Det har lenge vært tradisjon å la pasienten faste fra midnatt kvelden før operative inngrep eller undersøkelser i narkose. Denne rutinen er langt på vei unødvendig og bør legges om da faste kan være skadelig. Det er for det første ingen gode holdepunkter for at faste utover 2 timer (for klare væsker) har noen ekstra beskyttende effekt mht. aspirasjon under innledning av narkose. Ved faste over natten oppnår en imidlertid at glykogendepot i kroppen uttømmes, og at det inntrer en situasjon med glukoneogenese som forsterkes når kroppen settes under stress. Kombinasjonen ser ut til å være uheldig (økt glukoseresistens) og bør unngås. Redusert bruk av rigide fasterutiner og innføring av lette karbohydratrike måltider (eller spesialdrikker) helt frem til 2 timer før anestesistart anbefales. Se Faste for detaljer om preoperativ faste.

For alvorlig underernærte pasienter anbefales prekondisjonering av ernæringsstatus over dager/uker før stor kirurgi.

Postoperativt er hovedregel at pasienter spiser/drikker til toleranse. Om basalbehov for væske (tommelfingerregel 30 ml/kg/døgn) og elektrolytter ikke kan dekkes ved eget inntak substitueres med balanserte væskeløsninger som ringer-acetat eller plasmalyte, eller evt. Karbolytt® ved behov for kcal/energi. Om pasienten etter store og langvarige inngrep har et betydelig væskeoverskudd, og det postoperativt ikke er store patologiske tap (ventrikkelaspirat, stomi-fistel tap, drensvæske etc) skal pasienten egentlig ha minimalt av væske postoperativt, og i stedet få mulighet til å kvitte seg med overskuddsvæske (diurese og fordampning). Daglig veiing anbefales.

Fortsatt væske- og blodtap i postoperativ fase må måles og innberegnes i totalt væskeregnskap.

Ved behov for å erstatte tap bør man også ta hensyn til hvilke elektrolytter som tapes i væsken. Se Sammensetning av ulike typer kroppsvæsker.