Hopp til hovedinnhold

Ernæring av barn

Revidert:
03.07.2025
Sist endret:
10.06.2026
Forfatter:

Sissel J. Moltu og Rut Anne Thomassen

Målet med ernæringsbehandling for barn er å sikre tilstrekkelig næring for vekst og utvikling, samt å forebygge og behandle underernæring og andre ernæringsrelaterte helseproblemer. Anbefalingene til barn varierer med alder. WHO har flere dokumenter og retningslinjer som spesifikt adresserer tema, som også er dekket i Generell veileder i pediatri (Norsk barnelegeforening). I tillegg har European Society for Paediatric Gastroenterology Hepatology and Nutrition (ESPGHAN) egne retningslinjer for noen spesifikke sykdomsområder.

Det gjøres oppmerksom på at ernæring av premature barn ikke er inkludert i dette kapitelet.

Ved mistanke om underernæring/dårlig tilvekst er det viktig å plotte/følge vekstkurver, slik at nødvendig utredning/behandling kan iverksettes. Dårlig tilvekst skyldes som regel inadekvat ernæring i forhold til behov, men kan også oppstå ved bakenforliggende sykdom (Tabell 1 Årsaker til underernæring ved ulike sykdommer). Selv om det ofte ikke foreligger en bakenforliggende sykdom, er det viktig at dette utelukkes.

Indikasjon for ernæringsbehanding er ofte gitt ved:

  1. Vektnedgang hos spedbarn, eller 5 % tap av vekt hos barn 2-18 år.
  2. Avflatende vektkurve: <75 % av forventet vektøkning
  3. Fall i vekt for lengde eller KMI for alder over mer enn en hoved percentil.
  4. Avflatende lengdevekst over tid.

Enteral ernæringsbehandling forstås ofte som ernæringsstøtte gitt via sonde, men omfatter strengt tatt både bruk av orale ernæringstilskudd (ernæringsløsninger, kosttilskudd, spesifikke berikningsprodukter) og tilførsel av næring via sonde. Enteral ernæring er forbundet med mindre risiko enn parenteral ernæring og bør tilstrebes hvis mulig. Parenteral ernæringsbehandling er indisert når enteral ernæring er kontraindisert eller enteral ernæring er utilstrekkelig for å dekke ernæringsbehovet.

Enteral ernæring av barn

Revidert:
03.07.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Sissel J. Moltu og Rut Anne Thomassen

Ved oppstart av enteral ernæring hos barn er det først og fremst viktig å sikre normalt energibehov, selv om energiprosenten fra protein også anses som viktig. Dette gjelder særlig barn < 1 år. Forventet normalbehov for energi og protein er angitt i Tabell 2 Forventet normalbehov for energi og protein ved enteral ernæring av barn. Som man kan se er energi-behovet per kg kroppsvekt størst i spedbarnsalderen og avtar gradvis fra rundt 115 kcal/kg/døgn i nyfødtperioden til 85 kcal/kg/døgn ved ett års alder og 50 kcal/kg/døgn i slutten av puberteten.

Det finnes utallige ernæringsprodukter på markedet. Generelt anbefales produkter basert på helprotein. Delvis hydrolyserte preparater (peptider) og aminosyrebaserte produkter, har gjerne en bitrere smak og er mer kostbare enn helprotein-produktene. De kan også ha en del bivirkninger og bør kun gis ved indikasjon (melkeallergi, malabsorpsjon, dysmotilitet, etc). Det finnes også produkter med mellomlange fettsyrer som er påkrevet ved spesielle tilstander hvor fettmalabsorpsjon er fremtredende. For å redusere bivirkninger som kvalme, brekninger, magesmerter eller diaré, kan det være lurt med en gradvis opptrapping. Ofte må man prøve seg frem med ulike produkter.

