T1.6.2.1 Vibriobakterier (non-kolera og kolera)

Revidert: 06.12.2023

Publisert: 12.12.2023 

Generelt

Non-kolera vibrio sp. (V. parahaemolyticus vanligst, V. vulnificus). Finnes i temperert sjø- og brakkvann, også i Norge. Smitte ved inntak av kontaminerte matvarer (ikke tilstrekkelig varmebehandlet fisk/skalldyr, især østers, også importerte produkter). Smitteoverføring mulig ved bading i forurenset vann. 

Kolera forårsakes av Vibrio cholerae serotype O1 (to biovarianter: klassisk og E1 Tor biotype) og O139 (Bengal). Reservoar i vann (salt/brakkvann) i tempererte og tropiske strøk, ofte dårlige hygieniske forhold. V. cholerae O1 er endemisk i tropiske områder i Sør-Amerika, Afrika og Asia, mens O139 forekommer i det sørlige og sørøstlige Asia. Kolera er en meget sjelden importsykdom, og i perioden 1977–2022 ble det i Norge meldt kun 15 tilfeller, alle smittet i utlandet. 

Etiologi

V. cholerae og non-kolera vibrio sp. produserer en rekke toksiner som er årsaken til symptomene.

Mistanke om non-kolera vibrio etter inntak av sjømat især østers. Inkubasjonstid 7t–3 dg.

Mistanke om Vibrio cholera etter opphold i endemisk område, inkubasjonstid 2-3 dg. Ved kolera er høy smittedose ofte nødvendig for sykdom, men underernæring og redusert magesyre øker sykdomsrisiko. Inkubasjonstiden er fra timer til noen få døgn. 

Symptomer

De fleste smittede gjennomgår en asymptomatisk infeksjon eller utvikler kun milde symptomer. Ved kolera vil ca. 10 % få voluminøs avføring (opptil 20 l/døgn) med risvannkarakter som raskt kan føre til alvorlig dehydrering, hypovolemisk sjokk, acidose og ev. død.

Diagnostikk

Mistanke om kolera må anføres på remissen til laboratoriet. PCR og spesialdyrkning utføres.

Behandling

  1. Væskebehandling, først intravenøst, senere peroralt, er den viktigste delen av behandlingen. Ringer-acetat med ekstra tilskudd av kalium (se også T23 Hypokalemi). Ved kolera må ofte store mengder infunderes raskt. Så snart som mulig bør en gå over til perorale rehydreringsløsninger, gis ev. via gastrisk tube, i volum på 1,5 ganger den målte diarémengde.

  2. Antibakterielle midler kan forkorte diaréperioden og smittetiden. 

    Non-kolera: Dersom sepsis/septisk sjokk gis empirisk ciprofloksacin + ceftriakson eller doksysyklin + ceftriakson. Dersom alvorlig sykdom hos risikogrupper (immunsvikt og/eller alvorlig ko-morbiditet), men ikke sepsis: ciprofloksacin eller ceftriakson, ev. doksysyklin. Behandlingstid 3-5 dg. 

    Kolera: Førstevalg er doksysyklin 300 mg som engangsdose. Resistens er påvist, spesielt i India og Øst Afrika. Alternativer er ciprofloksacin 1000 mg eller azitromycin 1000 mg som engangsdose. kan forkorte diaréperioden og smittetiden. 

Profylakse

Koleraprofylakse anbefales bare i spesielle epidemiske situasjoner. Den perorale koleravaksinen består av inaktiverte kolerabakterier og koleratoksinets B-subenhet og gir en beskyttende effekt på ca. 85 % de første 6 månedene. Vaksinen gir ingen beskyttelse mot serogruppe O139. Det viktigste forebyggende tiltaket mot kolera er imidlertid drikkevannshygienen.

Juridiske aspekter

I henhold til Smittevernloven er kolera en allmennfarlig smittsom sykdom, og all undersøkelse og behandling skal være gratis for pasienten (§ 6); jfr. Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften) § 4.

Legemiddelomtaler og preparater

Azitromycin

Ciprofloksacin

Doksysyklin

Elektrolyttkonsentrater

Elektrolyttløsninger

Kolera og toksinbetinget Escherichia coli diarévaksine 

Tetrasykliner og glycylsykliner