T2.2.13.3 Svulster i sentralnervesystemet hos barn

Publisert: 29.08.2022

Sist endret: 17.10.2022

Behandling

Behandlingsvalg ved hjernesvulster er avhengig av type svulst og lokalisering av svulsten, og består av kirurgi, stråleterapi, kjemoterapi eller en kombinasjon av disse. Blant hjernesvulstene dominerer gliomene av forskjellig malignitetsgrad (mange lavgradige) og medulloblastom. Ved alle former er radikalkirurgisk fjerning av tumor førstevalg der dette er mulig. Kirurgi er ikke tilstrekkelig alene til å kurere medulloblastom. Adjuvant behandling er med cytostatika er et helt nødvendig supplement. Flere medikamenter blir benyttet, særlig syklofosfamid, vinkristin, metotrexat, karboplatin, etoposid, cisplatin og lomustin i varierende kombinasjoner og intensitet etter alder og risikoprofil. 

Ved lavgradige gliomer er kirurgi er ofte tilstrekkelig alene for å oppnå sykdomsfri overlevelse. Reseksjonsgrad har avgjørende betydning, og radikal reseksjon gir best prognose. Omkring 1/3 av pasientene vil ha behov for ikke-kirurgisk behandling. Kjemoterapi med vinkristin og karboplatin kan ha god effekt med stabil tumorreduksjon i tilfeller hvor kirurgi vanskelig lar seg gjennomføre uten for stor skade. Cytostatika gir imidlertid sjelden komplett remisjon. Mortaliteten er lav med femårs overlevelse rundt 95 %. 

Ved høygradige gliomer er prognosen helt avhengig av om tumor lar seg fjerne radikalt med kirurgisk intervensjon. På grunn av tumors infiltrerende vekst kan det være vanskelig å oppnå frie reseksjonsrender. Derfor anbefales adjuvant behandling med stråling og temozolomid, eventuelt temozolomid kombinert med lomustin. I visse tilfeller har kombinasjonen vist seg å være mer effektiv enn temozolomid alene. Prognosen er dårligere enn for de andre hjernesvulstene med femårs overlevelse på 15-25 %. 

Cytostatika benyttes også til små barn med maligne hjernesvulster for å vinne tid, og dermed utsette f.eks. strålebehandling så lenge som mulig. Strålebehandling mot hjernen av barn gir betydelige senskader, spesielt nedsettelse av kognitive ferdigheter. I tillegg er det funnet vedvarende forhøyet risiko for meningeom i 30 år etter kranial strålebehandling, se doi:10.1001/jamaoncol.2022.4425.