Mens standardprodukter til spedbarn som regel er uten fiber og inneholder laktose, er produktene som brukes til barn fra 1 år og oppover ofte laktose- og glutenfrie. De kan være med eller uten fiber. Proteinkilden er som oftest fra melk, men det finnes plantebaserte produkter (også 100 % veganske) tilgjengelig for eldre barn. Næringsdrikkene er enten fullverdige, dvs at de tilfører alle nødvendige næringsstoffer, eller supplerende, dvs at de kun dekker noen næringsstoffer.

  • Standardprodukter:
    • Spedbarn (0-12 mnd): Morsmelkerstatninger, næringsdrikker og sondeernæring spesialtilpasset barn under 1 år. Egne produkter for premature.
    • Barn 1-6 år: Næringsdrikker og sondeernæringer tilpasset barn 1-6 år.
    • Barn > 6 år: Sondeernæringer tilpasset barn 7-12 år, samt sondeernæringer og næringsdrikker tilpasset voksne.
  • Spesialprodukter: Til alle aldersgrupper eksisterer det spesialprodukter for ulike kliniske tilstander. Ved forventet sondebehov > 3 mnd, bør gastrostomi (PEG) vurderes. Ernæring via jejunal sonde er anbefalt dersom tilførsel av næring til magesekken ikke tolereres eller dersom det foreligger passasjehinder.

Tabell 2 Forventet normalbehov for energi og protein ved enteral ernæring av barn

Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Sissel J. Moltu og Rut Anne Thomassen

Tabell 2 Forventet normal behov for energi og protein ved enteral ernæring av barn (per kg per døgn)

0 - 28 dager

(< 3,5 kg)

28 d - 1 år

(3,5-10 kg)

1-6 år

(10-25 kg)

7-12 år

(25-40 kg)

> 12 år

(> 40 kg)

Energi (kcal/kg/d)

90-120

80-110a

60-85

60-75

45-60

Protein (g/kg/d)

2,0-3,5

2,0-3,5

2,0-3,0

2,0-3,0

1,5-2,5

aHos barn < 1 år kan en energiprosent på 9-11,5 % fra protein være nødvendig for å sikre økt tilvekst. Til sammenlikning inneholder morsmelk og morsmelkerstatninger normalt kun 7 E% fra protein.

Parenteral ernæring av barn

Revidert:
03.07.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Sissel J. Moltu og Rut Anne Thomassen

Indikasjoner for parenteral ernæring: Parenteral ernæringsbehandling er indisert når enteral ernæring er kontraindisert eller enteral ernæring er utilstrekkelig for å dekke ernæringsbehovet. 

Å gi parenteral ernæring til barn krever spesiell kunnskap og erfaring. Det er viktig å understreke at parenteral ernæring skal forordnes og håndteres på lik linje med en medikamentinfusjon. Betydelige væske- og/eller elektrolyttforstyrrelser må korrigeres før oppstart. Dersom enteral ernæring ikke er kontraindisert, bør man tilstrebe å gi enteral ernæring i tillegg til parenteral ernæring. Dette er anbefalt for å redusere atrofi av tarmmukosa, sikre intraluminal næring, redusere gallestase og bakteriell overvekst.

Ved kortvarig bruk, anbefales kommersielle standard PN poser tilpasset barnets alder og vekt. Tilgjengelige standard PN poser er for eksempel Numeta G16 E (0-2 år) og Numeta G19 E (2-12 (18) år) fra Baxter og posene Standard 10-15 kg, Standard 15-40 kg og SmofKabiven (>30 kg) fra Fresenius Kabi. Veiledende normalbehov for energi og makronæringsstoffer ved parenteral tilførsel er angitt i Tabell 3 Antatt behov for energi og energigivende næringsstoffer ved parenteral ernæring. Behov ved akutt sykdom er angitt i eget avsnitt (Ernæringsbehandling ved akutt sykdom).

