Generelt

I Norge er salmonellose som regel en mild selvbegrensende diarésykdom, men alvorlige tilfeller med bakteriemi forekommer.

Etiologi

Vanligst i Norge: S. enteritidis og S. typhimurium (finnes >2500 serovarianter). Ca 1000/år i Norge, utenlandssmitte 70-80%. Smitte via kontaminerte næringsmidler (kjøtt, egg, melk, grønnsaker), mest via importerte matvarer. Vanligvis høy infeksiøs dose. 

I motsetning til Salmonella typhi og paratyphi, som bare er humant patogene, er salmonellosene zoonoser med reservoar bl.a. hos husdyr (fjørfe, gris og storfe). 

Symptomer

Etter 1/2 til 2 døgns inkubasjonstid oppstår kvalme, vandig og etter hvert slimete avføring, magesmerter og oppkast. Høy feber forekommer, men er ofte forbigående. Obs - _ salmonellainfeksjoner kan gi septikemi med fokale lesjoner i indre organer utenfor GI tractus. Reaktiv artritt kan forekomme som komplikasjon (sjeldent).

Diagnostikk

Påvisning av mikrobe ved PCR (multiplex PCR), dyrking av avføring, ev. blodkulturer.

Behandling

Salmonellaenteritter går ofte spontant over i løpet av noen dager og skal vanligvis ikke behandles med antibakterielle midler. Antibakterielle midler kan forlenge symptomer og indusere bærertilstand ved å påvirke tarmfloraen. Pasienter med immunsvikt, inflammatorisk tarmsykdom, reaktive artritter, proteser/graft, arterieaneurisme eller med særlig alvorlig diaré, ev. med vedvarende feber, bør imidlertid alltid få antibakterielle midler. Ciprofloksacin er empirisk førstevalg. Dersom mistanke om resistens gis empirisk ceftriakson. Alternative midler, dersom påvist følsomhet, inkluderer trimetoprim–sulfametoksazol og azitromycin, eller, hvis parenteral behandling er nødvendig, et 3. generasjons cefalosporin, f eks ceftriakson.

Legemiddelomtaler og preparater

Azitromycin

Cefalosporiner

Ceftriakson

Ciprofloksacin

Fluorokinoloner

Trimetoprim-sulfametoksazol