Bjørn Backe
Bjørn Backe
Kapittelet er under revisjon. Vær oppmerksom på at innholdet kan være utdatert, da det er lenge siden forrige oppdatering. Vennligst bruk faglig skjønn og konsulter oppdatert litteratur ved behov.
Rhesus (Rh)-negative kvinner som er gravide med et Rh-positivt foster kan bli immunisert i forbindelse med abort (spontan eller provosert), i graviditet eller under fødsel (eller ved transfusjon av Rh-positivt blod/erytrocytter). Ved nytt svangerskap med et Rh-positivt foster kan en sekundær immunrespons induseres med risiko for hemolyse hos fosteret/barnet.
D‑antigenet er det mest immunogene, og problemet opptrer hyppigst og er av størst klinisk betydning i dette systemet, men kan også oppstå i C‑ og E‑systemet. Immuniseringen i D‑systemet kan motvirkes ved å gi Rh-(D)-negative kvinner immunglobulin mot D‑faktoren (anti‑D) innen 72 timer etter eksponering (fødsel, abort, ekstrauterint svangerskap, buktraumer der en mistenker føtomaternell blødning). Ved fødsel hos Rh-(D)-negative kvinner tas prøve fra navlesnorblod, og hvis barnet er Rhesus-(D)-positiv, skal mor ha anti-D-profylakse.
Anti-D kan gis rutinemessig i svangerskapet til Rh-negative kvinner, for å hindre immunisering som oppstår i svangerskapet. Det ville være en fordel å begrense denne profylaksen til de cirka 85 % som har et Rh-D positivt barn. Rh-D egenskapen til fosteret kan testes ved å undersøke cellefritt DNA i mors blod. Dersom det påvises basesekvenser som er spesifikke for Rh-D egenskapen er fosteret Rh-D-positivt og da bør moren behandles med anti-D i svangerskapet, i tillegg til ved fødselen. Dette opplegget er innført i flere land (f. eks. Danmark, Sverige, Nederland, UK) og vurderes nå tatt i bruk i Norge.
Bjørn Backe
Kapittelet er under revisjon. Vær oppmerksom på at innholdet kan være utdatert, da det er lenge siden forrige oppdatering. Vennligst bruk faglig skjønn og konsulter oppdatert litteratur ved behov.
Fødsel som induseres pga. en tilstand hos foster eller mor som tilsier at svangerskapet bør avsluttes, og hvor det ikke er kontraindikasjon mot vaginal fødsel.
Ved moden cervix (Bishop score > 5–6) kan fødsel induseres ved amniotomi og/eller infusjon av oksytocin.
Hvis cervix er umoden, kan fødsel induseres med misoprostol peroralt (50 μg) eller vaginalt (25 μg) hver 3.–6. time. Dette er like effektivt som andre metoder til induksjon av fødsel. Peroral dosering medfører mindre risiko for hyperstimulering enn vaginal dosering. Misoprostol er kontraindisert ved tidligere keisersnitt pga. risiko for uterusruptur.
Kapittel 33 Cervixmodning/Induksjon av fødsel. Veileder i fødselshjelp 2014. Norsk gynekologisk forening.
Misoprostol ved igangsetting av fødsel. Rapport fra Kunnskapssenteret nr 3–2009. Kunnskapssenteret, Oslo 2009 ISBN 978-82-8121-254-1 ISSN 1890-1298
Bjørn Backe
Kapittelet er under revisjon. Vær oppmerksom på at innholdet kan være utdatert, da det er lenge siden forrige oppdatering. Vennligst bruk faglig skjønn og konsulter oppdatert litteratur ved behov.
Ved induksjon av fødsel og umoden cervix (Bishop score < 5), kan cervixmodning induseres ved hjelp av prostaglandiner.
Bjørn Backe
Kapittelet er under revisjon. Vær oppmerksom på at innholdet kan være utdatert, da det er lenge siden forrige oppdatering. Vennligst bruk faglig skjønn og konsulter oppdatert litteratur ved behov.
Blødning > 500 ml de første 24 timer etter fødsel eller sen etterblødning > 24 timer etter fødsel.
Atoni av uterus er den vanligste årsaken. Diagnosen stilles ved palpasjon. Andre årsaker er placentaretensjon og rifter i fødselskanalen. Koagulasjonsdefekter er en sjelden årsak.
Som profylakse brukes oksytocin 10 E intramuskulært eller intravenøst når barnet er født. Det er dokumentert at dette reduserer forekomsten av atonisk post partum blødning, og generell profylakse anbefales derfor. Alternativt kan man gi misoprostol tabletter 0,2 mg. 2 tabletter gis rektalt straks barnet er født, men effekt kan ikke forventes før etter minst 20 minutter.
Manuell kompresjon av uterus, gynekologisk undersøkelse med sutur av rifter, uthenting av placenta og utskrapning av uterinhulen. Oksytocininfusjon, ev. karboprost 0,25 mg intramuskulært eller i myometriet. (Karboprost er et syntetisk prostaglandin, PGF 2α, og finnes som Prostinfenem injeksjonsvæske. Kan skaffes på godkjenningsfritak.)
Misoprostol tabletter rektalt (0,2 mg, 2 tabletter av gangen) er pga. resorpsjonstiden ikke førstevalg ved akuttbehandling av atoni.
Metylergometrin 0,1–0,2 mg (Methergin, fås på godkjenningsfritak) kan gis i.v. i.m. eller subkutant. Hypertoni/preeklampsi er en relativ kontraindikasjon.
Ved oksytocininfusjon blandes 10 IE oksytocin ut i 1000 ml 0,9 % NaCl eller Ringer («forsterket drypp» 50 IE i 500ml NaCl/Ringer). Oksytocindrypp med 5 % glukose som har vært vanlig, har ført til hyponatremi ved behandling av alvorlige post partum blødninger, hvor det har vært gitt store mengder med høy infusjonshastighet.
Westhoff G, Cotter AM, Tolosa JE. Prophylactic oxytocin for the third stage of labour to prevent postpartum haemorrhage. Cochrane Database of Systematic Reviews 2013, Issue 10. Art. No.: CD001808. DOI: 10.1002/14651858.CD001808.pub2.