Siden standard PN poser IKKE inneholder vitaminer og sportstoffer, så MÅ disse tilsettes ekstra før bruk (fortrinnsvis via apotek). Vitaminer og sporstoffer tilsettes vanligvis etter skjemaet i Tabell 4 Tilsetninger av vitaminer og sporstoffer i PN poser (barn).

Parenteral ernæring skal fortrinnsvis gis via sentralvenøs tilgang. Dersom parenteral ernæring gis via perifere vener, innebærer det betydelig risiko for tromboflebitt og/eller ekstravasering. Det anbefales derfor egne blandinger (fortynninger) godkjent for perifert bruk (helst med osmolalitet < 800 mosm/L). Ved bruk av 2-i-1 poser, så bør fettemulsjonen kobles så nær som mulig i en y-kobling. Fettemulsjoner er energitette, isoosmolale og demper den karirriterende effekten av aminosyrene og glukosen. Fettemulsjonen sørger også for tilskudd av essensielle fettsyrer, og det er i den vitaminene tilsettes. Dersom det er behov for andre infusjonsvæsker eller legemidler i parallellinfusjoner, er det viktig at man tar kontakt med apotek/farmasøytisk avdeling for å vurdere forlikelighet.

Det er vanlig å starte parenteral ernæring litt forsiktig, dvs at mengde og infusjonshastighet trappes opp gradvis over noen dager. Fasteperiode vil avhenge av barnets alder og parenterale næringsbehov. Veiledende maksimum infusjonshastighet for glukose er 0,8 g/kg/time og for fett 0,08–0,13 g/kg/time (0,13–0,17 g/kg/time for spedbarn). 

Parenteral ernæring er forbundet med komplikasjoner. Dette kan være komplikasjoner relatert til innleggelse av sentralt venekateter (pneumothorax, hemothorax, veneskade, luftemboli, perforasjon av myokard, mm) eller direkte relatert til kateteret, slik som venetrombose, okklusjon eller migrasjon av kateteret, kateterbrudd og infeksjoner. I tillegg er det høy risiko for metabolske komplikasjoner (hyper-/hypoglykemi, elektrolyttforstyrrelser, mineralmangler, sporelementforstyrrelser, hypertriglyseridemi og kolestase). Ved langvarig bruk kan parenteral ernæring gi alvorlig leverskade.

Barn som får ernæringsbehandling bør følges regelmessig.

  • Vekst følges ved å plotte vekstkurver. Små barn har behov for hyppige kontroller, ofte flere ganger per uke, noe lengre intervaller hos eldre barn.
  • Vurdering av toleranse for ernæringsproduktet og mengde inntatt.
  • Ved bruk av parenteral ernæring er det viktig å monitorere væskebalansen og særskilt sjekke blodkonsentrasjonen av elektrolytter, mineraler (Mg, Ca, P), glukose, ALP og leverparametere. Pediatriveilederen kan være et godt supplement for ytterligere detaljer.
  • Viktig å henvise videre til spesialisthelsetjenesten og klinisk ernæringsfysiolog hvis utviklingen ikke er tilstrekkelig med igangsatte tiltak.
  • Barn som har behov for langvarig bruk av parenteral ernæring bør alltid følges av dedikert ernæringsteam spesialisert på parenteral ernæringsstøtte

Tabell 3 Antatt behov for energi og energigivende næringsstoffer ved parenteral ernæring

Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Sissel J. Moltu og Rut Anne Thomassen

0 - 28 dager

28 d - 1 år

1-6 år

7-12 år

> 12 år

Energi (kcal/kg/d)

75-85

75-85

60-75

55-65

40-55

Glukose (g/kg/d)

8-14

8-14

7-9

6-8

5-7

Protein (g/kg/d)

2,0-3,0

2,0-2,5 (3,0)

2,0-2,5

1,5-2,0

1,5-2,0

Fett (g/kg/d)

