Alkalisk diurese øker den renale utskillelsen av blant annet salisylsyre. Alkaliseringen av urinen er viktigere enn å øke timediuresen. Erfaring tilsier at det er vanskelig å holde urinen alkalisk hvis timediuresen øker over 300 ml. Større diurese enn dette øker også faren for elektrolyttforstyrrelser. Følg blodets syre-basestatus og elektrolytter hver 4. time under behandlingen. Ved salisylatforgiftninger kan det bli nødvendig med tilførsel av store doser kalium fordi pasienten ofte har respiratorisk alkalose. Legg inn blærekateter. Alkalisering av urinen motvirker også eventuell nyreskade grunnet rabdomyolyse. Alkalisering av urinen forutsetter normal nyrefunksjon.
- Gi natriumhydrogenkarbonat i en startdose på for eksempel 1000 ml 167 mmol/liter i.v. over 15-20 minutter.
- Gi deretter natriumhydrogenkarbonat 167 mmol/liter 70-150 ml/time i.v.
- Tilfør ytterligere væske etter behov.
- Kontroller hver time at urinen er alkalisk (pH ca. 8).
- Ved alvorlige forgiftninger tilstreb en diurese på opptil 200 ml/time. Det kan bli nødvendig med furosemid samt tilskudd av kalium og kalsium.
- Baseoverskudd bør ikke overskride 14-15 mmol/liter.
- O2-tilførsel (2–3 liter/minutt) kan bli nødvendig for å opprettholde blodets O2-metning (følg denne).