Egenskaper

Se L23 Tabell 19 Glukoseløsninger. Glukoseløsninger kan tilsettes hurtigvirkende insulin; 1 E insulin fører til metabolisering av 3–5 g glukose. Tilsetning av opptil henholdsvis 35 og 70 E insulin per 1000 ml i glukose 100 mg/ml og 200 mg/ml vil være nødvendig til pasienter uten endogent insulin. Insulin adsorberes i varierende grad til glass og plast. Når glukosetilførselen eller insulindosen endres, bør blodglukose kontrolleres hyppigere. Det ønskede blodsukkernivå hos intensivpasienter er 6–10 mmol/l, for å redusere faren for farlige hypoglykemiepisoder. Glukose 50 mg/ml er isoton, gir 200 kcal (840 kJ)/1000 ml, brukes som parenteral væsketilførsel for å tilføre fritt vann og som basisvæske for elektrolyttkonsentrater og legemiddelinfusjoner.

Indikasjoner

1. Glukose 100–500 mg/ml: Energitilførsel og behandling av alvorlig hypoglykemi.

2. Glukose 50 mg/ml: Behov for parenteralt vann uten samtidig elektrolyttilførsel. Til bruk ved tilførsel av parenterale legemidler.

Dosering og administrasjon

Basalt døgnbehov, se T23 Tabell 6 Basalt døgnbehov (voksne) og T23 Tabell 7 Normalbehov for glukose, protein, fett, energi, elektrolytter, sporelementer og vitaminer per kg per døgn (barn).

1. Voksne: Minimumsdose: 2–3 g/kg kroppsvekt/døgn. Det bør ikke tilføres mer enn 5 g/kg kroppsvekt/døgn uten nøye kontroll av blodglukose. Veiledende maksimal infusjonshastighet: 0,5 g/kg kroppsvekt/time. Infusjonshastigheten bør være betydelig lavere ved nevroendokrin stressrespons med tendens til hyperglykemi (ved alvorlige infeksjoner og postoperativt).

2. Barn/spedbarn: Minimumsdose: 8 g/kg/døgn hos spedbarn. Maksimaldose hos barn: 18 g/kg kroppsvekt/døgn etter opptrapping og kontroll av blodglukose og uringlukose. Veiledende maksimal infusjonshastighet: 0,8 g/kg kroppsvekt/time.

Bivirkninger

Hyperglykemi, hypoglykemi, fettlever. Osmotisk diurese og dehydrering ved overdosering. Tromboflebitt ved langvarig infusjon av hyperosmolale glukoseløsninger (≥ 100 mg/ml) via perifere vener.