T21.1.2.6 Dyspné

Publisert: 12.02.2020

Definisjon

Dyspnoé er en subjektiv opplevelse av pustebesvær hos pasienter med sykdom i lunger og/eller andre organer som påvirker respirasjonssystemet. Det er ofte lite samsvar mellom pasientens opplevelse og de objektive funn. Dyspnoe er ofte anstrengelsesutløst og forsterkes av angst.

Etiologi og forekomst

Ved siden av smerter er dyspnoe en av de hyppigst forekommende plager ved langtkommet kreftsykdom. Dyspnoe kan være direkte relatert til kreftsykdommen (bl.a. ved innvekst i alveoler, bronkier og pleura), relatert til komplikasjoner av kreftsykdommen (bl.a. pneumoni, lungeemboli, pleuravæske, anemi, kakeksi), relatert til kreftbehandlingen, relatert til andre tilstander (bl.a. KOLS, hjertesvikt) og/eller relatert til angst (panikkanfall).

Utredning og behandling

Grundig utredning med målrettet klinisk undersøkelse og supplerende undersøkelser er vesentlig for årsaksrettet behandling der det er mulig. Forebyggende tiltak er også viktig.

Symptomatisk behandling

  • Opioider Systemiske opioider demper subjektivt besvær og senker oksygenbehovet. Kroppens toleranse for hypoksi og hyperkapni øker og respirasjonsmønsteret bedres. Hos opioidnaive pasienter: Startdose som ved smerter Hos pasienter som står på opioider: Forsiktig økning av dosen, titrer ut fra effekt

  • Anxiolytisk behandling Angst forsterker det subjektive besværet og øker oksygenbehovet. Tilstedeværelse av kompetent helsepersonell kontinuerlig kan gi pasienten trygghet. Benzodiazepiner kan forsøkes der dyspnoe-anfall utløses eller forsterkes av angst. Benzodiazepiner reduserer angst og stress og bidrar til å optimalisere respirasjonsmønsteret og fører til redusert respirasjonsarbeid. Midazolam har kort halveringstid.

  • Fysikalsk behandling Fysikalsk behandling kan bidra til effektivisering og optimalisering av respirasjonsmønsteret og kan også være til nytte for pasienter med slimproblemer.

  • Oksygenbehandling Hensikten med oksygenterapi er å motvirke dyspnoe som er direkte forårsaket av hypoksi. Effekten av oksygenterapi hos pasienter med langtkommet kreftsykdom er dårlig dokumentert, og det er mange grunner til å advare mot liberal bruk av oksygen til kreftpasienter. En forutsetning for start av oksygenterapi er derfor at det er påvist kronisk eller anstrengelsesutløst hypoksi, og at oksygentilførsel reverserer denne. Hypoksi må dokumenteres med saturasjonsmåling (pulsoksimetri).

  • Lindring av slimproblemer - bronkolytika Ingen evidens for generell nytte hos lungekreftpasienter, intensivert behandling anbefales hos KOLS-pasienter med samtidig lungekreft. Fysikalsk behandling, se over.

  • Mukolytika Kan forverre slimproblemer, men angis å ha nytte ved samtidig KOLS. Kan prøves ved plagsomt, seigt slim.

  • Saltvannsinhalasjoner, fukting av inhalasjonsluft Fukting ved oksygentilførsel har ingen sikker nytte. Intermitterende saltvannsinhalasjoner kan benyttes som slimløsende behandling sammen med fysioterapi. Ingen sikker evidens for slik behandling hos kreftpasienter, men nytte er vist ved KOLS.

  • Obstruktivt besvær Kortikosteroider kan redusere bronkialt ødem og dermed obstruktivt besvær. Systemisk eller inhalasjonsbehandling kan forsøkes.

  • Surkling/ralling i terminalfasen Glykopyrron 0,2 mg s.c, inntil x 6/døgn, doseringsintervall minimum 1 time. Ved manglende effekt seponering. Ved anstrengt pust kan morfin gis s.c. Symptomene er som oftest ikke plagsomme for pasienten, men for pårørende. Det er viktig med god og gjentatt informasjon til pårørende.

Legemiddelomtaler og preparater

L10 Adrenerge beta-2-reseptoragonister

L1 Antibakterielle midler

L5 Benzodiazepiner

L3 Glukokortikoider for systemisk effekt og lokal injeksjon

L10 Legemidler ved obstruktiv lungesykdom

L22 Midazolam

L20 Morfin

L10 Mukolytika

L20 Opioidanalgetika

L20 Sterke opioidagonister