T16.8.9.1 Urtikaria

Publisert: 28.04.2017

Generelt

Urtikaria (elveblest) er en vanlig hudsykdom kjennetegnet av kløende, bleke eller erytematøse vabler i huden. 20 % av befolkningen vil få urtikaria i løpet av livet. Hos 5–10 % vil man klare å påvise en sannsynlig årsak til urtikariaen.

Urtikaria deles inn i tre typer: spontane, fysikalske og andre.

Etiologi

Urtikaria utløses av histamin og andre beslektede mediatorer som frigjøres fra mastceller. Histamin aktiverer sensoriske c-fibre som leder kløeimpulser til sentralnervesystemet, virker utvidende på kapillærer og endrer permeabiliteten, slik at væske lekker ut i vevene. Vår kunnskap om hvordan histamin frisettes er mangelfull, men flere mekanismer er involvert. Type 1-allergi, der en reaksjon mellom et allergen (f.eks. skalldyr eller lateks) og IgE på mastcelleoverflaten fører til histaminfrigjøringen, er en uvanlig årsak til urtikaria. (Se T9 Allergi) Det er langt vanligere at urtikaria ikke skyldes noen allergisk reaksjon, men en direkte histaminfrigjøring. Mekanismene bak ikke-allergisk histaminfrigjøring er oftest ukjente. Noen tilfeller av kronisk urtikaria skyldes autoimmune reaksjoner. Andre skyldes fysikalske faktorer som varme, kulde, UV-stråling, trykk og fysisk anstrengelse. Enkelte legemidler (acetylsalisylsyre, NSAID, opiater) kan utløse urtikarielle reaksjoner ved direkte effekt på mastcellemembraner.

Symptomer

Urtikaria arter seg som kløende vabler i varierende størrelse og utbredelse. Ikke sjelden er de kraftigste reaksjoner hevelse på lepper og omkring øyne (angioødem). Urtikariavablene er flyktige, og de enkelte elementene vil oftest både komme og forsvinne raskt, gjerne i løpet av 24 timer. Akutt spontan urtikaria kan vare i opptil 6 uker. Ved kronisk spontan urtikaria kommer det stadig nye utbrudd i mer enn 6 uker. Dersom den enkelte urtikariavable ikke forsvinner før etter 2–3 dager eller lenger, dreier det seg svært ofte om urtikariavaskulitt, som ikke er histaminutløst, men er en type 3 immunbetinget vevsskade.

Diagnostikk

Ved akutt urtikaria utløst av straksallergi, vil gjerne pasienten selv finne årsaken. De fleste tilfeller har imidlertid en ikke-allergisk årsak. Ved en kronisk spontan urtikaria finnes sjeldent årsaken. Fysikalsk urtikaria bør utredes av hudlege.

Behandling

Dersom utløsende årsak kan klarlegges og elimineres, vil pasienten bli bra. For øvrig er standardbehandlingen antihistaminer; primært velges annengenerasjons antihistaminer i dosering høyere enn det man bruker ved allergi (f.eks. loratadin 20–40 mg daglig, cetirizin 20–40 mg daglig). Kortvarig prednisolonkur 30–40 mg x 1 i 5–7 dager kan forsøkes ved kraftig utbrudd. Best effekt av prednisolon sees ved urtikariavaskulitt og ved trykkurtikaria. UVB-behandling kan være effektivt ved flere typer urtikaria. Svært plagsom kronisk spontan urtikaria kan forsøksvis behandles med det IgE-bindende antistofffet omalizumab 150–300 mg s.c. hver 4. uke (spesialistoppgave).

Prognose

Ca. 50 % blir varig kvitt symptomene innen 6 måneder, men noen har stadig utbrudd i flere år.

Legemiddelomtaler og preparater

L9 Cetirizin

L3 Glukokortikoider for systemisk effekt og lokal injeksjon

L9 Histamin H1‑antagonister

L9 Loratadin

L10 Omalizumab

L3 Prednisolon/Prednison