Målet med ernæringsbehandling for barn er å sikre tilstrekkelig næring for vekst og utvikling, samt å forebygge og behandle underernæring og andre ernæringsrelaterte helseproblemer. Anbefalingene til barn varierer med alder. WHO har flere dokumenter og retningslinjer som spesifikt adresserer tema, som også er dekket i Generell veileder i pediatri (Norsk barnelegeforening). I tillegg har European Society for Paediatric Gastroenterology Hepatology and Nutrition (ESPGHAN) egne retningslinjer for noen spesifikke sykdomsområder.
Det gjøres oppmerksom på at ernæring av premature barn ikke er inkludert i dette kapitelet.
Ved mistanke om underernæring/dårlig tilvekst er det viktig å plotte/følge vekstkurver, slik at nødvendig utredning/behandling kan iverksettes. Dårlig tilvekst skyldes som regel inadekvat ernæring i forhold til behov, men kan også oppstå ved bakenforliggende sykdom (Tabell 1 Årsaker til underernæring ved ulike sykdommer). Selv om det ofte ikke foreligger en bakenforliggende sykdom, er det viktig at dette utelukkes.
Indikasjon for ernæringsbehanding er ofte gitt ved:
- Vektnedgang hos spedbarn, eller 5 % tap av vekt hos barn 2-18 år.
- Avflatende vektkurve: <75 % av forventet vektøkning
- Fall i vekt for lengde eller KMI for alder over mer enn en hoved percentil.
- Avflatende lengdevekst over tid.
Enteral ernæringsbehandling forstås ofte som ernæringsstøtte gitt via sonde, men omfatter strengt tatt både bruk av orale ernæringstilskudd (ernæringsløsninger, kosttilskudd, spesifikke berikningsprodukter) og tilførsel av næring via sonde. Enteral ernæring er forbundet med mindre risiko enn parenteral ernæring og bør tilstrebes hvis mulig. Parenteral ernæringsbehandling er indisert når enteral ernæring er kontraindisert eller enteral ernæring er utilstrekkelig for å dekke ernæringsbehovet.




