Toksisitet: Økt forgiftningsrisiko ved samtidig inntak av rusmidler eller legemidler som virker på CNS. Betydelig økt risiko hvis inntaket skjer over et kort tidsrom. Tilvenning.
Barn 1–5 år: < 0,5 ml/kg forventes ingen eller lette symptomer, 0,5–1 ml/kg forventes lette ev. moderate symptomer, men kan i enkelte tilfeller gi hypoglykemi, > 1 ml/kg gir fare for alvorlig forgiftning.
Voksne: Klinisk vurdering ofte viktigere enn vurdering av dose/promille. Serumkonsentrasjon på 1,5–3 promille gir vanligvis forgiftningsklinikk, og en promille på ca. 4,5 kan være fatal hos ikke-tilvendte personer eller ved redusert allmenntilstand.
Gir økt osmolalt gap (1 promille, 1 g/liter, øker osmolaliteten med 24 mosmol/kg H2O) og normalt aniongap (oftest). Lokalirriterende på øyne.
Klinikk: Motorisk inkoordinasjon, forlenget reaksjonstid og ataksi. CNS- og respirasjonsdepresjon. Hypoglykemi (særlig hos barn < 5 år og personer med dårlig ernæringsstatus). Hypotermi. Hypotensjon og ev. arytmier. Gastritt og ev. blødninger (særlig ved kronisk misbruk). Elektrolyttforstyrrelser og ev. ketoacidose (ved kronisk misbruk og/eller underernæring).
Behandling: Vurder ventrikkeltømming innen 1 time etter inntak av > 1 ml/kg hos barn. Ventrikkeltømming sjelden aktuelt hos voksne. Kull har begrenset binding til etanol og anbefales ikke. Symptomatisk behandling. Stabilt sideleie ved nedsatt bevissthet (forhindre aspirasjon). Korrigere glukose, væske- og elektrolyttforstyrrelser. Hemodialyse kan vurderes i sjeldne tilfeller.
Behandlingsanbefaling for sykehus: Etanol - behandlingsanbefaling ved forgiftning
Toksisitet: Høy. Samtidig inntak av etanol vil forlenge latenstiden før symptomdebut.
Barn: Til sykehus ved inntak fra ca. 5 ml. Fare for moderat til alvorlig forgiftning hos barn ved inntak fra ca. 0,5 ml/kg. Lav terskel for kontroll på sykehus ved usikker mengde. Følg opp alle symptomatiske tilfeller.
Voksne: > 30 ml kan gi moderat til alvorlig forgiftning. Lav terskel for kontroll på sykehus.
Klinikk: Tidlige symptomer kan være lite fremtredende: Eufori, lette GI-symptomer, nystagmus og lett redusert bevissthet. Økt osmolalt gap og normalt aniongap tidlig i forløpet. Utvikling av alvorlig forgiftning (forårsaket av sure metabolitter) skjer vanligvis innen 12 timer (uten samtidig inntak av alkohol): Metabolsk acidose som kan være vanskelig å korrigere, hyperventilering, desorientering og synkende bevissthetsnivå. Fare for hypokalsemi og kramper. Kalsiumoksalatkrystaller (nål- eller konvoluttformede) i urinen og oligurisk nyresvikt. Sirkulasjonssvikt og lungekomplikasjoner. Aniongap øker, mens osmolalt gap reduseres utover i forløpet.
Behandling: Ventrikkelskylling innen 1 time etter inntak. Kull har begrenset effekt og anbefales ikke. Tilstreb å fullkorrigere metabolsk acidose. Gi antidot, fomepizol (ev. etanol) ved forventet eller etablert toksisitet. Kramper som følge av hypokalsemi behandles med intravenøs tilførsel av kalsiumglukonat/kalsiumglubionat (eller kalsiumklorid). Kramper som ikke skyldes hypokalsemi behandles med benzodiazepiner. Vurder hemodialyse ved nyresvikt, uttalt metabolsk acidose med økt aniongap, forverring av vitale funksjoner som ikke responderer på konvensjonell støttebehandling eller ved høy s-etylenglykol. For øvrig symptomatisk behandling. Ved mistanke om etylenglykolinntak hos asymptomatiske pasienter mål s-etylenglykol (hvis tilgjengelig) og/eller osmolalt gap (korriger for ev. bidrag av etanol, se Etanol, over). Vurder å følge syre-base-status i 8 timer. Lav terskel for kontakt med Giftinformasjonen.
Behandlingsanbefaling for sykehus: Etylenglykol - behandlingsanbefaling ved forgiftning
Toksisiteten innenfor denne gruppen varierer betydelig. Noen substanser er lite toksiske, mens andre har høy toksisitet og gir en klinikk som etylenglykol (metabolsk acidose). Andre toksiske glykoletere har en annen forgiftningsklinikk enn etylenglykol. Kontakt Giftinformasjonen for vurdering av enkelttilfeller.
Toksisitet: Omtrent dobbelt så toksisk som etanol.
Barn: Til sykehus hvis mer enn en liten slurk er inntatt.
Voksne: Toksisk dose er 20–30 ml eller ca. 0,5 ml/kg kroppsvekt.
Forventer ikke forgiftning hvis symptomfrihet 2 timer etter inntak. Gir økt osmolalt gap (både isopropanol og aceton bidrar) og normalt aniongap.
Klinikk: Ligner klinikk ved etanolinntak, men gir ofte mer uttalt CNS-påvirkning og GI-symptomer, se klinikk for Etanol. Forgiftningen varer ofte lenger sammenlignet med etanol. Kan i tillegg gi forhøyet ketonnivå uten acidose, acetonlukt i utåndingsluft, takykardi og ev. myokarddepresjon.
Behandling: Se Etanol ovenfor. Vurder hemodialyse ved alvorlige forgiftninger.
Behandlingsanbefaling for sykehus: Isopropanol - behandlingsanbefaling ved forgiftning
Toksisitet: Høy. Samtidig inntak av etanol vil forlenge latenstiden før symptomdebut. Letal dose er ca. 1 g/kg, fare for permanente synsskader ved lavere doser. Gir økt osmolalt gap (umetabolisert metanol) og senere økt aniongap (maursyre og senere laktat).
Barn: Til sykehus.
Voksne: Lav terskel for sykehus.
Klinikk: Tidlige symptomer kan være kvalme, brekninger, magesmerter og mild CNS-depresjon. Ruseffekten av metanol er svak. Alvorlig klinikk etter latenstid på 10–30 timer er metabolsk acidose med hyperventilering (dyspné), synsforstyrrelser som tåkesyn og blinde felter i synsfeltet (kan være irreversible), CNS-depresjon, kramper, respirasjons- og hjertestans.
Behandling: Ventrikkelskylling innen 1 time etter inntak. Kull har begrenset effekt og anbefales ikke. Tilstreb å korrigere metabolsk acidose. Gi fomepizol (ev. etanol) ved forventet eller etablert toksisitet. Hemodialyse fjerner både metanol og maursyre (og korrigerer i tillegg metabolsk acidose). Gi folinat. Forøvrig symptomatisk behandling. Ved mistanke om metanolinntak hos asymptomatiske pasienter mål s-metanol (hvis tilgjengelig), beregn osmolalt gap, aniongap, følg syre-base-status og beregn ev. osmolalt bidrag av etanol, se Etanol ovenfor. Lav terskel for kontakt med Giftinformasjonen.
Behandlingsanbefaling for sykehus: Metanol - behandlingsanbefaling ved forgiftning