3,0-3,5 (4,0)*

3,0-3,5*

Maks 3,0

Maks 3,0

Maks 3,0

Behov elektrolytter og mineraler (mmol/kg/d)

Natrium

2-5

2-3

1-3

1-3

Kalium

1-3

1-3

1-3

1-3

1-3

Klor

2-4

2-4

2-3

2-3

2-3

Kalsium

0,8-1,5

0,5-1,5

0,3-0,45

0,3-0,45

0,3-0,45

Fosfat

1,0-1,5

0,7-1,5

0,5-0,7

0,5-0,7

0,5-0,7

Magnesium

0,15-0,2

0,1-0,2

0,1

0,1

0,1

*Inkludert fett fra vitaminer og andre infusjoner

Tabell 4 Tilsetninger av vitaminer og sporstoffer til PN poser (barn)

Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Sissel J. Moltu og Rut Anne Thomassen

Produkt

Vekt (kg)

Dose pr kg

Sporstoffer **

Peditrace eller

< 15

15-30

1 ml

15 ml

Addaven

15-30

> 30

0,1-0,3 ml

10 ml

Vannløselige vitaminer

Soluvit

<10

>10

1/10 amp

1 amp

Fettløselige vitaminer

Vitalipid Infant

<2,5

4 ml

** Velg enten Peditrace eller Addaven

Ernæringsbehandling ved akutt sykdom

Revidert:
04.07.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Sissel J. Moltu og Rut Anne Thomassen

Ved akutt sykdom får man en akutt metabolsk respons som gjør at metabolismen synker og tilveksten stopper opp (redusert anabolisme). Fasen karakteriseres av økning iblant annet cytokiner, nevroendokrine hormoner, CRP og laktat. Det antas at autofagi og nedregulering av mitokondriefunksjoner spiller en viktig rolle i denne fasen og at disse prosessene aktiveres av faste, mens høy tilførsel av ernæring, spesielt aminosyrer, hemmer prosessene. I denne fasen anbefales derfor hovedsakelig glukose for å unngå hypoglykemi og overernæring.

  • IV glukose
  • Minimal enteral ernæring hvis mulig

Etter den tidlige akuttfasen (0-48 timer), vil den akutte metabolske responsen avta (sen akuttfase). Dette betyr som regel at CRP og laktat faller. Metabolismen er fortsatt lav, men økende. Mot slutten av denne fasen, starter tilvekst opp igjen (mellom dag 3-7). Det anbefales da oppstart av mer sammensatt ernæringsstøtte:

  • Enteral ernæring bør dekke basalmetabolisme og gradvis økes.
  • Hvis enteral ernæring er utilstrekkelig eller kontraindisert, bør oppstart av PN vurderes på individuell basis.

I tilfriskningsfasen (≥ 7 døgn) vil vekst og aktivitet komme gradvis mer i gang. Næringsbehovene øker og det er risiko for feilernæring dersom ikke tilførsel av energi og næringsstoffer trappes opp:

  • Enteral ernæring økes gradvis mot normalbehov
  • Parenteral ernæring skal gis hvis enteral ernæring ikke er tilstrekkelig for å dekke behov.
  • Økt tilførsel kan være nødvendig for å dekke kumulative tap og fremme innhentningsvekst.

Flow-chart for veiledende ernæringsbehandling ved akutt sykdom er vedlagt som digitalt supplement. Det er eget dokument for ulike aldersgrupper og vekt:

Aldersbaserte anbefalinger for ernæringsbehandling ved akutt sykdom

Revidert:
04.07.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Sissel J. Moltu og Rut Anne Thomassen

Figuren er oversatt og tilpasset til norsk fra Moltu SJ et al. Nutritional Management of the Critically Ill Neonate: A Position Paper of the ESPGHAN Committee on Nutrition. J Pediatr Gastroenterol Nutr. 2021; 73: 274-289.

