Bakgrunn

Gjentatt apné er vanlig hos premature barn, spesielt de som er født svært tidlig, som er immature. Apné krever behandling om de varer mer enn ca. 20 sekunder eller fører til hypoksemi eller bradykardi.

Behandling

Ved apné hos premature må man først utelukke annen sykdom, som for eksempel sepsis, som årsak. 

• Generelle tiltak: Sørg for at barnet ligger godt og har frie luftveier. Pass særlig på at nesen er åpen. Unngå for mye suging i nesen da dette kan øke slimhinneødem. Bruk nasogastrisk sonde først når barnet er stabilt uten apnétendens. 

  Sørg for at barnet har stabil kroppstemperatur. Gi oksygen slik at metning ligger mellom 90 og 94 %.  

• Respirasjonsstøtte: Behandling med CPAP, annen non-invasiv ventilasjon eller nesegrime med varm og fuktet luft (”Heated humidified high flow nasal cannula”, HHHFNC) kan redusere apnéer. Om dette, sammen med generelle tiltak og xantiner ikke er nok, må barnet legges på respirator.  

• Legemidler: Metylxantiner (som koffein, teofyllin og aminofyllin) har blitt brukt for å stimulere pusting og for å redusere apné og konsekvenser av apné. Metylxantiner virker via kompetitiv hemming av adenosinreseptorene. Adenosin hemmer pusting. Xantiner fører da til økt følsomhet for stigende CO₂, mindre sentral pustedemping av hypoksemi, bedre diafragmakontraktilitet og økt muskeltonus i farynks. Koffein kan også være assosiert med et bedre langtidsutkomme. Koffein gitt profylaktisk kan også ha effekt mot postoperativ apné, bradykardi og oksygenmetningsfall hos premature Koffein har mindre bivirkninger og et bredere terapeutisk vindu enn teofyllin og kan gis én gang i døgnet og anbefales derfor. 

  De fleste sentre bruker koffein profylaktisk mot apné til barn født før uke 28. 

  Dosering: Koffeinsitrat gis vanligvis i.v. initialt. Metningsdose 20 mg/kg etterfulgt av vedlikeholdsdose på 5–10 mg/kg per døgn. Samme dose p.o. som i.v. 

  Bivirkninger: Vanligste bivirkninger er takykardi. Dette kan bedres ved reduksjon av dosen. Noen barn kan pga. økt metabolisme vokse noe dårligere. 

  Seponering: Koffein kan seponeres fra uke 32 og 34 dersom barnet er stabilt uten apnéer. Barnet bør observeres for apnéer i inntil en uke etter seponering. 

  Også doxapram (ikke markedsført) har samme respirasjonsstimulerende effekt som xantinene, men må gis som kontinuerlig infusjon, og sikkerheten er dårligere dokumentert. Brukes likevel mye i Nederland bl.a. 

  Koffeinsitrat (Peyona). Se spesiallitteratur. 

Legemiddelomtaler og preparater

L10 Koffein og koffeinsalter