Hopp til hovedinnhold
Logo for Norsk Legemiddelhåndbok

Dehydrering/sirkulasjonssvikt

Revidert:
19.04.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Inger Marie Drage

Praktisk er det nyttig å skille mellom tre hovedtyper sirkulasjonssvikt:

  1. Hypovolemisk sirkulasjonssvikt er oftest forårsaket av akutte blødninger, gastrointestinale tap, renale tap og brannskader.
  2. Maldistribusjonsbetinget sirkulasjonsvikt er oftest forårsaket av sepsis, asfyksi, anafylaksi, intoksikasjon, akutt spinalmargskade og nefrotisk syndrom, se spesifikke kapitler i Akuttveileder i pediatri.
  3. Kardiogen sirkulasjonssvikt sees ved hjertesvikt pga. medfødt hjertefeil, takyarytmi, kardiomyopati, hjertetamponade og trykkpneumotoraks, se spesifikke kapitler i Akuttveileder i pediatri.

Underkapitler

Klinisk vurdering av dehydrering og initial behandling

Revidert:
19.04.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Inger Marie Drage

Den sikreste måten å vurdere dehydrering på er å veie pasienten og sammenligne med en utgangsvekt. Denne er imidlertid sjelden kjent, og bedømmelse av dehydrering må derfor ofte gjøres klinisk:

Ved moderat dehydrering (5–10% vekttap) er tilstanden ofte godt kompensert, slik at hjertefrekvens, blodtrykk og hjertefunksjon er lite påvirket. Perifer sirkulasjon kan være svekket (kapillær fylningstid > 3 sekunder), diurese er oftest lav og bevissthetstilstand kan være redusert.

Ved alvorlig dehydrering (> 10% vekttap) har man ofte markerte dehydreringstegn med svekket bevisshet, redusert hudturgor, tørre slimhinner, halonerte øyne, takykardi, svak puls, takypné, og oliguri eller anuri.

Primærbehandling er lik uansett hvilken form for dehydrering som foreligger. Det anbefales å gi en balansert isoton væske som Plasmalyte eller Ringer-acetat, (Ev. NaCl 0,9 mg/ml) 10–20 ml/kg kroppsvekt over 5 til 30 (60) minutter (infusjonshastighet er avhengig av hvor alvorlig grad av dehydrering som foreligger). Dosen kan gjentas, opp inntil 60 ml/kg. Etter 40-60 ml/kg bør vasoaktiv behandling vurderes dersom symptomer vedvarer. Primær væskebehandling må startes før eller parallelt med diagnostikk som f.eks. røntgenundersøkelser.

Mens initial rehydrering pågår er det viktig å fremskaffe en del enkle laboratorieresultater for å planlegge videre væskebehandling. De viktigste laboratorieprøver er hemoglobin, s-natrium og s-kalium, s-kreatinin, s-karbamid, syre-base, s-glukose, urin stiks, samt infeksjonsstatus med tanke på årsak.

Korreksjon av isoosmolal dehydrering

Revidert:
19.04.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Inger Marie Drage

Natrium 130-145 (150) mmol/l: Etter initial rehydrering kan man ved isoosmolal dehydrering sikte mot rask korreksjon; over 2-6 timer. Når situasjonen har stabilisert seg etter de initiale væskebolus startes i.v. vedlikeholdsvæske, ( se Intravenøs vedlikeholdsvæske). Ev. pågående tap erstattes i tillegg.

Korreksjon av hypoosmolal dehydrering

Revidert:
19.04.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Inger Marie Drage

Lettere Na-mangel: (> 125 mmol/l) kan vanligvis korrigeres over 24-48 timer med NaCl 9 mg/ml (NaCl 154 mmol/l). Ved rask korreksjon av alvorlig hyponatremi (s-Na < 125 mmol/l) er det beskrevet hjerneskader, bl.a "sentral pontin myelinolyse". S-Na bør derfor ikke heves mer enn 10(-12) mmol/l/døgn.

Ved klare tegn på SIADH bør vedlikeholdsvæske reduseres ned mot 50% av Holliday og Segars formel.

Symptomatisk hyponatremi (påvirket bevisshet/ kramper) og indikasjon for å raskt å heve s-Na: Gi hyperton NaCl infusjon (like deler NaCl 1 mmol/ml og sterilt vann = NaCl 0,5 mmol/ml): 3-5 ml/kg over 30-60 minutter (ved pågående kramper over 3-5 minutter) Se Natrium og osmolalitetsforstyrrelser i Akuttveileder i pediatri (FHI).

Korreksjon av hyperosmolal dehydrering

Revidert:
19.04.2024
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Inger Marie Drage

Hypernatremi kan inndeles i:

  • Mild (146-149 mmol/l)
  • Moderat (150-169 mmol/l)
  • Alvorlig (≥170 mmol/l)

Mild hypernatremi kan behandles som isoosmolal dehydrering (Korreksjon av isoosmolal dehydrering).

Ved moderat og spesielt alvorlige former er det betydelig risiko for cerebrale blødninger, tromboser og subdurale effusjoner. For rask korreksjon kan føre til hjerneødem og alvorlig nevrologisk skade. S-Na skal ikke senkes raskere enn 8-10 mmol/l/døgn (eller s-osmolalitet skal ikke senkes raskere enn 20-24 mosm/kg per døgn).

Hyperosmolalitet finner man oftest ved dehydrering (primær vannmangel), men også ved primært saltoverskudd. Vanligste årsaker til hyperosmolal dehydrering er gastroenteritter og, uregulert diabetes mellitus med ketoacidose eller uregulert, såkalt non-ketotisk diabetes mellitus.

Initial rehydrering og hydreringsvæske styres etter vanlige retningslinjer (se Klinisk vurdering av dehydrering og initial behandling ). Når initialt væskestøt er gitt (f.eks over 1 time) og lab.status bekrefter hyperosmolal dehydrering skal man bruke et regime der man langsomt korrigerer hyperosmolaliteten, vanligvis over 48 timer.

(Se Akuttveileder i Pediatri: Natrium og osmolalitetsforstyrrelser (FHI))