Anbefaling ernæringsbehandling spedbarn opptil 28 dager

Anbefaling ernæringsbehandling spedbarn 28 dager til 1 år

Anbefaling ernæringsbehandling 1-6 år

Anbefaling ernæringsbehandling 7-12 år

Anbefaling ernæringsbehandling 12-17 år

Kilder (Ernæring av barn)

Revidert:
04.07.2025
Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Sissel J. Moltu og Rut Anne Thomassen

Broekaert IJ et al. The Use of Jejunal Tube feeding in Children: A Position Paper by the Gastroenterology and Nutrition committees of the European Society for Paediatric Gastroenterology, Hepatology, and Nutrition 2019. J Pediatr Gastroenterol Nutr. 2019; 69: 239-258.

Joosten KFM, Eveleens RD, Verbruggen S. Nutritional support in the recovery phase of critically ill children. Current opinion in clinical nutrition and metabolic care. 2019;22(2):152-8

Joosten et al. ESPGHAN/ESPEN/ESPR/CSPEN guidelines on pediatric parenteral nutrition: Energy. Clinical Nutrition. 2018; 37: 2309-14.

Mehta NM et al. Guidelines for the Provision and Assessment of Nutrition Support Therapy in the Pediatric Critically Ill Patient: Society of Critical Care Medicine and American Society for Parenteral and Enteral Nutrition. JPEN Journal of parenteral and enteral nutrition. 2017; 41(5):706-42.

Mihatsch W et al. ESPGHAN/ESPEN/ESPR/CSPEN guidelines on pediatric parenteral nutrition. Clinical Nutrition . 2018 (37): 2303-2305

Moltu SJ et al. Nutritional Management of the Critically Ill Neonate: A Position Paper of the ESPGHAN Committee on Nutrition. J Pediatr Gastroenterol Nutr. 2021; 73: 274-289

Norsa L et al. Nutrition and Intestinal Rehabilitation of children With Short bowel syndrome: A Position Paper of the ESPGHAN Committee on Nutrition Part 1: J Pediatr Gastroenterol Nutr. 2023; 77: 281-297

Norsk barnelegeforening. Generell veileder i pediatri (https://www.helsebiblioteket.no/innhold/retningslinjer/pediatri/generell-veileder-i-pediatri/forord) (www.helsebiblioteket.no; kap 5.6-5.9). [hentet des 2024]

Tume LN et al. Nutritional support for children during critical illness: European Society of Pediatric and Neonatal Intensive Care (ESPNIC) metabolism, endocrine and nutrition section position statement and clinical recommendations. Intensive care medicine. 2020;46(3):411-25

Verdens helseorganisasjon (WHO): Child Growth Standards (https://www.who.int/tools/child-growth-standards%20). [hentet des 2024]

Tabell 1 Årsaker til underernæring ved ulike sykdommer

Sist endret:
24.06.2026
Forfatter:

Sissel J. Moltu og Rut Anne Thomassen

Tabell 1

Sykdom

Årsak

Endokrine sykdommer

Økt energibehov

Gastrointestinale sykdommer og malabsorpsjonssyndromer (cøliaki, eosinofil øsofagitt, inflammatorisk tarmsykdom, cystisk fibrose, mm)

Nedsatt opptak av næringsstoffer

Hjertefeil

Økt energibehov, proteintap i tarm

Infeksjoner og andre kroniske sykdommer

Økt energiforbruk eller redusert appetitt

Kreft

Økt energibehov eller redusert appetitt

Metabolske sykdommer

For eksempel medfødt metabolsk sykdom som fenylketonuri (PKU).

Psykologiske faktorer

Stress, angst, spiseforstyrrelser som anoreksi, ARFIDa

Tarmsvikt

Økte tap, manglende absorpsjon

Utilstrekkelig næringsinntak

Spiseproblemer, ensidig- eller mangelfull kost

a ARFID: Avoidant Restrictive Food Intake disorder, unnvikende/restriktiv spiseforstyrrelse