Hypermagnesemi

• Symptomer: Kvalme/oppkast, tretthet, reduserte senereflekser, somnolens, hypokalsemi, hypotensjon, bradykardi, EKG-forandringer. Ved alvorlig hypermagnesemi (> 5 mmol/l): Paralyse, respirasjonsstans, total AV-blokk og hjertestans.
• Diagnostikk: Anamnese. Blodprøver: Mg, Na, K, fosfat, fritt Ca, kreatinin, karbamid, glukose, blodgass, TSH og f-T4. CK ved mistanke om rabdomyolyse. PTH ved mistanke om hyperparatyreoidisme.
• Behandling: Kalsiumglukonat, 20 ml (4,6 mmol) ev. kalsiumklorid 5 ml (5 mmol) intravenøst ved livstruende symptomer. Væsketilførsel: NaCl 9 mg/ml. Initialt 1000 ml/time. Viktig at diuresen kommer i gang. Slyngediuretika ved hypervolemi. Dialyse er indisert ved alvorlige/livstruende symptomer og/eller alvorlig nyresvikt.

Hypermagnesemi defineres som:

• Lett: ved magnesium 0,95–2,0 mmol/l
• Moderat: ved magnesium 2,1–5,0 mmol/l
• Alvorlig: ved magnesium > 5,0 mmol/l

De vanligste årsaker er redusert nyrefunksjon (ofte ved eGFR < 30 ml/min) og/eller stor tilførsel av magnesium enten intravenøst, peroralt (tilskudd, antacida eller laksantia som inneholder magnesium). Mindre vanlige årsaker er redusert gastrointestinal motilitet, binyrebarkinsuffisiens, tumorlysesyndrom, rabdomyolyse, hypotyreoidisme, hyperparatyreodisme, litiumbehandling, melk-alkali-syndrom.

• Ved s-magnesium 2–3 mmol/l: kvalme, oppkast, flushing, tretthet og reduserte senereflekser.
• Ved s-magnesium 3–5 mmol/l: somnolens, hypokalsemi Hypokalsemi (magnesium hemmer frigjøring av PTH), arefleksi, hypotensjon, bradykardi, EKG-forandringer i form av forlenget PQ-tid, breddeøket QRS-kompleks og forlenget QT-tid.
• Ved s-magnesium > 5 mmol/l: paralyse, respirasjonsstans, total AV-blokk og hjertestans.

1. Blodprøver: magnesium, natrium, kalium, fosfat, kreatinin, karbamid, TSH, fritt T₄ og arteriell blodgass. CK ved mistanke om rabdomyolyse. PTH ved mistanke om hyperparatyreoidisme
2. EKG

Avhengig av alvorlighetsgrad og tilstedeværelse av symptomer. Ved lett hypermagnesemi stoppes ev. magnesiumtilførsel og s-magnesium kontrolleres. Ved moderat/alvorlig hypermagnesemi:

• Kalsiumglukonat (ev. kalsiumklorid) ved livstruende symptomer: Antagoniserer nevromuskulære og kardiovaskulære effekter av magnesium. Relativt kontraindisert hos digitaliserte pasienter og pasienter med hyperkalsemi.
  Dosering:
  • Kalsiumglukonat 10% (ampuller på 10 ml som inneholder 940 mg kalsiumglukonat = 2,25 mmol kalsium eller 0,23 mmol/ml): 20 ml (4,6 mmol) injiseres langsomt i.v. over 5–10 minutter ufortynnet i sentralt venekateter eller stor perifer vene (maks injeksjonshastighet: 4 ml (0,9 mmol)/minutt i.v.). Dette kan gjentas etter 5 minutter.
  • Eventuelt kalsiumklorid: 5 mmol injiseres langsomt i.v. over 5–10 minutter ufortynnet i sentral vene eller stor perifer vene (maks injeksjonshastighet: 1 ml (1 mmol)/minutt. i.v. Dette kan gjentas etter 5 minutter.Se: Elektrolyttkonsentrater
• Væsketilførsel: NaCl 9 mg/ml. Initialt 1000 ml/time. Se ElektrolyttløsningerViktig at diuresen kommer i gang. Administrer ev. slyngediuretika Slyngediuretika ved hypervolemi.
• Dialyse: Indisert ved alvorlige/livstruende symptomer og/eller alvorlig nyresvikt.

• Elektrolyttveileder (Diakonhjemmet). Hypermagnesemi. Oslo: Diakonhjemmet sykehus [faglig oppdatert 04. mars 2024; sitert 13. mai 2026].