Egenskaper

Virkningsmekanisme: Ikke fullt klarlagt. Terapeutisk effekt kan skyldes en kombinasjon av partiell agonistaktivitet på D₃-, D₂- og 5‑HT_1A-reseptorer, og antagonistaktivitet på 5‑HT_2B-, 5‑HT_2A- og H₁-reseptorer. Kariprazin har lav affinitet til 5‑HT_2C-reseptorer og α1-reseptorer. Kariprazin har ingen målbar affinitet til kolinerge muskarinreseptorer. De to viktigste metabolittene, desmetylkariprazin (DCAR) og didesmetylkariprazin (DDCAR) har tilsvarende reseptorbinding og funksjonell aktivitetsprofil som modersubstansen in vitro.

Indikasjoner

Schizofreni hos voksne.

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Nevrologiske: Akatisi, parkinsonisme. 

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, forstoppelse, oppkast. Hjerte/kar: Takyarytmi, hypertensjon. Lever/galle: Økning i leverenzymer. Muskel-skjelettsystemet: Forhøyet nivå av CK i blodet. Nevrologiske: Sedasjon, svimmelhet, dystoni, andre ekstrapyramidale lidelser og unormale bevegelsesforstyrrelser. Psykiske: Søvnforstyrrelser, angst. Stoffskifte/ernæring: Vektøkning, nedsatt appetitt, økt appetitt, dyslipidemi. Øye: Tåkesyn. Øvrige: Fatigue. 

Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Anemi, eosinofili. Endokrine: Redusert TSH. Gastrointestinale: Gastroøsofageal reflukssykdom. Hjerte/kar: Ledningsforstyrrelser i hjertet, bradyarytmi, QT-forlengelse, unormal T-bølge, hypotensjon. Hud: Kløe, utslett. Lever/galle: Forhøyet bilirubin i blodet. Luftveier: Hikke. Nevrologiske: Letargi, dysestesi, dyskinesi, tardiv dyskinesi. Nyre/urinveier: Dysuri, pollakisuri. Psykiske: Selvmordsrelatert atferd, delirium, depresjon, nedsatt libido, økt libido, erektil dysfunksjon. Stoffskifte/ernæring: Unormalt natriumnivå i blodet, forhøyet blodsukker, diabetes mellitus. Øre: Vertigo. Øye: Øyeirritasjon, økt intraokulært trykk, akkommodasjonsforstyrrelser, redusert skarpsyn. Øvrige: Tørste. 

Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Nøytropeni. Endokrine: Hypotyreoidisme. Gastrointestinale: Dysfagi. Immunsystemet: Hypersensitivitet. Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse. Nevrologiske: Anfall/kramper, amnesi, afasi. Øye: Fotofobi, katarakt. Ukjent frekvens: Kjønnsorganer/bryst: Neonatalt legemiddelabstinenssyndrom. Lever/galle: Toksisk hepatitt. Nevrologiske: Malignt nevroleptikasyndrom.

Farmakokinetikk

Absorpsjon: T_max 3-8 timer. Proteinbinding: 96-97%. Fordeling: Distribusjonsvolum 916 liter. Halveringstid: Effektiv (funksjonell) t1/2 er ~2 dager for kariprazin og DCAR, 8 dager for DDCAR og ~1 uke for samlet kariprazin (sum medikament og metabolitter). Metabolisme: Kariprazin metaboliseres av CYP3A4 og i mindre grad av CYP2D6. Utskillelse: 1,2% i urin og 3,7% i feces.

Dosering og administrasjon

Anbefalt startdose er 1,5 mg 1 gang daglig. Deretter kan dosen økes langsomt i trinn på 1,5 mg til maks. dose på 6 mg/dag, etter behov. Laveste effektive dose skal opprettholdes, ut fra behandlende leges kliniske skjønn. Pga. lang t_1/2 for kariprazin og aktive metabolitter, vil doseendringer ikke reflekteres fullt ut i plasma på flere uker. Pasienten bør overvåkes for bivirkninger og behandlingsrespons i flere uker etter behandlingsoppstart og etter hver doseendring.

Administrering: Tas 1 gang daglig til samme tid. Tas med eller uten mat.

For overgang fra/til andre antipsykotika til/fra kariprazin, samt spesielle pasientgrupper: Se SPC.

