 mg/kg engangsdose, max 400 mg.
• Strongyloidiasis: Voksne og barn > 1 mnd: Ivermektin 0.2 mg/kg kroppsvekt som engangsdose til immunfriske. Alternativt Ivermektin 0.2 mg/kg kroppsvekt x 1 dag 1,2,14 og 15 ved immunsuppresjon, og etter individuell vurdering.
  Andrevalg albendazol. Voksne: 400 mg × 2 i 7-14 dager. Barn 1-18 år: 15 mg/kg/døgn fordelt på to doser, max 800 mg/døgn i 7 dager.
  Behandling av hyperinfeksjon (disseminert strongyloidiasis; akutt livstruende tilstand) er en spesialistoppgave.

Norsk forening for infeksjonsmedisin. Nasjonal metodebok for infeksjonsmedisin: Import- og parasittsykdommer - Rundorminfeksjoner.

Forårsakes av hundens og kattens hakemark. Sykdommen er utbredt i tropene og subtropene. Mennesker smittes ved at infeksiøse larver i jordsmonn penetrerer hud, særlig på badestrender med løshunder og katter.

Inkubasjonstiden varierer fra noen dager til flere uker. Et sterkt kløende overfladisk, trådliknende, slyngende og rødt utslett som beveger seg inntil 5 mm per døgn, mest vanlig på beina. Ingen allmennsymptomer. Ufarlig, men uten behandling varer ofte tilstanden i flere uker og måneder.

Kutan larva migrans er en klinisk diagnose.

Voksne og barn > 1 mnd: Ivermektin 0.2 mg/kg kroppsvekt som engangsdose.

Alternativt albendazol. Voksne: 400 mg × 2 (15 mg/kg/d i to doser) i 3-5 dager. Barn 1-18 år: 20 mg/kg/døgn (max 400 mg) x 1 i 5 dager.

Kutan larva migrans er plagsomt, men ufarlig. Smitte unngås ved å ikke gå barbeint eller ligge direkte i sanden eller på marken.

Norsk forening for infeksjonsmedisin. Nasjonal metodebok for infeksjonsmedisin: Import- og parasittsykdommer - Larva migans, kutan.

Taenia saginata (oksebendelmark), Taenia solium (svinebendelmark) og Dibothriocephalus latus (tidligere Diphyllobotrium latum) (fiskebendelmark) er de vanligste lange bendelmarkene hos mennesker. De fleste tilfeller som diagnostiseres i Norge er ervervet i utlandet. T. saginata ses ikke sjeldent hos innvandrere fra Øst-Afrika.

T. saginata overføres ved spising av rått/underbehandlet storfekjøtt, T. solium ved spising av rått/underbehandlet svinekjøtt og D. latus ved spising av rå/underbehandlet ferskvannsfisk, f.eks. gravlaks. Tilstrekkelig varme eller nedfrysning dreper smittestoffet.

Avføring fra mennesker med svinebendelorm inneholder Taenia solium-egg som ved fecal oral smitte eller forurensning av matvarer forårsaker den alvorlige sykdommen cysticerkose (cyster med larver i hjerne, øyne eller muskulatur). Behandling av cysticerkose er en spesialistoppgave.

Bendelmark gir sjelden kliniske symptomer, bortsett fra ev. passasje av bevegelige marksegment per anum ved eller mellom defekasjonene. Vitamin B₁₂-mangel er beskrevet ved massiv D. latus-infeksjon.

Diagnosen taeniasis stilles ved PCR eller mikroskopi av feces med påvisning av typiske egg. Eggene til T. soleum og T. saginata er morfologisk identiske, men artsdiagnosen kan stilles ved inspeksjon av marksegmenter (proglottider). Det kan ha smittevernmessige konsekvenser å diagnostisere T. soleum pga risiko for cysticerkose hos nærkontakter. Ved D. latus-infeksjon påvises typiske egg i avføringen, ev. marksegment.

Voksne og barn > 2 år: Prazikvantel 10 mg/kg/kroppsvekt som engangsdose.

Alternativ niklosamid. Voksne og barn > 6 år: 2 g engangsdose. Barn < 2 år: 500 mg engangsdose. Barn 2-6 år: 1 g engangsdose.

Kontroll feces mikroskopi 3 mnd etter behandling.

Norsk forening for infeksjonsmedisin. Nasjonal metodebok for infeksjonsmedisin: Import- og parasittsykdommer - Bendelorminfeksjon (taeniasis).

Dvergbendelmark (Hymenolepis nana) er svært utbredt i utviklingsland og finnes også hos kjæledyr som marsvin og hamstere. Ferdig embryonerte egg utskilles med avføringen og kan ved mangelfull hygiene, f.eks. hos små barn, føre til anal-oral autoinfeksjon.

Infeksjonen gir som oftest ingen symptomer, men moderate abdominale plager kan forekomme.

Voksne: Prazikvantel 25 mg/kg kroppsvekt dag 0 og 14.

Barn 2-18 år: Prazikvantel 15-25 mg/kg kroppsvekt dag 0 og 14.

Alternativ nitazoxanid.Voksne og barn > 11 år : 500 mg x 2 i 3 dager. Barn 1-3 år: 100 mg x 2 i 3 dager. Barn 4-11 år: 200 mg x 2 i 3 dager.

Husstandsmedlemmer bør også behandles. Indexpasienten kontrolleres med feces-mikroskopi 4-6 uker etter siste behandling.

Norsk forening for infeksjonsmedisin. Nasjonal metodebok for infeksjonsmedisin: Import- og parasittsykdommer - Bendelorminfeksjon (taeniasis).