Ixodes ricinus (skogflått, skogbjørn eller hantikk), se Flåttbårne sykdommer.

Menneskeloppen (pulex irritans) forekommer ikke i Norge lenger, men er ikke uvanlig i Sentral‑Europa. Derimot sees ikke så sjelden stikkreaksjoner, ev. med vesikkeldannelse av andre loppearter, vanligst fra fugler, katt og hund.

Det typiske er kløende røde papler som gjerne er anordnet i grupper og linjer. De oppstår oftest i løpet av natten og har karakter av insektstikk. Det kan også bli papuløs urtikaria.

Lokale glukokortikoidkremer, ev. perorale antihistaminer, kan være nyttig mot stikkreaksjonene. Loppekilden må oppspores og fjernes. Ved mistanke om fuglelopper fjernes forlatte fuglereder i nærheten av der mennesker oppholder seg. Rester etter fuglerede under takstein, i lufteventil eller andre inngangsporter rengjøres og sprøytes med insektmiddel.

Stikk gir akutte urtikarielle betennelsesreaksjoner, men også forsinkede reaksjoner.

Vanlige former av insektstikk kjenner pasienten gjerne selv årsaken til. Smitte av dyremidd er uvanlig. Mennesker smittes ikke av reveskabb.

Ved meget plagsomme reaksjoner symptomatisk behandling med en sterk glukokortikoidkrem applisert 1–2 ganger daglig i noen dager, ev. ledsaget av antihistaminer peroralt.