Forsiktighetsregler

Selvmordstanker og -atferd: Psykotiske lidelser er forbundet med suicidalitet (selvmordstanker, selvmordsforsøk og gjennomført selvmord), og er vanligst rapportert tidlig etter initiering eller bytte av antipsykotisk behandling. Høyrisikopasienter bør overvåkes nøye. Akatisi/rastløshet: Kariprazin kan gi akatisi og rastløshet, og bør brukes med forsiktighet til pasienter disponert for, eller som allerede viser akatisisymptomer. Akatisi utvikles tidlig i behandlingen og nøye overvåkning i første behandlingsfase er derfor viktig. Forebygging inkluderer langsom opptitrering, og behandlende tiltak inkluderer lett nedtitrering av kariprazin eller legemidler mot ekstrapyramidale symptomer. Dosen kan justeres, basert på individuell respons og tolerabilitet. Tardive dyskinesier: Kan utvikles ved behandling med antipsykotika. Ved tegn og symptomer på tardive dyskinesier, skal seponering vurderes. Parkinsons sykdom: Antipsykotika kan forverre underliggende Parkinsons sykdom og forverre symptomene. Legen bør vurdere nytte-risiko ved forskrivning av kariprazin til Parkinsons-pasienter. Okulære symptomer/katarakt: Uklar linse/katarakt er observert hos hund i prekliniske studier. Kausalitet mellom linseforandringer/katarakt sett i humanstudier og bruk av kariprazin er ikke fastslått. Pasienter som utvikler symptomer potensielt relatert til katarakt bør likevel rådes til oftalmologisk undersøkelse og revurderes for videre behandling. Malignt nevroleptikasyndrom (MNS): Er rapportert i forbindelse med antipsykotisk behandling. Kliniske manifestasjoner er hyperpyreksi, muskelrigiditet, forhøyede serumkreatinfosfokinasenivåer, endret mental status og tegn på autonom ustabilitet (uregelmessig puls eller ustabilt blodtrykk, takykardi, diaforese og hjertearytmi). Ytterligere tegn kan omfatte myoglobinuri (rabdomyolyse) og akutt nyresvikt. Kariprazin skal seponeres umiddelbart ved utvikling av tegn og symptomer på MNS, eller ved uforklarlig høy feber uten ytterligere kliniske MNS-manifestasjoner. Anfall og kramper: Skal brukes med forsiktighet ved tidligere anfall eller tilstander som potensielt senker krampeterskelen. Eldre med demens: Ikke studert hos pasienter med demens, og anbefales ikke pga. økt risiko for dødelighet. Risiko for cerebrovaskulær hendelse (CVA): Studier med demenspasienter har for visse atypiske antipsykotika vist ca. 3 × høyere risiko for CVA. Økt risiko kan ikke utelukkes for andre antipsykotika eller andre pasientgrupper. Kariprazin bør brukes med forsiktighet til pasienter med risikofaktorer for slag. Blodtrykksendringer: Kan gi både ortostatisk hypotensjon og hypertensjon. Kariprazin bør brukes med forsiktighet ved kjent kardiovaskulær sykdom som predisponerer for blodtrykksendringer, og blodtrykket bør overvåkes. EKG-endringer: QT-forlengelse kan sees ved behandling med antipsykotika. Kariprazin bør brukes med forsiktighet ved kjent kardiovaskulær sykdom, QT-forlengelse i familien eller ved behandling med legemidler som kan gi QT-forlengelse. Venøs tromboembolisme (VTE): Tilfeller av VTE er rapportert ved bruk av antipsykotika. Pasienter som behandles med antipsykotika har ofte ervervede risikofaktorer for VTE, og alle mulige risikofaktorer for VTE bør identifiseres før og under behandling med kariprazin, og forebyggende tiltak iverksettes. Hyperglykemi og diabetes mellitus: Serumnivået av glukose bør overvåkes hos diabetikere og pasienter med risikofaktorer for diabetes mellitus (f.eks. overvekt, diabetes i familien), og som behandles med atypiske antipsykotika. Glukoserelaterte bivirkninger er rapportert. Vektendringer: Signifikant vektøkning er observert, og pasientens vekt bør overvåkes regelmessig. Hjelpestoffer: Kapsler 3 mg, 4,5 mg og 6 mg inneholder allurarød AC (E 129) som kan gi allergiske reaksjoner.

For ytterligere informasjon, se SPC.

Overdosering

Se G12 .

Symptomer: Utilsiktet akutt overdosering (48 mg/dag) er rapportert hos én pasient. Pasienten opplevde ortostatisk hypotensjon og sedasjon, og ble fullstendig restituert samme dag. Behandling: Støttende, inkl. opprettholdelse av frie luftveier, oksygenering og ventilasjon samt symptomatisk behandling. Kardiovaskulær overvåkning bør igangsettes umiddelbart, inkl. kontinuerlig EKG-overvåkning med tanke på arytmier. Ved alvorlige ekstapyramidale symptomer bør antikolinergt legemiddel administreres. Kariprazin har høy plasmaproteinbinding, og det er lite sannsynlig at hemodialyse er nyttig i behandling av overdosering. Nøye medisinsk oppfølging og overvåkning bør fortsette inntil pasienten er restituert.

Interaksjoner

Se utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner N05AX14.

Graviditet, amming

Graviditet: Ingen eller begrenset mengde data fra bruk til gravide. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet, inkl. misdannelser hos rotte. Anbefales ikke under graviditet. Fertile kvinner skal bruke effektiv prevensjon under behandling og i minst 10 uker etter avsluttet behandling. Risiko for bivirkninger (inkl. ekstrapyramidale symptomer og/eller abstinenssymptomer som kan variere mht. alvorlighetsgrad og varighet) etter fødselen hos nyfødte eksponert for antipsykotika (inkl. kariprazin) i løpet av 3. trimester. Uro, hypertoni, hypotoni, tremor, somnolens, åndenød eller problemer med å suge er rapportert. Komplikasjonene varierer i alvorlighetsgrad. I noen tilfeller er symptomene selvbegrensende, i andre tilfeller kan behandling ved intensivavdeling og forlenget sykehusopphold være nødvendig. Nyfødte må derfor overvåkes nøye.

Amming: Ukjent om kariprazin og dets viktigste aktive metabolitter utskilles i morsmelk hos mennesker. Utskilles i melk til diegivende rotter. Risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes, og amming bør derfor opphøre under behandlingen. 

Fertilitet: Ikke vurdert. I rottestudier er lavere fertilitet og befruktningsindeks observert hos hunndyr.

Kontraindikasjoner

Samtidig administrering av sterke eller moderate CYP3A4-hemmere eller CYP3A4-induktorer. Overfølsomhet overfor virkestoff eller hjelpestoff.

Kontroll og oppfølging

Pga. lang t_1/2 for kariprazin og aktive metabolitter, vil doseendringer ikke reflekteres fullt ut i plasma på flere uker. Pasienten bør overvåkes for bivirkninger og behandlingsrespons i flere uker etter behandlingsoppstart og etter hver doseendring. 

Måling av kariprazin i serum er tilgjengelig ved flere laboratorier i Norge.

Kilder

Antipsykotika ….

Kariprazin SPC