Generelt

Moderat økt albuminuri 30–300 mg/døgn eller albumin-kreatinin-ratio over 3, er første tegn på diabetisk nefropati og vil uten spesifikk intervensjon utvikle seg til manifest diabetisk nyresykdom med proteinuri i > 80 % av tilfellene. Diagnosen krever tilstedeværelse av positive funn i minst to av tre urinprøver. Spesifikk intervensjon vil redusere risikoen.

Forløpet for type 1 og type 2 diabetes er trolig likt, men forekomsten av ikke-diabetisk nyresykdom er høyere ved type 2 diabetes.

Behandling

Dokumentasjonen omfatter fortrinnsvis type 1-diabetikere, men gjelder trolig også ved type 2-diabetes.

• God metabolsk kontroll forebygger utviklingen av moderat økt albuminuri (primærprevensjon) og forsinker videre utvikling av sykdommen (sekundærprevensjon)

• Anti-albuminurisk/nyrebeskyttende behandling. Som ved nefrotisk syndrom er det ønskelig å reduserealbuminuri/proteinuri da det er mye som tyder på at proteinlekkasjen i seg selv er skadelig for nyrene. Målsetningen er å redusere albuminuri til albumin/kreatinin ratio < 3. Førstelinjebehandling er blokade av renin-angiotensin systemer (RAS-blokade, ACE-hemmer eller angiotensin II-reseptorantagonist) og SGLT2-hemmer. SGLT-2 hemmer skal ikke brukes ved type 1 diabetes. Ikke-selektive mineralkortikoid reseptor antagonister og GLP-1 analoger kan gi ytterligere beskyttende effekt og kan brukes til utvalgte pasienter som ikke har hatt tilstrekkelig effekt av førstelinjebehandlingen.

• Blodtrykksbehandling. Blodtrykket bør senkes til under 130/80 mm Hg. RAS-blokade er førstevalg. Hvis det foreligger moderat økt albuminuri eller proteinuri, skal RAS-blokade også forsøkes på normotensive pasienter for å bremse sykdomsutviklingen. Tillegg av slyngediuretika (furosemid eller bumetanid) kan være nødvendig, og alle typer antihypertensiva kan i prinsippet gis i tillegg etter behov.

• Nedsatt proteininntak (< 0,7 g/døgn) som sekundærintervensjon kan hos enkelte diabetikere muligens forsinke utviklingen av nyresykdom men man må ta hensyn til pasientens ernæringsstatus og unngå at pasienten blir underernært.

Generelle tiltak som ved kronisk nyresykdom nedenfor, gjelder også for diabetes med nyresvikt.