Generelt:
Radiologisk diagnostikk har hatt en enorm utvikling de senere år. Utvikling innen elektronikk og datakraft/software har forbedret de eldre billeddannende teknikker, og nyutvikling har gitt nye diagnostiske muligheter. I tillegg er den radiologiske avdeling blitt filmløs, samtlige radiologiske prosedyrer/undersøkelser kan i dag digitaliseres. Utvikling innen telemedisin og teleradiologi har satt sitt preg på de fleste avdelinger. Transport av røntgenbilder over nett skjer raskt og effektivt og muliggjør ekspertvurderinger/«second opinion» umiddelbart etter at en undersøkelse på pasient er gjort på annet sykehus. Digitaliseringen av røntgenavdelingene bidrar også til at klinikerne kan få tilgang til røntgenbilder på sin egen PC.
Radiologiske avdelinger har gjennom intervensjonsradiologien fått nye, terapeutiske oppgaver. Utvikling av nye katetre, ledere, ballonger, metallstrømper (stenter), emboliseringsmateriell og farmaka har utvidet radiologens arbeidsområde. Henvisende lege må i større grad enn tidligere konsultere radiologen om den diagnostiske og terapeutiske verdi, og om risiko for bivirkninger og komplikasjoner ved ulike undersøkelser/prosedyrer. Radiologen har imidlertid ansvaret for undersøkelsen/behandlingen. Henvisende lege/radiolog må gjøre pasienten oppmerksom på hensikten med undersøkelsen/behandlingen, og hvilket ubehag/risiko den kan medføre. Henvisende lege bør også være oppmerksom på at i henhold til Statens strålevern og EU-direktiv (47/97), skal metoder uten ioniserende stråling (ultralyd, MR) foretrekkes hvis jevnbyrdige resultater kan oppnås.
Ved mange røntgen- og MR-undersøkelser vil man ta i bruk kontrastmidler. Disse brukes for å forandre vevenes eller kroppsvæskenes egenskaper i forhold til billeddiagnostisk apparatur. Kontrastmidlene forandrer attenuasjon-, signal‑ og støyforholdet slik at man kan fremstille, fremheve eller avdempe enkelte strukturer i forhold til det bildet teknikken ellers ville ha gitt. I tillegg til det morfologiske, ønsker man ofte funksjonelle aspekter fremstilt, f.eks. fokal gjennomblødning, vev eller organers kontrastoppladning/kontrastutskillelse, motilitet, passasjehindere etc. Henvisende lege
må gjøre radiologisk avdeling oppmerksom på kjent allergi eller tidligere reaksjon på kontrastmidler, astma eller alvorlig hjertesvikt, likeså diabetes, alvorlig nyresykdom eller myelomatose. Se
L24.1 Røntgenkontrastmidler.